Punk i Oslo

Punken har gjennom mer enn tre tiår vist seg forbausende overlevelsesdyktig som fast innslag i hovedstadens kulturliv, og står i 2018 sterkere enn noensinne.

Tekst: Harald Lange Foto: Åse Karlsen

Punken har gjennom mer enn tre tiår vist seg forbausende overlevelsesdyktig som fast innslag i hovedstadens kulturliv, og står i 2018 sterkere enn noensinne. Oslo-punken holdes høyt i kurs og følges av kjennere og entusiaster over hele verden, og band fra den aktive punk-scena i Oslo turnerer internasjonalt på jevn basis. Ikke dårlig for en musikkscene som helt og holdent er bært fram av overbeviste aktivisters entusiasme og daglige arbeid. For det er entusiastene, sliterne og aktivistene som har holdt denne kulturen i hevd og drevet den fram. Musikerne, artistene, konsertarrangørene, lydteknikerne, plateprodusentene, distribusjonsagentene og fanzine-mekkerne. Oslo-scena ble skapt på dugnad av ungdommer som var på kant med samfunnet.

Konsertforeningen «Naar de døde vaagner», ledet av Ote Kippersund og Gunnar Nuven, var i noen år på 80-tallet så å si de eneste i sitt felt med sine hyppige konsertarrangementer på Blitz , hvor utøverne av den nye uhørte formen framførte sitt banebrytende materiale for en sterkt begrenset menighet av frelste pønkere. I årene 1982-1984 spilte legendariske band som Siste Dagers Helvete, Konstant Anfall, Blindt Hat, Svart Framtid, Barn av Regnbuen, Bannlyst etc for ca 30- 40 frammøtte. Punk var ikke lenger det «store, nye» som alle måtte ha en beta av, punken hadde blitt en arena for en bevegelse av ungdom som var i varierende grad fremmedgjort av utviklingen og på kant med samfunnet og systemet. Punken ble en kanal og en arena for en ny, radikal ungdomskultur som utover 80- og 90-tallet skulle vokse eksponentielt og bli en kultur- og samfunnsbærende kraft med en innflytelse langt utover hva man kunne forventet tilbake i 1983. Historien om denne scenens utvikling er fortsatt mangelfullt presentert, og scenens selvforståelse har en form av muntlige overleveringer med mytiske over- og undertoner.

Det er imidlertid påfallende hvor store likheter det er mellom den lokale punkens pionertid og dagens situasjon, tross tiårene som skiller. Fortsatt er det ildsjeler og entusiaster som utgjør drivkreftene. Dagens aktører har mye til felles med pionerene og det er fortsatt mye av den samme motivasjonen som driver folk til å holde på med dette. Fortsatt blir man offentlig belønnet med utestengelse og mistenkeliggjøring dersom man åpent flagger sin tilhørighet til denne musikk- og kulturformen, men friheten og gleden man finner i dette er fortsatt nok til mer enn nok å oppveie all negativitet og motgang.

Oslos punkscene består i dag av et vell av aktører i alle aldre mellom 13 og 73, og musikkformen utvikles og utøves av flere generasjoner med aktive musikere og artister. Aktivitets- og kvalitetsnivået er høyt, og det er faktisk en seriøs terskel å overstige for unge uprøvde band som skal ut og debutere på denne scenen. Nye unge band dukker likevel opp og gjør seg bemerket i fleng.

I motsetning til på 80-tallet, da Blitz lenge var den eneste offentlige scenen for punk-konserter, har dagens punkere et godt utvalg av scener å vise seg fram på. Blitz er fortsatt en bastion, og har i likhet med Barrikaden en egen konsertklubb tilknyttet. Andre scener av betydning er Enga Musikkpub på Vålerenga, no53 i Gamlebyen, Revolver/Goon Bar og Last Train i sentrum. Det er også en generelt større åpenhet for musikkform og publikum enn det som var tilfelle på 80-tallet. Selv om det også i dag er puber, som f.eks. Fiasco, som booker alt unntatt punk, og spesielt ikke gatepønk-sjefene Dømt og Bauges Barn.

Punkens store internasjonale navn trekker i dag fulle hus i hovedstadens storscener, og det å gå på Iggy&the stooges på Sentrum scene, eller Green Day i Spektrum, ligger veldig langt vekk fra den originale opplevelsen av punk som de marginalisertes og fremmedgjortes egen musikk. Den opplevelsen finner du mer igjen av i kjellerlokalene til Barrikaden eller det trange øvingsstudioet til Endless Tinnitus Studio mens det beste bandet du aldri har hørt om før stimulerer alle dine nerver og sensibiliteter med den råeste tolkninga av hardcore punk du til dags dato har hørt.

Oslos punkscene er i dag bredt og mangfoldig sammensatt med en stor variasjon i form, innhold og uttrykk. I den hissigste enden bråker Negativ, Svartepeeng, Strukturell Vold, Urbanoia og Purple-X, på popfløyen sjarmerer Pappasaft, Norsk Råkk og Alle Gode ting. Innimellom glimrer godbiter som Intetskjønn, Modern Love, Riots, Dømt, Hysj! , Pay to Breathe og Dark Times, og bakom kverner gamlingene i Anti-Social Rejects, Knuste Ruter, bøyenbeng, CockroachClan og Danger!Man jevnt og trutt videre. Skjønt, de sistnevnte har en pause mens batterist Tangen pleier sin vonde trommis-albue.

Punkscena i Oslo står sterkt nok til f eks å fylle påsken med et punk-alternativ til Inferno, i form av konserter på flere scener over flere dager, medvirkende såvel lokale som internasjonale navn.

Aktuelle punk-eventer i kommende sesong:

Blitz’ 36-årsfest, 27., 28. og 30.april. Bl.a. Total Chaos kommer på besøk

Svart Samtids punk-kaos på Blitz 10. mai. New York-bandet Haram og malayiske(!) Appäratus får lokal support fra Urbanoia og Purple-X

Millions of Dead*Cops på Blitz 13. juli

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: