For de som har kapasitet til å ta inn over seg en feministisk brannfakkel uten å snuble i tittelen, presenterer vi her en fullstendig og velordnet oversikt over for- og etterdønniger av essayutgivelsen.
Mest likte
Bøker
En tittel kan skremme, og får Kjetil Rolness til å hoppe i kontorstolen så han må knastre lynraskt ned fnys etter fnys på sin egen facebookside 27. oktober etter å ha lest Erlend Loes positive anmeldelse i Aftenposten av Pauline Harmange. Hun har noe å si. Og hun sier det ganske tydelig, og noen ganger nydelig.
Erlend Loe leser Harmanges essay på fransk og undrer seg over om boken vil bli oversatt til norsk.
Hanne Herrman deler noen tanker om tittelen, oversettelsen og om hvordan essayet bærer karakter av å være et kampskrift.
Enhver bokutgivelse skulle hatt sin egen Ralph Zurmély, for hvem hadde vel kjent til Harmanges essay utenfor Frankrike om det ikke hadde vært for denne franske byråkratens fordømmende pekefinger?
En svært velskrevet, klok og hjerteskjærende selvbiografi som dessuten ender godt. Men, som forfatteren påpeker, er det ingen selvfølgelighet at det skulle ende slik.
En pedagogisk og ikke alt for dyster inngangsport til stordata- og KI-feltet som kan gi leseren en smule fotfeste før man evt. gir seg i kast med mer dystopiske utgivelser.
Pauline Harmange slår i sitt essay et slag for misandrien (les: «mannehatet»), og argumenterer for at det for kvinner kan være både sunt og frigjørende å anerkjenne sin egen forakt for menn.
Hvem driver teknologien framover?
Hvem gav oss 8 mm, VHS, Bluetooth og VR?
I Norge i dag hersker det en forestilling om at psykoterapi – i motsetning til medikamentell behandling – er fullstendig bivirkningsfri.
Roar Høstaker er professor i sosiologi og arbeider på ein genealogi av posthumanismen. Her ser han nærmare på den delen av kunstig intelligens som er kalla maskinlæring, eller læringsalgoritmar.
På sporet av kunst og politikk – et essay om noen tegneserier av Mazen Kerbaj Jeg kom over libaneseren Mazen...
