Galskap i en gal verden
Tekst Stein Holte Illustrasjon Mariano Pignatiello
Menneskeheten er gal og ledes av en gjeng med psykopater. Hvis du ikke ser dette, er du en hjernevaska sau. Men slapp av. Folk flest er sauer. Det er helt normalt, og de fleste sauer gjør hva som helst for å regne seg som normale.
En statsleder som beordrer bombing av kvinner og barn for å smiske med sine allierte, er ikke bare ond, men klin gæren. Denne personen er et nå leder av NATO. Jens Stoltenberg er bare ett eksempel på det jeg vil kalle «gode» mordere. De er jo så kjekke og dannede. De heies fram av media og hverken dem, han selv, eller folk flest klarer å se og ta inn over seg konsekvensene av det han gjør. Det er så lett å se ondskapen og stormannsgalskapen i folk som Lukasjenko og Donald Trump. Å se det samme i ekteparet Clinton er like riktig, men mye vanskeligere. Et grotesk eksempel på hvor vanskelig det kan være, er når Norge gav fredsprisen til massemorderen Barack Obama. Generelt kan man vel si at gode oppegående mennesker ikke søker seg makt. Det er derfor det bare er ikke oppegående mennesker som har det.
Kombinasjonen av disse usunne folka i maktposisjoner, en egoistisk og hensynsløs nyliberalisme, et opprustet militærvesen, nyreligiøs fanatisme, medias propaganda og svada, folks generelle nummenhet og venstresidas degenerering til identitetskriger er katastrofal både for menneskehetens mentale helse og klodens framtid. Og verre skal det bli. Hvis ikke noe drastisk skjer. Og lite tyder på det.
Jeg tror at sauer på vei mot stupet innerst inne sanser at noe er dramatisk feil. Men er man inne i en flokk er det vanskelig å stoppe. For store deler av menneskeheten blir det ekstra vanskelig siden selvrealisering og individualisme sperrer for innsikten om at man faktisk er inne i en flokk. Og sikten framover er tåkelagt av mediaflimflam og maktpropaganda. Dette vil høyst sannsynlig ende i en altfor spennende cliffhanger, er jeg redd.
I en sånn situasjon er det ikke rart at nærmere ti prosent av Norges befolkning går på lykkepiller. Med en fornuftig organisering kunne vi hatt fire timers arbeidsdag og brukt resten av tida på å nyte livet. De fikk det visstnok til i steinalderen. I stedet driver vi oss selv til sammenbrudd i forsøket på å møte de stadig mer nådeløse kravene fra skole og arbeidsliv. Diagnose- og sjølmordstallene stiger i været. Hvis du er en av dem som har papirer på at du er gal, er det vel en trøst, om enn fattig, at menneskeheten som art er enda galere.
For vi saboterer selve livets lov. All forskning tyder på at den viktigste oppgaven for en organisme er å bringe genene sine videre. Mens vi krangler om klimaet og insekter og pattedyr blir utryddet rundt oss, er vi i ferd med å underminere vårt eget livsgrunnlag. Hvis ikke vi gjør noe drastisk er det stor fare for at de genene vi koser oss med å bringe videre, får en begrenset levetid i dette tapte paradiset vi kaller jorda. Er ikke det den ultimate galskap så vet ikke jeg.
