The Great Reset

The Great Reset

Tekst Stein Holte

Skal man juble eller bli vettskremt når de superrike elitene i World Economic Forum (Davosgjengen) bruker koronapandemien til å lansere en ny og, ifølge dem selv, mer rettferdig økonomisk verdensorden i samarbeid med FN og selveste Prins Charles?

Med deres egne ord:

«Alt i samfunnet må omdannes for å bygge en bedre verden. Bare på den måten kan vi skape en bedre verden for alle. Vi står ved et veiskille. Hele økosystemet er trua av klimaendringene. Økonomien vakler. Ulikhetene truer selve grunnlaget for samfunnet.

Koronaviruset har vist hvor samfunnet svikter, og har åpenbart hvor urettferdig verden har blitt for mange. Denne viktige anledninga kan vi bruke til å smi en bedre verden for oss alle. Men hvordan? Vi må transformere økonomien. Styre den mot mer rettferdige resultater, kanalisere investeringene over hele verden for å «bygge bedre», bygge byer som fungerer for alle, og utvikle infrastruktur og produksjon som ikke bryter ned miljøet. Vi må bruke den fjerde industrielle revolusjonen, med alt det fantastiske den har ført til, til beste for hele menneskeheten. Vi må bygge en verden som er grønnere, rikere og mer rettferdig.

Denne anledninga er uten like i menneskehetens historie. Ved å tenke gjennom det grunnleggende på nytt, ikke bare sparkle over sprekkene, har samfunnet en jobb å gjøre. Blir du med?»
 
Tja. En ting er i alle fall sikkert. Det er viktig å følge med på hva de gjør framover. Hvorfor skriver ikke norske mainstreammedia et ord om dette? 

Illustrasjon: Wikimedia Commons

Klaus Schwab og The World Economic Forum

The World Economic Forum (WEF) ble stiftet i 1971 av den sveitsiske økonomiprofessoren Klaus Schwab, og kaller seg selv for «den internasjonale organisasjonen for offentlig og privat samarbeid». De er mest kjent for de årlige januarmøtene i Davos, men arrangerer også regionale møter, og produserer en formidabel mengde med ideer, dokumenter og strategier. Organisasjonen består av 1000 medlemsbedrifter (partnere), hvorav hundre er håndplukket som strategiske partnere. Blant de siste finner vi navn som Blackrock, Facebook, Alibaba, Google, Mastercard, BP, og J.P. Morgan, og blant de første, alt fra The Bill and Melinda Gates Foundation til Manchester United. Hovedtyngden befinner seg innen finans og teknologi. Vår tidligere utenriksminister, Børge Brende, er president og stifteren, Klaus Schwab, er styreleder. Schwab, som snakker engelsk som tatt rett ut av Dr. Strangelove, må vel sies å være organisasjonens ledende ideolog.

WEF er den strategiske ledelsen for de multinasjonale selskapene og den globale finanskapitalen. De er globalister på sin hals. Men de står ikke, utad i hvert fall, for Milton Freedman, Thatcher og «greed is good». De vil ikke ha bort det offentlige, men samarbeide med dem. Men de er ikke fornøyde med å stå utenfor og prøve å påvirke. De vil innafor, styre sammen med dem, Ja, styre over dem. Og i 2019 tok de et viktig skritt. De inngikk samarbeidsavtale med FN. FN er ikke lenger bare et samarbeid mellom nasjoner. FN er nå et samrøre av nasjoner og de rikeste mennesker og korporasjoner i verden.

