Barn bor – barn gror

Det eneste gårdsrommet i oslo med egen ballbinge – løste en stor konflikt mellom innvandrerbarn i gården og eldre etniske norske – ballspill mot vegger og vinduer nederst i gården gav opprinnelig ekstremt mye støy.

Tekst og foto: Frode Svane

”Vi vil ha fred og ro i gårdsrommet! Vi vil at det ikke skal være farlig å oppholde seg her!” (Voksen mannlig leietaker.) ”Det var et sinnsykt kaos her. Det var narkomane, det var alkoholikere, og det var folk som laget bråk fra tolv på dagen til fem om morgenen. Det var knivstikking, det var slåssing, det var masseslagsmål, det var folk som åpenbart solgte dop og det var sprøyter overalt.” (Voksen kvinnelig leietaker.) ”Det har vært veldig ille her. Jeg har sett ting i gården som jeg egentlig ikke burde ha sett. Nå har det blitt mye bedre og det liker jeg.” (Jente, 12 år, framstående representant for barne- og ungdomsgruppa.)

En kommunal leiegård i Bydel Sagene, Boligbygg, 166 leiligheter. De aller fleste små, trange leiligheter på ca. 50 kvm. Trange for barnefamilier med mange små barn. Omtrent ingen muligheter for å få en større leilighet i samme gården. 70 barn. Gårdsrommet blir viktig. Det er mye grønt her og store plener. Men barna får ikke lov til å gå ut av foreldrene fordi det er for farlig! Gjenger av alkoholikere og dopmisbrukere sitter og bråker og sloss på det som skal være barnas lekeplass. De har etablert eget herretoalett og dametoalett i buskene 5 meter fra sandkassa. Her urinerer de og driter!

Det ligger sprøyter i buskene. Ambulanser og politi rykker inn ved slagsmål og knivstikking. Nordmenn, alkohol – somaliere khat. Blodet spruter. Mange ganger i løpet av en og samme sommer! Oslo østkant anno 2016.

Noe måtte gjøres! AKSJONEN – ”INDIANERNE KOMMER”! Vi måtte ta gårdsrommet tilbake på vegne av barna og de voksne som ønsket trygghet, ro og orden, og som ville at gårdsrommet skulle utvikle seg til et trivelig oppholdsrom. Vi, beboerne, fikk støtte i denne prosessen av Boligbygg og Bomiljøtjenesten i Bydel Sagene. (Må Bomiljøtjenesten legges ned? Den trenger tvert imot å forsterkes!) Vi var først noen få som gikk til handling. Vi fjernet buskene som utgjorde dasser og pissoarer. Så fikk vi opp skilting med forbud mot alkohol og løse hunder. Vi fjernet også noen busker slik at vi hadde bedre innsyn til lekeplassen og lettere kunne slå ned på det negative som kunne utvikle seg her.

”Indianerne kommer!” Vi skal erobre gårdsrommet tilbake! Barna er med. Vi bruker greiner og stammer fra buskene til å bygge indianerhytter. Vi har trommeslaging. Vi griller. Vi skyter med pil og bue. Noen foreldre kommer ut. Hva er dette? Vi forklarer. Vi får kontakt. Vi bygger nettverk for det positive som skal skje videre i gården framover. Vi arrangerer flere hyggelige samlinger i gårdsrommet med vekt på barneaktiviteter. Vi får låne utstyr gjennom bydelen. Vi har løse mini-mål. Vi har badminton og volleyball. Vi har musikk og dans. Sandkassa får bøtter med vann og nye leker.

Snart har vi nettverksgrunnlag for å starte en Gårdskomite. Vi planlegger nye tiltak, permanente, sammen med barna. Vi ser på bilder som viser nye muligheter og lager tegninger og snakker om plasseringer. De midlertidige samlingene og tiltakene har skapt håp om en bedre framtid i gården, også for barn. Vi får etablert en egen liten ballbinge som ikke støyer så mye. (Den eneste ballbingen inne i et gårdsrom i Oslo!) Vi har hatt store konflikter med ballstøy i nedre del av gården. Mange konflikter mellom godt voksne nordmenn og innvandrermødre. Nå er det løst.

