Lykkepiller og demokratiets levedyktighet

En komparativ anmeldelse av Houellebecqs «Serotonin» og det moderne demokrati.

Tekst: Madhill

Serotonin
av Michel Houellebecq
Oversatt av Tom Lotherington
255 sider
Cappelen Damm
2019

Deprimerte, apatiske, og atomiserte menn er gjengangere i Michel Houellebecqs bøker. Så er også tilfelle i forfatterens siste bok «Serotonin». Her treffer vi igjen desillusjonerte og livstrette middelaldrende menn i møte med en vestlig verden fylt av et meningsløst jag etter neste seksuelle erobring eller neste materielle anskaffelse. Den blaserte hovedpersonens opplevelse av lykke er derfor redusert til en serotonin-rus utløst av lykkepiller på blå resept. Kan en tilsvarende epikrise være gyldig for dagens demokrati?

Selv om begrepet «demokrati» har sitt opphav i antikkens Hellas har ikke den moderne formen, med allmenn stemmerett, eksistert i mer enn hundre år. Et kort øyeblikk i menneskehetens langstrukkede, tyranniske og voldelige historie. Demokratiet, og særdeles sosialdemokratiet i dets moderne form, kan sies å være en romantisk drøm om rettferdighet og likeverd i en perenniell strøm av kortvarige egoistiske og ambisiøse menneskeliv.

Vi lever i en kollektiv drøm som har fratatt oss interessen i, og den amorøse omfavnelsen av, styresettet Churchill beskrev som «…the worst form of government, except for all the others.”».

Drømmen om idealstaten

Houellebecq beskriver kjærlighetens, og kanskje også demokratiets, vilkår på følgende måte:

«Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sammenligner søvnen med kjærligheten; jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sammenligner kjærligheten med en slags drøm for to, riktignok med noen små øyeblikk innimellom med individuell drøm, noen små spill der man forenes og krysser hverandre, men som i alle fall bidrar til å omforme vår jordiske tilværelse til en levelig stund – og som sant å si er den eneste måten å få til det på.»

Dette er essensen av Houellebecqs syn på kjærlighet og hans forståelse av en dypere mening med eksistensen. Demokratiet, som kjærligheten, er menneskehetens flyktige romanse med en ideell, men kortvarig og til dels uoppnåelig idealtilstand.

Det demokratiske underskudd

Den pilleknaskende karakteren i Houellebecqs bok har et syn på kjærlighet som kan overføres til vårt forhold til demokratiet. I jaget etter genuin lykke og frihet har vi glemt betydning av både kjærlighet og demokrati. På samme måte som vi har glemt betydning av følelser, har vi også mistet av syne det som utgjør grunnlaget for et fungerende demokrati.

Et parforhold krever en erotisk gnist, gjensidig tillit og medbestemmelse på samme måte som et levende demokrati forutsetter genuint engasjement, reell innflytelse og bred deltakelse. Dessverre kan det virke som om den moderne vestlige mann og kvinne har mistet like mye interessen i å dyrke kjærligheten, som vi har mistet interessen i å dyrke et levende demokrati.

Populisme som samfunnets lykkepille

Om man velger å lese «Serotonin» som en samfunnsanalyse har vi all grunn til å frykte utviklingen. Dersom populisme er demokratiets lykkepille bør vi kjenne risikoen og bivirkninger av en slik sosial medisinering.

På samme måte som antagonisten i «Serotonin», risikerer samfunnet på en «demokratisk lykkepille» å bli impotent hvor alle sitter igjen med en kjølig avstand til det som vi en gang så på som en forutsetning for et lykkelig liv. La oss tenke oss om flere ganger før vi gir demokratiet en slik lykkepille. For som Houellebecq sier, handler det fundamentalt sett bare om pikk og fitte:

«Det er ubegripelig hvor mange fitter det finnes når man tenker over det, det er til å bli svimmel av, enhver mann har kjent denne svimmelheten tenker jeg, på den annen side hadde fittene behov for pikker, det var i hvert fall det de hadde innbilt seg (en gunstig feiltagelse som utgjør grunnlaget for mannens fryd, menneskeslektens videreføring og kanskje også sosialdemokratiets fremtid), prinsipielt er problemet mulig å løse, uten oppstyr, uten farer eller dramatikk og med bare litt blodsøl, en sivilisasjon dør bare av lede, av avsmak for seg selv, hva hadde sosialdemokratiet å tilby meg, selvsagt ingenting, bare en videreføring av mangelen, et rop om glemsel.»

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2019 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>