Forventningen til Kaspar Colling Nielsens nye roman, Den Europeiske Våren, var altfor høy etter å ha lest Den Danske Borgerkrig. Blandingen av bitende satire, grotesk humor og klam fremtidsangst gjorde den forrige boken underholdende og lettlest. Dette er ikke tilfelle i Nielsens siste utgivelse.
Tekst: Madhill
Her møter du kyniske kunstnere, desperate gallerister og frustrerte karrierekvinner – alle slik vi kjenner de så godt fra før. Karakterene og kulissene i boken greier ikke å holde min interesse på samme måte som den foregående. Premisset blir ikke innfridd og som leser blir du bedt om å drøvtygge på et persongalleri uten dybde.
La meg forklare hvorfor.
Manglende koherens
Den Europeiske Våren er hverken overbevisende i sin beskrivelse av teknologisk utvikling eller sosiale mekanismer som kunne ha forklart samfunnet.
I bøker som «Submission» av Houellebeque, The Turner Diaries av William Luther Pierce, eller «Camp of the Saints» av Jean Raspail blir leseren bombardert med sterke bilder fra et vestlig samfunn revet i stykker av innvandring. Bøkenes evne til å analysere mekanismer, reaksjoner og konsekvenser av innvandring gjør disse bøkene til mesterverk.
Man forventer å bli provosert og selv de mest hardhudede får forventningene innfridd.
I denne boken ser vi trivielle bruddstykker av dekadente vestlige liv uten at det gir noen god forståelse av hendelsesforløpet. Et samfunn som systematisk deporterer muslimer til en nyopprettet dansk koloni i Afrika. Dette vakuumet i historien svekker min evne til å fordype meg i kulisser og persongalleri.
Teknologisk staffasje
Boken er også et levende eksempel på at droner, stamceller og kunstig intelligens ikke lenger imponerer. Nielsen viser i tillegg manglende forståelse for teknologien, blant gjennom bruken av «nøytrale nettverk», i stedet for «nevrale nettverk», et sentralt begrep innen kunstig intelligens. Simpelthen slett research.
Jeg frykter at Nielsen var mer opptatt av å tjene penger enn å gi oss en provoserende god bok. Med bestselgeren «Den Danske Borgerkrigen» og det stadig mer aktuelle innvandringsspørsmålet har Nielsen oppskriften på en kassasuksess. Den muligheten lar han åpenbart ikke gå forbi.
Resultatet er dessverre hule karakterer som svekkes av manglende fremdrift og fokus i historien. Dysfunksjonelle familier, seksuelt frustrerte middelaldrende menn og anorektisk ungdom med forakt for livet er ikke provoserende nok.
Seksuelle perversjoner
Flere passasjer i boken beskriver seksuell omgang mellom middelaldrende menn og tenåringer. Selv om disse episodene er morsomme, og til tider pirrende, ble jeg sittende igjen med følelsen av at boken hadde gjort seg bedre som en rendyrket erotisk novelle.
Dessverre er boken er hverken fugl eller fisk og jeg måtte tvinge meg gjennom den i jakt på et klimaks som aldri kom. I sin neste bok burde Nielsen bruke mer tid på å forklare mekanismene og de underliggende forutsetningene for fremtidsvisjonen.
Først da kan en fremtidssatire være både underholdende og provoserende.
Den europeiske våren
Roman
352 sider
Cappelen Damm 2019
Boka kan kjøpes for 332 her >>
