Menneske og maskin

Menneske og maskin

Tekst HM Illustrasjon Sven Lindbäck

Teknologien anonymiserer, oppgraderer, reduserer og erstatter mennesket. Det som i utgangspunktet var hjelp til å overleve har blitt som en slags forlengelse av oss selv, en forbedring man gjerne ikke har helt styring på eller oversikt over.

Rolf Jacobsen mente det aldri hadde hastet så mye som det gjør nå, at vi aldri før har lengtet slik etter «menneskestemmer bak ordene»(1), og han har nok et poeng der; det menneskelige er i ferd med å forlate samfunnet, erstattet av teknologien.

Det finnes flere eksempler på positive sider ved teknologiens invasjon av menneskeheten og samfunnet, den invasjonen vi har tatt imot med åpne armer og et smil. Sykdomsbehandling, diagnostisering, kommunikasjon, å rette opp tidligere feil vi har begått, for å nevne noen, er viktige og mer eller mindre konstruktive måter man kan utnytte teknologien på. Å bruke teknologi til å oppgradere mennesket er omdiskutert, og ikke uten grunn. For hva gjør oss egentlig til mennesker? Om man bytter ut hjernen, er man fortsatt seg selv?

Om man bygger ut hjernen, hva skjer da?
Oppussing, oppgraderinger av hjernen er ikke uten risiko, men kanskje vi har skapt et behov for det, i en verden der ting ikke har skjedd om det er udokumentert. En verden der vi alltid er ute etter å bli bedre, smartere, gjerne på bekostning av funksjoner som derfor blir nedprioritert, slik som emosjonell intelligens. Enkelte vil kanskje se emosjonell intelligens som noe man kan klare seg uten, så for dem vil det være en oppgradering å bli kvitt det. Dette er nok fordi mangel på emosjonell intelligens bidrar til en mer praktisk og da gjerne også kynisk tenkemetode, som igjen gjør oss mer og mer som maskiner; det er nesten som om teknologien har tatt overhånd og smøget seg inn i det naturlige, forandret ønskene våre og forestillingene vi har gjort oss om det nå optimale mennesket: maskinen.

Overalt har mennesker blitt erstattet med det optimale, men det strekker ikke til i yrker eller situasjoner hvor medmenneskelighet er en av de viktigste faktorene. Om det er meningen at vi skal lytte til Kathrine Aspaas(2), der hun sier at mennesker skal gjøre de omtenksomme og varme jobbene, kolliderer det med oppfatningen om at det optimale er maskinelt. Det menneskelige forsvinner mer og mer, teknologien sluker oss og spytter oss ut igjen, strippet for menneskelige kvaliteter og særegenheter. Bildet «Jeg så deg på insta»(3) viser hvor anonyme vi har blitt, der selv noe så vanlig som en klem er redusert til menneske og teknologi, i stedet for omfavnelse av våre egne.

Mennesket er blir mer og mer lik en løk der vi ferdes rundt i teknologien, på nettet, med utallige, anonymiserte lag. Å sammenliknes med en løk kan sees som en redusert beskrivelse av vårt selvsagte, enorme intellekt, men hva gjør det egentlig bedre å være menneske når det menneskelige ved oss forsvinner?

Tanken om at vi skal løse de virkelig store samfunnsutfordringene ved hjelp av teknologi ser uheldigvis ut til å være en relativt naiv innstilling, ettersom vi har skaffet oss dype stoler og brede sofaer: vi har blitt late. Teknologien smyger seg sakte, men sikkert, inn i livene våre og slynger seg rundt oss på kvelerslange-vis til vi knapt vet hvem vi er, eller hva vi skal bruke tiden vi har til overs på, før den sluker oss helt.

Noter/kilder

1) Diktet «Aldri før» av Rolf Jacobsen, kan leses på https://tenkmer.no/aldri-for-av-rolf-jacobsen/

2) «En vakrere verden er mulig» av Kathrine Aspaas, utdrag fra kronikk på nrk.no 04.03.2018, https://www.nrk.no/ytring/en-vakrere-verden-er-mulig-1.13938304 Nedlastingsdato 25.09.2018

3) «Jeg så deg på insta» er en illustrasjon av Lisa Aisato i Linn Skåbers bok Til Ungdommen. Oslo: pitch forlag, 2018. Bildet kan bl.a. ses her: https://mittveslebakeri.blogspot.com/2019/05/

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2020 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av:

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>