Bartender i koronatid

Vi fikk noen få timers varsel, så måtte vi stenge. Dagen før hadde vi fått en leveranse på 1000 liter øl – i alt 1400 liter ble stående og surne på tank mens vi var stengt. Rent tap for bedriften. 

Tekst og foto Henrik Manfredo

Vi måtte ut i permisjon, og – som en sidenotis – tipsen vi nå skatter av, og som arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og trygdeavgift av skulle ikke regnes med som en del av lønna da NAV skulle beregne dagpenger og permisjonspenger. Selv om dette var et av hovedargumentene til både finansministeren og fagforeningene da ordningen ble innført. Tips skal tydeligvis kun regnes som en del av lønna når vi er på jobb. Ikke når det skal beregnes ledighetstrygd…

Det har vært hardt både for eierne og oss som jobber på Cacadou, og det er utrolig godt å være tilbake på jobb. Å se alle kjente og ukjente ansikter som faktisk utgjør arbeidsdagen vår. Men gamle vaner er vonde å vende for mange – også stamgjestene. For noen kommer automatisk bort til oss i baren, og vi er nødt til å si fra:

«Ikke stå ved baren!»
«Sett deg, jeg kommer bort!»

Så tilgi meg om jeg høres irritert ut når jeg sier det for 23. gang i dag når jeg har vært på jobb i to timer og vet at jeg kommer til å måtte si det samme 59 ganger til i løpet av dagen. Det er ikke personlig. Jeg er bare lei av å si det.

«Kun bordservering!»
«Det er ikke LOV å bestille i baren!»

For vanligvis sier jeg de samme tingene mange ganger daglig med en humoristisk undertone og små variasjoner. Det kan jeg ikke tillate meg her. Jobben min står på spill. For skjenkekontrollen kan bestemme seg for å stenge stedet på minuttet om de vil – det måtte vi skrive under på at vi godtok for å få lov til å åpne dørene igjen. Men jeg er lei av å være den kjipe strenge. Jeg kan godt være streng, men jeg skal ikke være kjip – det er liksom min greie. Jeg skal bare være kjip når du fortjener det – og du fortjener ikke at jeg er det når du bare er menneskelig og følger gamle vaner som har satt seg fast etter årevis med normaltilstand.

Men vi går på jobb, og den nye hverdagen begynner å bli en ny normaltilstand. Så lenge det varer. For vi vet aldri om Raymond kan bestemme seg for å slå hardt ned på oss igjen, og vi må ut i ny permisjon – denne gangen kanskje fordi folk står for tett ute på gata. For det er visst også oss som jobber i utelivsbransjen sin skyld dersom man tolker det byregjeringsoverhodeministeren sier etter den første helgen med normale åpningstider. Når som helst kan beskjeden komme, og nye tusener på litere med øl vil bli stående å surne på tank rundt omkring på byens utesteder.

Så jeg må gjøre det lille jeg kan for å unngå det. Og da må jeg være streng. Og oftere kjip enn normalt. Og det er jeg lei av…

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2020 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av:

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>