Hvert år møtes disse verdens rikeste, statsledere fra mange land, og offentlige og private organisasjoner i Davos, De fester, skåler og holder festtaler. De blir underholdt av for eksempel Bono. Og de lager planer og legger opp strategier. Noen får vi vite om, andre blir fattet bak lukkede dører. De siste årene har de vært opptatt av bærekraft og grønn kapitalisme. Og overgangen fra shareholderøkonomi til stakeholderøkonomi. Og den fjerde teknologiske revolusjon,

Illustrasjon: Wikimedia Commons

Stakeholderkapitalisme, grønn produksjon og den fjerde teknologiske revolusjon

Klaus Schwab og WEF ønsker en overgang fra shareholder- (/aksjonær-) kapitalisme til stakeholder- (/interessent-) kapitalisme. Mens førstnevnte bare har et produksjonsmål, nemlig aksjonærenes profitt, har sistnevnte flere. En bedrift og en korporasjon er omgitt av flere interessenter. Det være seg de ansatte, kundene, leverandørene, lokalsamfunnet, det regionale og det globale fellesskapet, det offentlige, og, til syvende og sist selve jordkloden. Og, goes without saying, aksjonærenes profitt. Den er selvsagt viktigst. Dette er jo tross alt kapitalisme.

En bedrift som styres etter stakeholderprinsippet skal ta hensyn til sine interessenter. Arbeiderne skal ha en lønn å leve av. Produksjonen skal være bærekraftig og miljøvennlig, og bedriften bør bruke en del av overskuddet til veldedighet og tiltak som kommer samfunnsfelleskapet til gode. Men det er bedriften som er den sentrale aktøren her. Staten skal spille en rolle ved å tilrettelegge forholdene på en best mulig måte. Det offentlige skal føre en rettferdig og produktiv skatt og avgiftspolitikk. De skal gå inn i samarbeid med næringslivet, og bidra med økonomiske insentiver, investeringer og bærekraftig finanspolitikk. Det blir en ny og vidunderlig verden med staten og kapitalen hånd i hånd. Men staten kan være litt treig av seg, så den bør ledes litt på veien av det mer produktive og innovative næringslivet. Ifølge WEF.

Global Redesign Initiative går i korthet ut på å erstatte den gamle verdensorden av nasjonalstater med et system der multinasjonale konserner er drivende krefter i et offentlig-privat samarbeid hvor nasjonene kun er stakeholdere.

Og kapitalismen skal være grønn. WEF er ikke så begeistret for olje lenger. Dårlig nytt for et visst land som har satset det meste av sin økonomi på fossil energi. WEF har innsett at hvis vi fortsetter å overforbruke klodens ressurser og basere store deler av forbruket på karbonproduserende energi, vil ting bryte sammen i en ikke alt for fjern framtid. Når det ikke er flere ressurser å utnytte, vil selve grunnlaget for kapitalismen, nemlig økonomisk vekst, ikke være mulig lenger. De har innsett at store deler av befolkningen, særlig ungdommer, har fått med seg dette. Derfor tar de Greta Thunberg inn i varmen. Og ikke bare henne, men store miljøorganisasjoner som f.eks. WWF. Og de setter i gang grønne prosjekter. Vindkraft, solenergi, karbonfangst og elbiler. Men foreløpig er ikke disse teknikkene så veldig miljøvennlige når det kommer til stykket. Vindkraft gjør for eksempel store innhogg i naturen, og fører til tap av artsmangfold. Noe som er mer alvorlig enn klimakrisa. Men de grønne prosjektene skaffer kapital og gir økonomisk vekst. Og de passer glimrende til offentlig-privat samarbeid. På den måten kan norske vindkraftkommuner finansiere investeringene til tyske aksjefond for eksempel. Og staten investerer i karbonfangst, slik at Røkke og mye rikere folk en ham, kan stappe en eventuell profitt i egen lomme.

Den fjerde teknologiske revolusjon er Klaus Schwabs betegnelse på den teknologiske eksplosjonen som foregår foran alle våre sanser. Tingenes Internett. Du ser på smartTV og smartTV ser på deg. AI, droner, robotics, SoMe, Nanoteknologi og bioteknologi, 5G, nettbank, og smartmålere. Hele samfunnet og produksjonsforholdene forandrer seg, og endringene må tilpasses raskt. Og hvem er vel bedre egnet til denne oppgaven enn WEF og konsernene? Staten, offentlige institusjoner, og det politiske systemet er for treige og opphengt i gårsdagens teknologi mener Schwab. Her må vi inn med stakeholderøkonomi og næringslivets innovative kompetanse. Det som må til er «praktisk offentlig-privat samarbeid for å hjelpe regjeringene med å finne offensive samarbeidsløsninger på presserende globale problemer i en kompleks verden» for å sitere Schwab.

