Hva har den danske unge poeten til felles med en poet fra middelalderen? Matchpoints for Yahya Hassan og François Villon.
Denne artikkelen ble skrevet før Yahya Hassans bortgang. Den 29.april ble forfatteren
funnet død i sitt eget hjem i Århus. Den 30.april ble nyheten offentliggjort i norske nyheter.
Han ble 24 år. Med all respekt, Yahya:
Tekst Thale Husemoen Illustrasjon Redaksjonen
Hassan kommer med sin andre diktsamling på norsk i løpet av våren, og ble i 2013 kjent for sin første diktsamling der han beskriver en oppvekst med vold, trusler og svik. Det var også en bok om foreldregenerasjonens religiøse dobbeltmoralisme blant innvandrere. Det ble det bråk av.
Men hvem var Villon?
François Villon var en av de viktigste og mest banebrytende dikterne i den franske
senmiddelalderen, som har hatt stor innflytelse på senere generasjoner diktere. Han etterlot
seg rundt 3000 verselinjer, hvorav flesteparten er samlet i verket Le Testament (Testamentet),
utgitt i 1461.
(Her må nok Hassan ta tiden og historien til hjelp.)
Villon ble som barn adoptert av presten Guillaume Villon, som sørget for utdannelsen hans. Selv om han hadde akademisk bakgrunn, levde Villon mesteparten av sitt liv på kant med loven og hadde flere fengselsopphold bak seg, enten det var for å ha drept en prest, for tyveri, eller for et simpelt vertshusslagsmål eller en gatekrangel. Han tok ofte utgangspunkt i disse erfaringene og skrev mange av tekstene sine i fengsel.
Her er det full match for Hassan, som fremdeles er i psykiatrisk ettervern etter et lengre fengselsopphold. Når det gjelder akademisk bakgrunn, er det ingen match foreløpig. Men Hassan har gått på forfatterskole, det skal sies.
To ganger unngikk Villon galgen, siste gang i 1462, da dommen ble omgjort til fengsel og han ble forvist fra Paris.
Hassan hadde vel et par «bander» etter seg av ymse slag og provoserte enkeltpersoner eller grupper så godt han kunne før han skjøt en fyr i beinet, og ble satt i spjeldet. Det ble et lengre opphold da han ble dømt for flere forhold. Hassan er foreløpig ikke forvist. Han har papirene i orden. Ikke papirløs. Født i Danmark, Århus 19. mai 1995. Statsløs palestiner med dansk pass. Match altså, på fengselsopphold!
Villons viktigste dikt er samlet i verket Le Testament (Testamentet) fra 1461. I denne samlingen fremstår han som en stor lyriker, særlig når han tar opp sentrallyriske motiver, livets og skjønnhetens forgjengelighet, kjærlighetens illusjon og døden. Det usminkede realistiske og det grovt obskøne veksler med dikt som vitner om dyp religiøsitet.
Dette
gjør også vår unge, danske poet i aller høyeste grad! Hassan blander også det
sakrale med det profane. I sin siste samling skriver han vakre dikt om kvinner,
savn og skjønnhet. Han skriver også om at han nærer seg ved å drikke
slangegift. Og at han tviler i troen, kan han da være en riktig troende? Den
protestantiske kirkes menn og kvinner snakker om sin tvil. Absolutt vanlig
blant teologer og prester. Heller ikke blant muslimer er det vel uvanlig å
tvile i sin tro? Det er da vi nærmer oss nåden, selv om det ikke er full match
på det dypt religiøse. Ja, som mennesker må vi snakke om nåden, Hassan. I hvert
fall hvis man kjemper så tett oppimot skjebnen som enkelte av oss jordboere
gjør.
Også kalt flaks, når man får en sjanse til.
Forgjengelighetstematikken (la vanité) er blant annet udødeliggjort i verselinjen «Mais où sont les neiges d’antan?» (Si hvor er snøen fra i fjor?), et av fransk litteraturhistories mest gjentatte og kjente sitater, hentet fra «Ballade des dames du temps jadis» («Balladen om kvinnene i fordums dager»).
Her er det match, ja!
Her et
lite dikt av Hassan. Om hva som egentlig nærer en sliten sjel, et flyktig
minne:
Foræret er ditt minde: « Jeg lå for lenge mellom sivene/ og var ved at falde
hen/
Men for op som en giftslange/ Da fordums elskerinde/ Kom mig på sinde.» (Fra
«Digte 2»).
Hassan er fullstendig klar over nødvendigheten i det å gå videre, om det å ta
av seg sin skuddsikre vest (som han også skriver om i sin siste samling). Det
var nok en befrielse å ta av seg den. I sin første samling skriver han om de
smertefulle erfaringene fra barndommen og ungdommen. Fortiden er der selv om
man ikke ser snøen fra i fjor.
Match igjen!
