Boligkamp mot Danmarks statlige rasisme

All dansk politikk handler i siste ende om utlendingspolitikk – så også med boligpolitikken.

Tekst: Stein Lillevolden  Foto: almenmodstand.dk

Siden 2010 har myndighetene gjennomført dansk kriminal- og sosialpolitikks mest groteske paradenummer: Den Danske Ghettolisten over særlig utsatte boligområder. Her definerer myndighetene ghetto-områder etter fem parametere, hvorav tre skal være oppfylt for å bli ghetto-stemplet: I et område med minst 1000 innbyggere skal innvandrere fra ikke-vestlige land og disses etterkommere overstige minst 50 prosent for å komme på listen, og andelen av beboere uten tilknytning til arbeid eller i utdannelse skal overstige 40 prosent i gjennomsnitt de siste fire år, og hvis antallet dømte for overtredelse av straffeloven, våpenloven eller loven om euforiserende stoffer (tilsvarende legemiddelloven og narkotikalovgivningen i Norge) overstiger 2,7 prosent av beboerne over 18 år, og andelen av beboere i alderen 30-59 år som kun har grunnskole overstiger 60 prosent, og den gjennomsnittlige bruttoinntekt for skattepliktige er mindre enn 55 prosent for samme gruppe i regionen. Punktet om innvandrere fra ikke-vestlige land og disses etterkommere overstiger 50 prosent er så det som skiller om et område er definert som ghetto, eller «bare» er et «utsatt boligområde». På årets ghettoliste er det ført opp 29 boligområder som defineres som «ghettoer», hvorav 15 blir definert som «hårde ghettoer»!

I de mest belastede områder skal det tynnes ut gjennom nedrivning av fullt brukbare boliger.
Statsminister Lars Løkke Rasmussen

Etnisk rensning av boligområder
Statsminister Lars Løkke Rasmussen fra partiet Venstre bebudet som innledning til årets valgkamp, at sammensetningene av beboere i fattige områder skal endres ved at antall «innvandrere og etterkommere» skal nedbringes gjennom tvangsflytning og utkastelser, og i de mest belastede områder skal det tynnes ut gjennom nedrivning av fullt brukbare boliger. Dette er steder hvor boligmassen er i god stand, fordi det er allmenne leieboliger som ble oppført på 1970- og 80-tallet, så begrunnelsen er ikke nedslitt boligmasse som skal fornyes. Det eneste kriterium som avgjør nedrivning er områdets «etniske sammensetning». Ghettoloven er helt åpen om at dette skal være en bevisst diskriminering etter etnisitet. Det handler ikke om mislighold av leiligheter eller manglende husleieinnbetaling. Det eneste man ser etter er beboernes opprinnelsesland, selv om de er aldri så mye dansk statsborger. Og med fjorårets drastiske nedskjæring i kontanthjelpen/sosialpengene er det kommet et fattigdomsproblem på toppen av dette, så mange av de som skal tvinges til å flytte, aldri vil ha sjanse til å komme inn på boligmarkedet igjen. Hvis et av de definerte «ghettoområder» i dag har stått på regjeringens liste i mer enn fem år, skal de innen 1. juli avlevere en utviklingsplan for hvordan de skal nedbringe andelen allmenne familieboliger, noe som betyr nedrivninger og salg av gode leieboliger. Det er ikke slik at de såkalte ghettoområder er et sted hvor ingen ønsker å bo. 58 000 mennesker stod i 2017 på venteliste for å leie bolig i de 16 områder som den gang ble regnet som «hårde ghettoer».

Almen Modstand
De såkalte allmenne boliger var med rette Danmarks sosialpolitiske stolthet og gjorde opp med etterkrigstidens boligmangel. Allmenne eller allmennyttige boliger er leieleiligheter som eies og administreres av en felles boligorganisasjon. Det finnes mer enn en halv million allmenne boliger i Danmark. Nå privatiseres mange av de allmennyttige boliger, i tillegg til den etniske «uttynning» og nedrivning gjennom ghettopolitikken, så resultatet er en dramatisk prisøkning på dansk boligmarked. Dette er ikke periodiske prisutsving inntil økt boligbygging kommer i gang på grunn av verdiøkning, men en ønsket politikk for å tilfredsstille investorer og privatiseringsforkjempere. Derfor var det viktigste som skjedde i 2018 at beboere i de inngrepsutsatte områder organiserte seg i organisasjonen «Almen Modstand», se mer om organiseringen på www.almenmodstand.dk