Og det samarbeidet er godt i gang. Google har for eksempel for lengst samarbeidet med både Pentagon, Kina og CIA for å løse praktiske problemer med terrorister og ulydige elementer i befolkninger. Du trenger ikke gå med tinnfoliehatt for å bli vettskremt av alle mulighetene denne revolusjonen gir til en lærevillig regjering. Når teknologien har fjernet FIAT-pengene og erstattet dem med digitale valutaer har myndighetene full oversikt over, og kontroll med økonomien din også. Hvis de synes at du bruker eller investerer for lite, kan de sette bankrenta ned til -10 prosent. Ikke særlig lønnsomt å sette av penger til arvingene da. Eller hvis statsmakta ikke synes du fortjener å ha noen penger, kan de rett og slett bare sperre deg ute fra hele systemet. Jeg kunne fortsatt i det uendelige om dette temaet, men gidder ikke bidra mer enn nødvendig til bølgen av informasjon som skylder over oss daglig.

Bare én ting. Hvordan harmonerer WEFs prat om miljø og rettferdighet med denne teknologiens galopperende energibehov og små barnehender som graver ut mineraler til smartphone-batterier?

The Great Reset

The Great Reset ble lansert i mai 2020 av Klaus Schwab og Hans Kongelige Høyhet Prince Charles. Deres innledninger ble etterfulgt av FNs generalsekretær, Antonio Guterres, og generaldirektør i IMF, Kristalina Georgieva. Så en haug med statsledere og konserndirektører. Ikke noen småfolk akkurat.

Opplegget for The Great Reset bygger ganske mye på noe WEF lanserte i 2010, i kjølvannet av finanskrisen. Nemlig Global Redesign Initiative. Intet mindre.

Global Redesign Initiative (GRI) går i korthet ut på å erstatte den gamle verdensorden av nasjonalstater og internasjonale organisasjoner med et system der multinasjonale konserner er initiativtakere og drivende krefter i et offentlig-privat samarbeid der konsernene er kjernen og nasjonene og organisasjonene er stakeholdere. Storkapitalen ønsker mer politisk makt, kort og godt. Nasjoner og nasjonale økonomier sees på som en hindring på veien til en integrert global økonomi på de rikestes premisser. WEF har jo kommet et skritt eller to videre på veien på de ti åra som har gått siden da. Men kapitalismen har slitt. Helt siden 2008. Det har kanskje ikke vært så lett å se på aksjekursene, men de er laget for at noen få skal tjene penger, og reflekterer faktisk ikke den reelle økonomiske situasjonen over tid. Verdensøkonomien var inne i en gjeldsboble som holdt på å sprekke, noe WEF også innrømmer på sine sider. Dessuten begynte folk å bli lei av å bli manipulert av noen få promille med pengegriske utsugere og politikere som ville spise kirsebær med de store. Opprørene mot de globale elitene spredde seg i Frankrike, Chile, Libanon og mange andre steder. Så kom Covid-19.

Pandemien og den påfølgende nedstengning førte til en massiv økonomisk kollaps, massearbeidsløshet, økende offentlig gjeld, angst og tragedier, og viste oss de grelle svakhetene i den nyliberalistiske globale kapitalismen. Som vi ser av sitatet som innleder denne artikkelen gikk heller ikke dette WEF hus forbi. De så raskt sin sjanse til å få gjennomslag for sin agenda og lanserte The Great Reset.

