Tekst: Thale Husemoen
Oppgang 1, 1. etg.
Lars Fredrik varmet opp Toro Baligryte: Strømmen hadde forsvunnet tidligere den dagen og hele hovedstaden hadde blitt mørklagt, og nå viste det seg at borettslagets hoved-Get-boks, hadde kortslutta. Og da Lars Fredrik fant ut DET foran TV’en, etter at han hadde benka seg til, klar for dagens viktigste riuale, merket han at magen hans knøt seg for hver munnfull han svelget. Get-mannen hadde kommet og var nedi kjeller’n for å fikse signaler for hele oppgangen, men salt-og-pepper-skjermen forsvant ikke. Lars Fredrik fortsatte å nistirre på skjermen til maten ble kald, da det plutselig kom levende bilder på med masse lyd, og nyheten om at alle i guttebandet Donkey boy hadde fått barn, åtte barn til sammen. Da skrudde Lars Fredrik av TV’en og hev resten av middagen i søplaen.
Oppgang 2, 2. etg.
Vera syntes det var rart at det var i lys i taket, men ikke bilde på skjermen, da hun skrudde på sin førtitommer, til fire tusen kroner. Hun skrudde på radioen og kulturkanalen p2, la seg på sofaen og begynte å lese i den kritikerroste boka Mi brilliante venninne. Etter to og en halv side, sovnet hun. Oppskrytt er ikke oppskrytt hvis den duger som valium, tenkte hun. Vil du være mi brilliante venninne? Ja, slik forsvant Vera inn i søvnen og våknet til skjæreskvalder tidlig om morgenen dagen etter.
Oppgang 3, 1. etg.
Petrine på nitti, som bodde i første, ringte på døra til sin yngre nabo over gangen på 43, en relativt høy og blond singel kvinne med en mellomschnauzer. Petrine var litt desperat i blikket: ”Er din TV uten signal, også? Jeg får jo ikke sett Derrick, jeg følger jo med på det.” Kvinnen på 43 sa at hun skulle sjekke sitt eget signal. Deretter lukket hun døra og glemte bort hele dama. Da kvinnen på 43 selv skrudde på skjermen for å se spørreprogrammet Brille senere på kvelden, var kontakten helt topp.
Oppgang 3, 2. etg.
Ida kom hverken inn på nettbrettet sitt eller på SMART TV’en. Det hjalp ikke med SmartPhone. Å sjekke nyheter på Dagbladet og NRK sine nettsteder på telefonen er IKKE det samme som å se på Nyhetskanalen. Hun gikk frenetisk over gulvet så lyden forplantet seg i betongen så det rista i lypæra i taket til Petrine på nitti i 1. etg. mens hun prøvde å ringe moren, som førøvrig bodde i en annen by. Etter syvende forsøk uten hell, raste hun ut døra for å kjøpe mer røyk.
Oppgang 5, 5. etg.
Per, som allerede hadde spist middag, fortsatte på sin andre øl da skjermen hans kun bare viste skurr, som han kalte det inni hodet sitt. Ingen nyheter. Ingen debatter. Ingen ting. Per elsker debatter. Da gikk han ut. På nærpuben. Sist gang han hadde gjort det, hadde det vært i forbindelse med en brannutvikling, dvs. noen i oppgangen hadde glemt en pizza i ovnen. Da hadde det stinka surt i mange dager.
Oppgang 6, 4. etg.
Men Merethe med H i fjerde etg. med tynt, eselgrått hår og smale, sorte øyebryn begynte så smått å synge salmer når hun ikke fikk bildesignal inn på sin gamle TV. Hun kunne dem alle sammen, alle salmene fra barndommen. Ingen er så trygg i fare. Nærmere deg min Gud. Men på 3. verset av Deilig er jorden, begynte hun å gråte – da kom TV’en på. Halleluja!
