Frykter du at vi står foran en blodig borgerkrig? Da burde du lese boken “Den danske borgerkrig 2018 – 24” av Kaspar Colling Nielsen. Romanen som opprinnelig ble publisert på dansk i 2013, er nå oversatt til norsk av Kyrre Andreassen.
Tekst: Madhill Bokomslag: Andreas Kjærgaard
Den vestlige verden har lenge høstet fruktene av økt produktivitet, globalisering og ny teknologi. Både livskvalitet og forventet levealder har økt i takt med utviklingen, men hvor lenge kan dette fortsette?
Dette er noen av spørsmålene denne provoserende «trippen» av en bok mislykket prøver å besvare på en absurd måte.
Vi blir tidlig i boken kastet ut i et samfunn på randen av det totale sammenbrudd. I kjølvannet av finanskrisen i 2008 har et nytt altoppslukende boligkrakk ytterligere forsterket forskjellene mellom rik og fattig. Vanlige folk blir enten kastet på gata eller sitter fanget i egne boliger med lån til langt over pipa.
Politikere og bankfolk blir raskt utpekt som hovedårsaken og medsammensvorne til kollapsen og folket raser igjen mot eliten.
De sosioøkonomiske drivkreftene som har forårsaket borgerkrigen er kanskje ikke spesielt overbevisende, men det er heller sannsynligvis ikke grunnen til at Colling Nielsen har skrevet boken. Boken handler mer om menneskets iboende besettelse av makt, vold og sex enn om den perfekte stormen som leder frem til borgerkrigen. Nemlig en gjeldstynget befolkning, økende økonomiske forskjeller, problematisk innvandring og en aldrende befolkning som til syvende og siste fører til velferdsstatens kollaps og en revolusjonær klassekamp.
Boken skildrer et skremmende aktuelt bilde av en vestlig verden fylt til randen av politikerforakt, i det den blir akterutseilt av en ung og dynamisk befolkning fra våre tidligere handelspartnere. Hvorfor tror du nyrike kinesere kjøper opp store deler av Danmark og Europa? I hvert fall ikke for å bevare kristne europeiske tradisjoner.
For å hjelpe oss med å forstå hvordan det ellers så idylliske og velstående landet har havnet i en slik situasjon bruker forfatteren en hovedperson på intet mindre enn 475 år.
Takket være et stamcelleprogram («programmet») kan han, sammen med sin kjære hund, reflektere over fragmenter av et mildt sagt langt og opplevelsesrikt liv. Det er disse fragmentene som gir leseren innblikk i en verden preget av sosial oppløsning og stadig større forskjeller.
Her møter du alt fra øko-hippier bevæpnet med automatgevær, dyrehatende bønder og en overklasse med evig liv til snakkende drapsdømte bjørner i forvaring og selvreflekterende tomater.
Til tross for disse fascinerende «karakterene» er bokens gjennomgående og underliggende tema på mange måter forfallets anatomi – “en diskret stank av ingenting”. Alt sett gjennom øynene og tankene til ulike “individer” i absurde situasjoner.
Bokens svarte tragikomiske satire er til tider uhyre underholdende, hvor du som leser blir sittende å humre over scener som ellers ville ha skapt et kvalmende ubehag.
At mange sammenligner forfatteren med Michel Houellebecq er forståelig. Vi blir bombardert med selvrefleksjoner over meningen med livet, døden og kjærligheten. Alt sammen flettet inn i anekdoter fra et samfunn vi kjenner oss alt for godt igjen i.
Etter å ha lest denne boken kan ingen rope “Vive la revolution” uten å få bismak i munnen.