Villon er også kjent for sin satiriske og ironiske stil, og en egen evne til å vri om på tradisjoner, blant annet ved å parodiere det høviske idealet og å gjøre narr av opphøyde kjærlighetserklæringer. I tillegg fornyet han språket ved å introdusere originale ordvalg, han tok avstand fra en overdreven bruk av abstrakte allegorier, og han provoserte med sin respektløshet og skamløshet, og i sine tematiske valg, som når han omtalte seksuelle utskeielser, gledespiker og halliker.
Her er
det full score, det er bare å lese både nr. 1 og nr. 2 fra forfatteren!
Hans mest berømte dikt er galgeballaden «Ballade des pendus» («Balladen om de hengte»), som ifølge legenden ble skrevet mens han satt fengslet for mord og ventet på samme skjebne som det diktet handler om, her er de to første versene:
O
brother men who after us remain,
Do not look coldly on the scene you view,
For if you pity wretchedness and pain,
God will the more incline to pity you.
You see us hang here, half a dozen who
Indulged the flesh in every liberty
Till it was pecked and rotted, as you see,
And these our bones to dust and ashes fall.
Let no one mock our sorry company,
But pray to God that He forgive us all.
If we have called you brothers, don’t disdain
The appellation, though alas it’s true
That not all men are equal as to brain,
And that our crimes and blunders were not few.
Commend us, now that we are dead, unto
The Virgin Mary’s son, in hopes that He
Will not be sparing of His clemency,
But save our souls, which Satan would enthrall.
We’re dead now, brothers; show your charity
And pray to God that He forgive us all.
(Oversatt av Richard Wilbur)
Etter
disse ordene rømte Villon, og siden var det ingen som vet hvor han tok veien.
Fullmatch også, jeg viser til diktet «Dinglerne» i «Digte 2», men her handler
diktet om selvhenging, om innsatte og én ansatt. Dette diktet kan tolkes i
flere retninger. Diktet er et av de mørkeste og sterkeste i samlingaen; hvem er
bøddelen og hvem er offeret?
Dingleri: «Mine medfanger hænger sig selv på stribe/ Deres selvmordskrig hænger mig ud af halsen/ Ligposer rekvireres og løsladelsespapirer makuleres/ Fangevogtere og politifolk og socialrådgivere/ Tørrer av deres lort på hinanden/ Og gangmanden skal tørre op efter dem/ men han hænger også og dingler.»
Enkelte litteraturforskere regner Villon som Frankrikes «første moderne lyriker». Mye av moderniteten ligger i valg av temaer: Villon skrev for eksempel om byen og ensomheten man kan erfare i møtet med den, temaer som vi flere århundrer senere vil kjenne igjen hos diktere som Charles Baudelaire. Han har hatt stor påvirkning på flere attenhundretallsdiktere som nettopp Baudelaire, Verlaine og Rimbaud, og har i tillegg inspirert flere musikere.
Her er
det match, Hassan beskriver byen der hvor han kjører rundt på sin motorsykkel
med skuddsikker vest på flukt i Københavns gater. Han ble til slutt en fare for
seg selv og andre som det heter, og ble tatt hånd om. Røff håndtering. Også
beskrevet i «Digte 2».
Når det gjelder påvirkningskraft er det match igjen, uten tvil:
Men er det faktisk diktsamlingen «HOWL» av beatpoeten Allen Ginsberg som
klinger som et ekko fra en annen generasjon som er den nærmeste
sammenligningen? En diktsamling som fanget en hel generasjon og beskriver den i
en malstrøm av smertefulle hyl. HOWL.
Full
match – hvor mot og sårbarhet bæres samtidig i samme språket, samme stemmen.
Med åpningssetningen i «HOWL» «I saw the best minds of my generation destroyed
by madness…» har pennen for lengst gått videre til flere modige, unge
forfattere som bærer sin generasjon med sine ord. Mange knebles, noen
unnslipper, og noen lever faktisk videre i den tro at deres ord vil bli hørt.
Lest. Eventuelt slukt.
Hassan
sier selv i forbindelse med siste utgivelse at han ikke lenger bryr seg, vi får
håpe det bare er en fase. Mange diktere har hatt tunge stormer å ri av. Det
betyr ikke at hans tunge, mørke stormer ikke er av viktighet. Tvert imot.
En stor kul, original, morsom, modig, fandenivoldsk poet. Du er ikke alene.
Yahya Hassan! Stå på, hold ud!
P.S. Jeg
har tatt meg den frihet å sitere Yahya Hassan sine dikt på en litt annen måte
enn de står trykket i hans samlinger, der alle diktene står uten tegnsetting og
bare store bokstaver. Yahya Hassan har blitt nominert til Nordisk råds
litteraturpris dette året for sin siste samling.
Kilde: snl.no, gjengitt i kursiv.
