Hva er poenget med å framføre den sosialistiske tradisjon atter en gang? Faner og flagg og musikk og heisa, møte venner og diskutere lønnstrinn og karrieremuligheter. Og hvordan vi best beskytter våre privilegier. For har ikke markedsliberalismen allikevel noe for seg? I hvert fall nesten. I litt kontrollerte former. Sånn som new public management – en mulighet til å fordele oppdrag og eierskap etter kompis-prinsippet. Evt. a la meetoo. Men hvor er Berlusconi når vi trenger ham? Vi savner hans gjestmilde avledningsmanøvrer. Kamerat-orgiene for de store gutta. For Donald og Vladimir. Som i hvert fall er enige om at Ayn Rand var en sabla god forfatter. Hvordan feiret egentlig Ayn Rand 1. mai? Glem det! Nå er det marsipanbløtkake som gjelder. Før vi går over til laks og eggerøre og resten av 1. mai-frokosten. Var det ikke noen som hadde med seg hjemmelaget sylte? Og musserende!
Torggata Blad gir med dette sin uforbeholdne støtte til Elitepartiet De Smarte!