Klaus Schwab skriver om The Great Reset at I stedet for å tette sprekkene i det gamle systemet, må gjenreisningsmidlene kanaliseres inn i et nytt mer sosialt rettferdig og mer bærekraftig system. Markedet må styres mot mer rettferdige utkom. Regjeringer må forbedre koordinasjonen av regulerings- og skattepolitikken, oppgradere handelsavtaler og legge til rette for en stakeholderøkonomi. De bør også skape mer likhet ved å øke formueskatten, og forbedre bærekraften ved for eksempel å trekke tilbake subsidiering av fossil energi. Og den fjerde teknologiske revolusjonen må benyttes spesielt til helse og sosiale utfordringer. Ikke verst! Hva sier du, Erna?

Problemet er at hvis WEF skal stå i spissen for en slik systemendring så vil de få veldig stor innflytelse over hele verdenssamfunnet. De kommer med fine ord om likhet og brorskap nå, men makt og penger korrumperer. Og stakeholderkapitalisme krever også økonomisk vekst. Det gjør også grønn kapitalisme, og den krever også forbruk av ressurser som ikke er fornybare. Og det gjør mildt sagt den fjerde teknologiske revolusjon. Jeg tror ikke på bærekraftighet innenfor kapitalismen. Jeg stoler ikke på fine ord før de blir omgjort til handling.

Og jeg liker ikke tanken på å bli styrt av verdens rikeste hjulpet av spyttslikkende politikere som bruker mine skattepenger til å hjelpe dem til å bli enda rikere. Og det er noe vesentlig som mangler i denne maktstrukturen. Meg. Du. Oss.

Det er noe som mangler

Stakeholderøkonomi innebærer at store konsern er fundamentet i et politisk system der staten legger forholdene til rette for dem, og politikerne egentlig bare er lakeier som er for dumme til å forstå at det ikke er dem selv som styrer. Og vi? Vi får ikke være med.

Du skal være bra naiv og manipulert, og det er de fleste av oss, for å tro at det har noe å si hva du stemmer i et stortingsvalg. At du har noen som helst innflytelse på verdens utvikling. At regjeringa bryr seg om å representere deg når de i stedet kan sleike kapitalen og makta opp i ræva og få jobb i FN eller First House etterpå. Vi har bare verdi som konsumenter. Vi som skaper alle verdiene i verden gjennom vår arbeidskraft. Alle som holdt samfunnet i gang under lockdownen. Helsepersonell, butikkansatte, søppeltømmere, sjåfører, vaskepersonell og andre hverdagshelter, ser nå hvor lite deres innsats blir satt pris på.

Hvor er venstresida? Pandemien avslørte nyliberalismen så grundig at en skulle tro alt var lagt opp i henda på dem. Hvorfor er det WEF som utnytter krisa og ikke en eller annen form for sosialistisk internasjonale? Hva synes venstresida om The Great Reset? De har antagelig ikke hørt om den. Og det kan til en viss grad unnskyldes.

Norsk MSM har ikke skrevet et ord om The Great Reset. Det har nesten ikke den internasjonale heller. Reformere kapitalismen! Er ikke det interessant? Hvorfor forteller de oss ikke om det? Er det fordi vi ikke skal blande oss inn i det? At deres eiere har beordret dem til å ignorere det? Som med Julian Assange?

Den som vil kan lese om det. Det står masse om det på hjemmesida til WEF. weforum.org, Og bloggen deres ligger på Spotify. Det står også en del på den alternative nettsida til en viss tidligere Pol Pot-fan. Alt ligger åpent og nesten ingen bryr seg,

Hvor alvorlig skal man ta The Great Reset? Er det et sleipt forsøk på å innføre korporativ fascisme? Har de virkelig skjønt at folk snart har fått nok? Har folk snart fått nok? WEF har og har også hatt problemer. Særlig med oljeindustrien og en viss D. Trump. Davos 2021, som skulle vært viet The Great Reset, er utsatt fra januar til tidlig sommer. Er det bare på grunn av korona? Jeg har lagt merke til at de skriver stadig mindre om The Great Reset på sine egne sider. Har noen fått kalde føtter? Viftet med en smoking gun?

Det er så mye jeg ikke veit. Men jeg veit at en forandring til en mer rettferdig og bærekraftig verden ikke er mulig uten et folkelig opprør nedenfra.

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2020 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av:

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>