Vi får solid bordtennisbord av betong. Voksne og barn spiller sammen på lekeplassen. Vi etablerer flere plantekasser. Mange voksne er ivrige med å plante nye blomster rundt i hele gården. Vi får ny belysning, slik at det blir tryggere når det er mørkt, særlig om vinteren. Vi får en låsbar port ut mot den svært trafikkerte Sandakerveien, så ingen små barn lenger kan lure seg ut alene denne veien. Vi får ny utebod med terrasse og to permanente griller; slik at vi kunne oppleve å komme hjem til gårdsrommet og bli invitert på middag før vi kom inn i leiligheten. Søppelkassene inne i gårdsrommet blir flyttet utenfor gården, slik at vi slipper løse flyttelass spredt utover det hele, slik som var vanlig tidligere. Vi får overta en leilighet som innredes til felles lokaler der vi kan ha møtevirksomhet og barneaktiviteter, leksehjelp og bursdager, kvinnefester og andre samlinger som utvikler seg. VI VAR HELDIGE SOM KOM MED PÅ KOMMUNENS SÆRSKILTE BOMILJØSATSING DETTE ÅRET! Med midler både herfra og derfra.

Boligbygg var for en gangs skyld åpne for å høre på forslagene til beboere i en stor kommunal leiegård. Vi var heldige som hadde en aktiv og pågående BOMILJØTJENESTE i Bydel Sagene som sponset og støttet alle våre arrangementer gjennom hele prosessen! Skal Bomiljøtjenesten legges ned? Dette burde være en lovpålagt tjeneste.

VEIEN FRAMOVER
Vi må styrke virksomheten i vår gårdskomite, som må utvikles til et godt talerør inn mot Boligbygg og kommunen. Vi må få redskaper for kommunikasjon internt i bomiljøet og faste kommunikasjonskanaler inn mot drift og andre ansvarlige i Boligbygg. Boligbygg må utvikle sterkere systemer for beboernes aktive medvirkning. Dette må ikke bare bli vakre ord, men handling og bevilgninger. Vi må få beholde beboerleiligheten som en aktiv samlingsplass for beboerne. Barn i gården må også få ta med skolevenner hjem og arrangere bursdager. Vi trenger møtelokaler for gårdskomite og beboermøter. Det gjør egentlig alle større bygårder.

BARNEPERSPEKTIVET
1) Barn trenger først og fremst TRYGGHET der de vokser opp. Det skal ikke være farlig å bruke det umiddelbare nærmiljøet. Trafikken er et faremoment, biler skal ikke kjøre fort rundt i gårdsrommet. Portene må være sikret for små barn. Frihet fra vold og kriminalitet er også klare forutsetninger for en god oppvekst.

2) STABILITET. De kommunale bygårdene er preget av en ekstrem SOSIAL TURBULENS. For små leiligheter i store gårder, og for ensartede leilighetsstørrelser, gjør at mange barnefamilier må flytte ut av gården etter å ha bodd der lenge, i ferd med å få røtter. Gjennomstrømmingsmodellen er politisk bestemt av Boligbygg, bydelen og politikerne. Det må bli slutt på å betrakte dette som midlertidige boliger. Mange bor her lenge, særlig eldre. Den stadige flyttingen går spesielt ut over barn og unge. Vennekretser splittes opp. En gryende barne- og ungdomskultur blir rasert. Barne- og ungdomskulturen, og de mange felles aktivitetene som dette utgjør, trenger stabilitet og kontinuitet i nærmiljøene. I gode og stabile bomiljøer ser vi barne- og ungdomskulturen blomstre! Den mobile beboer blir lett manipulerbar!

Barn gror godt sammen med andre barn i trygge stabile miljøer! Dette må prioriteres!

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2019 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>