Kaos har tatt over for orden, men kan vi finne en vei ut av kaoset?
Mest likte
Bøker
En tittel kan skremme, og får Kjetil Rolness til å hoppe i kontorstolen så han må knastre lynraskt ned fnys etter fnys på sin egen facebookside 27. oktober etter å ha lest Erlend Loes positive anmeldelse i Aftenposten av Pauline Harmange. Hun har noe å si. Og hun sier det ganske tydelig, og noen ganger nydelig.
Enhver bokutgivelse skulle hatt sin egen Ralph Zurmély, for hvem hadde vel kjent til Harmanges essay utenfor Frankrike om det ikke hadde vært for denne franske byråkratens fordømmende pekefinger?
Pauline Harmange slår i sitt essay et slag for misandrien (les: «mannehatet»), og argumenterer for at det for kvinner kan være både sunt og frigjørende å anerkjenne sin egen forakt for menn.
I Norge i dag hersker det en forestilling om at psykoterapi – i motsetning til medikamentell behandling – er fullstendig bivirkningsfri.
En pedagogisk og ikke alt for dyster inngangsport til stordata- og KI-feltet som kan gi leseren en smule fotfeste før man evt. gir seg i kast med mer dystopiske utgivelser.
Ett år før Karin Boye skulle forlate dette jordlivet, skrev hun den dystopiske romanen Kallocain, som handler om et sannhetsserum.
For de som har kapasitet til å ta inn over seg en feministisk brannfakkel uten å snuble i tittelen, presenterer vi her en fullstendig og velordnet oversikt over for- og etterdønniger av essayutgivelsen.
Hvem driver teknologien framover?
Hvem gav oss 8 mm, VHS, Bluetooth og VR?
En svært velskrevet, klok og hjerteskjærende selvbiografi som dessuten ender godt. Men, som forfatteren påpeker, er det ingen selvfølgelighet at det skulle ende slik.
Erlend Loe leser Harmanges essay på fransk og undrer seg over om boken vil bli oversatt til norsk.
Roar Høstaker er professor i sosiologi og arbeider på ein genealogi av posthumanismen. Her ser han nærmare på den delen av kunstig intelligens som er kalla maskinlæring, eller læringsalgoritmar.