Stordata, algoritmer og overvåkingskapitalisme

Stordataen, algoritmene og overvåkingskapitalismen

Tekst Harald Lange Illustrasjon Redaksjonen

Stordata er en av det forrige tiårets største vekstindustrier, og den har blitt utviklet i en sky av kontroverser om korporativ lovgivning og folkelige protestbevegelser mot overvåking.

Fenomenet var forutsett som en uunngåelig konsekvens av internett-revolusjonen, og der mange har vært uroet av utsiktene til et globalt korporasjonstyranni bevæpnet med historiens uten sidestykke kraftigste overvåkings- og analyseverktøy, har andre sett forretningsmuligheter og de positive effektene dette vil ha for bl.a. logistikk og samferdsel, og ikke minst kundeprofilering.

De folkelige protestene mot overvåkingssamfunnets strukturelle krenking av privatlivets fred og retten til å beskytte egne opplysninger, hadde et fokus på det «orwellianske» aspektet og likheten med regimer som DDR, hvor den monstrøse personovervåkingen tjente en hensikt som handlet om politisk ensretting. Det er fortsatt en reelt begrunnet frykt for opposisjonelle og dissidenter i regimer hvor politisk undertrykkelse er blodig alvor, men neppe like relevant for kritiske røster i den norske offentligheten. Ikke ennå, men kanskje i nær framtid, med tanke på det Stein Lillevolden skriver om i sin artikkel «Fra “Who dunnit?” til “Who’ll do it?”» i forrige nummer.

Omfanget av den overvåkingen og informasjonsinnhentingen som vi i dag opplever, er uten historisk sidestykke, og fordums tyranner, diktatorer og oligarker kunne bare drømme om å ha slike redskaper som i dag blir benyttet av statlige sikkerhetsmyndigheter og private korporasjoner i utstrakt grad. I dag er drømmen at man på grunnlag av all denne informasjonen kan hacke mennesket og naturen, dvs. forstå hvordan alt og alle henger i hop på en måte som gjør at man kan eie alt og alle. Det spørs. De enorme datamengdene skal også analyseres, og kvaliteten på programverktøyet vil ha betydning for omtrentlighet, feilmargin og rom for feil slutninger. En algoritme er en tallrekke som i seg selv er fullkommen, men er den laget på de rette premissene for å kunne betjene de oppgavene den skal og gjøre de riktige beregningene? Denne algoritmen er basert på en storpakke som igjen er sammensatt av analyseresultatene fra 1000 storpakker som alle er relevante til tema. Hva kan gå leif?

Stordata betyr i enkelhet «store datasett», og hva som regnes som stort varierer i takt med den løpende utviklingen av prosessorstyrke, båndbredde og hastighet. Før var alle datapakker som var for store til å bli behandlet av en enkelt prosessor å anse som «store». Der man tidligere pratet om giga- og terabyte snakker man i dag om peta- og exabyte, og det har blitt vanlig å anvende et sett kriterier for å vurdere om datapakkene kvalifiserer som «stordata» av omsettelig kvalitet.

Mengden av data som innsamles hvert sekund er formidabel og dertil økende i takt med at nettet blir bredere og raskere. Storpakker kjøpes og selges i stor skala, og det er et voksende marked for it-entreprenører å tilby analyseprogrammer og ferdig analyserte pakker.

Lagring og behandling av store datamengder krever dertil stor maskinkapasitet, og stordataindustrien er en pådriver for utviklingen av blokkjedeteknologien.

Svakheten ved blokk-kjeding er at det i dagens form krever store mengder elektrisk kraft.
Superledere og andre tekniske nyvinninger kan redusere kraftforbruket pr. petabyte prosessert data, men gitt at mengdene bare vil øke vil det snart bli prekært synlig og påtagelig hvor mye kraft den nye informasjonsteknologien vil legge beslag på.

Nå rulles 5G ut, og det vil føre til en dramatisk økning av såkalte «loggende objekter», som allerede er en betydelig kilde til stordata, i tillegg til en betydelig økning av mengde og hastighet på nettet.

Hva brukes stordata til?

Stordata har først og fremst vært brukt i offentlig øyemed til å bekjempe sykdommer, til å regulere biltrafikk og kjøremønstre, til å kvalitetssikre forskning eller juridiske siteringer, til å kartlegge reelle og potensielle kriminelle og terrorister, etc. På det siste feltet skjer det en utvikling med sikte på å kunne forutse mulige situasjoner utfra analyse av personers adferd, sosiale kontakter og kommunikasjon. Ja, vi snakker «Minority Report», men som Lillevolden skriver i sin artikkel i TB nr. 2 2020, er dette redskaper som allerede brukes av danske myndigheter med til dels omfattende konsekvenser, og som nå også skal utprøves av norsk tollvesen.

I næringslivet brukes det til bredspektrede og detaljerte markedsundersøkelser og kundeprofilering.

Men også til å finne noe dritt på konkurrenten, som kan gi en fordel i kampen om en viktig markedsandel.

Cambridge Analytica krysset tilsynelatende en grense når de bidro til politiske kampanjer med data mining og analyser som muliggjorde en finspektret tilnærming til velgerne. Det er imidlertid mer vanlig enn man skulle tro at politiske partier bruker stordata-analyser i planleggingen av en kampanje. I den sjokk- og panikkartede oppvåkningen til Trumps MAGA-land 2016 var det mange opprørte som pekte på Cambridge Analytica med anklager om at de hadde manipulert velgerne til å stemme mot sin overbevisning. Ettertiden har vist at byråets rolle, i så vel Trump 2016 som ved Brexit, har vært betydelig overdrevet, og nok også blandet med en manglende forståelse av at folk i stor grad følger sin egen overbevisning når de fyller ut en stemmeseddel.

At stordata kan brukes til å manipulere med politiske trender er hevet over tvil, men hvor bra det fungerer er vi ennå noen store pakker unna å finne et svar på.

I noen tilfelle blir innhenting av stordata et mål i seg selv, som f.eks. Facebook og Google, eller alle de nye firmaene som leier ut batteridrevne sparkesykler til en billig pris. Her er selvfølgelig ikke inntjeninga å hente på selve utleievirksomheten, men på den personlige informasjonen som brukerne gjør tilgjengelig for app’en de laster ned for å benytte tilbudet.

Dette er overvåkingssamfunnet i det 21. århundre. Det er noe helt nytt for alle, og det spørs om vi rekker å bli vant til det. Alt går jo bare fortere og fortere, som om vi ikke kan få brukt opp og ødelagt alt fort nok. Chill! hva er det som haster så voldsomt? Kan vi ikke la noe bli igjen til de som kommer etter oss?

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2020 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av:

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>