Første skritt var å opplyse og organisere beboerne i de truede områder om beboerdemokrati og regjeringens angrep på den lokale beslutningskompetansen. Den etniske rensningen av boligområdene virker så utrolig at mange hadde vanskeligheter for å tro at dette kan foregå i Danmark. Det var viktig med opplysningskampanjer om hva som blir brukt som rasistiske lokkemidler for å blidgjøre Dansk Folkeparti frem til sommerens Folketingsvalg. Det ble satt ned krav om konkret innflytelse og demokrati rundt avgjørelsespolitikken, slik at det ikke overlates til regjeringen å bestemme hvor og hvordan folk bor. Det skal kjempes for at privatisering og spekulasjon stoppes, og ikke minst, at den rasistiske ghettolisten fjernes. Det ble organisert landsomfattende demonstrasjoner og organisering i lokaldemokrati, og det har vært en enorm mobilisering i de berørte områder. Men det kjempes mot hårde odds fordi regjeringen blander sammen kriminalpolitikk, boligpolitikk og privatiseringsinteresser, tilsatt den generelle rasistiske utviklingen etter at Dansk Folkeparti i over 20 år har kunnet sette premissene for landets politikk. Almen Modstand er det viktigste og mest direkte antirasistiske kampmiddel på mange år, og tydeliggjør både spekulasjon i boligmarkedet, men også kyniske politikeres spekulasjon i rasisme, klasse- og menneskeforakt.

Divide et Impera
Lovgiverne i Folketinget er satt i posisjon å skulle utjevne sosiale forhold til fordel for fellesskapet og de nye generasjoner. I stedet angriper de systematisk velferdsstaten, undergraver utdannelsessystemet og det sosiale sikkerhetsnett ved å angripe sosialstøtten, arbeidsløshetsbidragene, boligstøtten, kraftig reduksjon i psykiatri og helsevesen, innføring av straff uten forebyggelse og resosialisering, og innhugg mot barns trygghet og ungdomstiltak. Så lenge man holder gryten i kok når det gjelder muslimer, flyktninger og innvandrere, kan de splitte og herske uten å bli ansvarliggjort for denne politikk. Det har aldri vært tvil om hva Dansk Folkeparti bygger sin politikk på, så det er langt mer skremmende at de skiftende regjeringspartiene de siste tredve år har latt seg styre av denne politikken, og til og med utviklet stadig flere skillelinjer for å dele samfunnet opp mellom verdige og uverdige borgere. Det mest foruroligende er at disse ghettovedtakene i Folketingets uendelige rekke av muslim-bashing faktisk ikke har vakt særlig oppsikt, fordi utdefineringen av «de andre» i det danske samfunnet har blitt en daglig foreteelse av dansk ukultur og statlig rasisme. Det glir bare inn i den utmattende hetsen vi er så vant til, og har blitt en helt overveldende samfunnstilstand man knapt aner hvordan en kan møte. Politikerne snakker om manglende integrasjon, men er selv de største motarbeidere av integrasjon av alle, og radikaliserer langt flere enn rablende imamer noen sinne vil kunne oppnå. Det lekes med farlige ord og skillelinjer!

Ghettoloven er helt åpen om at dette skal være en bevisst diskriminering etter etnisitet.

Med den nye boligkampen for de allmenne boliger, mot privatisering og spekulasjon, oppdager også de dansker som ikke blir ramt av etnisk utdefinering at det er en farlig utvikling i dansk bolig- og sosialpolitikk som omfatter hele samfunnet og ikke bare de syndebukker vi har blitt vant til. Derfor gir «Almen Modstand» og den nye boligkampen håp for å stoppe politikernes avvikling av det danske samfunn. Dette er viktig i et samfunn hvor selv store deler av venstresiden har blitt fanget i Dansk Folkepartis evne til å omgjøre alle politiske saker til utlendingspolitikk. Socialdemokratiet har foran Folketingsvalget lagt seg helt tett opptil Dansk Folkepartis politikk og signaliserer ønske om samarbeid. Selv Socialistisk Folkeparti, SVs søsterparti er del av den falske opposisjon til den førte høyrepolitikk, ved å stemme for den reaksjonære «ghettoplanen». Derfor er det så viktig at alle berørte grupper nå tar boligpolitikken tilbake og gir motstand fra dem den er ment å ramme. Det er samme drivkraft som de franske gule vester og andre opprør nedenfra. Samarbeidet mellom de ghettostemplede områdene gir håp om at danske rasistiske splitt og hersk-politikken omsider kan overvinnes!

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2019 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>