Bruddstykker

Bruddstykker

Tekst og foto Christina Marie Hjelén Strøm

Timene. Minuttene. Sekundene.
Bare går og går. Blir borte.
Forsvinner ut i ingenting.

Sekunder
minutter…
timer
år.

Forsvinner
ut i ingenting.

Død blir drøm, drøm blir død.
Drøm blir død, død blir drøm.
Alle disse drømmene
som skapte alt jeg var.
Alt jeg var.

Som holdt mørket på avstand.

De er der, de puster, de roper, de håper.

Jeg savner, hater, elsker. Alle disse drømmene.
Som bare finnes i bruddstykker, øyeblikk. Hvor ble de av?
Alle disse drømmene, som holdt mørket på avstand…

For det var en gang, men ingen ser og ingen vet.
Ingen ser og ingen vet, for jeg lar deg ikke se, lar deg ikke vite.

Bruddstykker. Bare bruddstykker
av alle disse drømmene som
var og er men aldri ble.
Bare bruddstykker.

Det bråker, bråker, bråker.
Støy jeg ikke kan stoppe.
Bruddstykker. Bare bruddstykker,
av alt det som skapte
alt det jeg var.

Jeg venter, venter, venter
på at alle bitene skal samle seg
og skape meg.
Skape det jeg leter etter.
Bruddstykker. Bare bruddstykker,
av alt som var og er men aldri ble.

Ta tak.
Får ikke tak.
Ta tak. Får ikke tak.
Ta tak. Får ikke tak. Ta tak. Får ikke tak.
Ta tak. Men jeg får ikke puste, jeg får ikke puste, jeg får ikke puste.
Ta tak. Men jeg får ikke tak, for jeg får ikke puste.

Er og var men aldri ble?
Var og ble men ikke er?
Er og ble men aldri var?
Alle disse drømmene…

Drøm blir død og død
blir drøm. Valg, velge,
gå, stå. Valg, velge, gå, stå.
Alle disse drømmene.
Som var og er men aldri ble.
Alle disse drømmene. Som er levende
død. Døende liv. De er der, de puster, de
roper, de håper, men de finnes ikke lenger.
De visner hen, de gråter, de dreper. Drøm
blir død, og død blir drøm. Alle disse drømmene,
som gav liv og lyst. Alle disse drømmene, som
holdt døden på avstand. De er ikke mer,
de finnes ikke lenger. Gjør de? Disse drømmene
som skapte alt jeg var. Hvor er de? Er de?

Stengt. Låst. Lukket. Fanget. Dødt. Tomt.
Tomt. Dødt. Fanget. Lukket. Låst. Stengt.
Lukket. Låst. Stengt. Låst.
Fanget. Lukket.
Stengt. Låst.
Dødt.

Alle disse
drømmene. Som var og er
men aldri ble. Alle disse
drømmene. Som er levende død.
Døende liv. De er der, de puster, de roper,
de håper, men de finnes ikke lenger. De visner
hen, de gråter, de dreper. Drøm blir død, og død blir
drøm. Alle disse drømmene, som holdt døden på avstand.
De er ikke mer, de finnes ikke lenger. Gjør de?
Disse drømmene som skapte alt jeg var.
Alle disse drømmene… Drøm blir død, og død
blir drøm. Disse drømmene som skapte
alt jeg er. De er ikke mer, de finnes
ikke lenger. Gjør de?

Mistet, funnet og mistet igjen.
Funnet, mistet og funnet igjen.
Kan ikke finne det, kan ikke
se det, kan ikke si det.

Mistet, funnet og mistet
igjen. igjen. igjen.

Mistet, funnet og mistet
igjen.

Alle disse drømmene
som var og er
men aldri
ble.

Hjemmesiden til Christina Marie Hjelén Strøm >>

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2020 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av:

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>