A Riddle Wrapped In A Mystery Inside An Enigma

Hvor skal jeg begynne? Jo, jeg kan begynne her, i Torggata og med Torggata Blad. Som nå også leses i Utlandet, med Google Translate.

I Torggata fikk jeg den første klemmen 22/7. Jeg var på jobb, eller, jeg tok i alle fall bilder, av gatene, folk, bygninger og knuste ruter. Glass overalt, og pumpende sirener, som ble fanget i etpar-tre videoopptak fra gata den første timen.

Senere samme kveld var jeg og en nabo på pub i Torggata. Politiet hadde sperret gata med teip både ved Hausmannsgate og fremme ved pubben, der alle fire gatene utfra krysset var utstyrt med rød og hvit polititeip i ansiktshøyde. Pubben var likevel åpen, og vi satt ute i sommernatten. Det var uendelig mye å prate om, og det var godt å se venner. Vi visste enda ikke om Utøya.

I august var det så mye å prate om at jeg startet en egen gruppe for det på Facebook, 22/7, mest for å avlaste den generelle gruppa, som druknet i innlegg om 22/7. De første 8 månedene holdt vi den lukket, av hensyn til skadeskutte og etterlatte. Så ble det avgjort ved avstemning at den skulle åpnes i forkant av rettssaken i april 2012. Da ville det uansett være så mye fokus i masemedia at det ikke ville gjøre noen forskjell.

I juni var maratonrettssaken over. Jeg hadde vært i publikumsetasjen på Tinghuset og sett videooverføringen fra rettssalen rett over hodene våre fem utvalgte dager. Referatet mitt på engelsk fra forsvarstalen på dag 2 – tirsdag 17. april – ble plukket opp og lest verden over. Breivik fridde her til nazistene og ville ha også dem med på laget. Lydklippet jeg la ut på YouTube fra den siste dagen – fredag 22. juni – har vel de fleste som leser dette fått med seg. Masemedia oppdaget det ikke før en måned etter – torsdag 26. juli – men gikk til gjengjeld av skaftet, med oppringninger, husbesøk og Dagsrevyinnslag. Her ble det satt ut en løgn om at jeg skulle ha forsøkt å skjule at det var meg som hadde lastet opp klippet til YouTube-kontoen «torsteinviddal», i tillegg, selvsagt, til løgnen om at jeg skulle være Frp-politiker. I noen språkversjoner – for dette ble spredd over hele verden – ble dette til at jeg skulle være innvalgt representant for Fremskrittspartiet. (Betyr det at jeg får stortingspensjon?)

Sosionomium på Hegnar-forum sier det best, kl 13.35 26/7: «Det er ikke ofte man ser Frpere med palestinasjerf.» Jeg utformet et sosialmediamanifest etter denne ublide behandlingen i MSM, og lover her dyrt og hellig å aldri prate med etablerte medier igjen.

Men nok om det! Etter rettssaken i juni fikk jeg tilbudet om å skrive en føljetong for Torggata Blad, forøvrig på den samme fortreffelige pubben jeg nevnte ovenfor. Jeg skriver «tilbudet», for man blir blokkert, sensurert og svartelistet i dette landet. Selvsagt ikke om man ikke skriver noe, eller ikke skriver om noe viktig, men om man både skriver om viktige ting OG tenker egne tanker OG følger egne spor hvorenn de fører, blir man før eller siden det. Dessverre er det slik. Og dessverre betyr ikke «Mer åpenhet, mer demokrati» noe mer enn «Change» betød borte i statene. Det betyr at det er både fint og populært å si det, men at det ikke betyr noe. Så jeg takker for åpenheten i Torggata Blad, og runder med dette av føljetongen.

Allerede den første artikkelen i føljetongen førte til invitasjoner fra Utlandet. På et såkalt skolissebudsjett og med Ryanair-billetter til 87 kroner, og utelukkende gratisovernattinger på sofaer og gjestesenger, klarte jeg å navigere meg rundt i øyriket og prate på både BCFM, ADTV og RT, henholdsvis Bristol Community Radio, Accountable Democracy TV og Russia Today. (Linker til de to siste legges ut når de er klare.)

Min avsmak for media etter det som skjedde i juli i år tilsa egentlig at nok fikk være nok, derfor sa jeg også først nei. Men på den annen side er det viktig å prate om dette grufulle, i kanaler som enda ikke er helt stengt. Og ikke minst er det alltid viktig å nettverke. De gode samtalene er verdt flybilletten alene, og innsikten eller dybden i disse samtalene… Den kan ikke måles i pund eller pennies.

Med disse minneverdige samtalene og inntrykkene i bakhodet, og med smartfonen full av fantastiske bilder, vender man tilbake til Oslo. Byen ingen forlater uten merker på sjelen. Gata er pensum, der man tigger sigg og henter utgått mat på Fattighuset, og fryser fingrene av seg ved siden av Helligolav mens man låner gratis Wi-Fi på kirketrappa utenfor Wayne’s Coffee etter stengetid. Der skriver man sine saker.

Det morsomste er kanskje påstandene om at vårt kjetterske fritenkeri er en milliardindustri. Jeg skulle gjerne hatt noen promille av de penga!

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2019 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>