Derfor er overvåkningskapitalisme en naturlig del av den økonomiske utviklingen

Derfor er overvåkningskapitalisme en naturlig del av den økonomiske utviklingen

Tekst Madhill Illustrasjon R. Newton / Wikimedia Commons

Allerede på 1700-tallet, under opplysningstiden, ble det fremvoksende handelssamfunnet og den tilhørende merkantilismen sterkt kritisert. Fruktene fra et system for utveksling av varer og tjenester skapte overskudd for noen, samtidig som andre falt ned i rennesteinen eller ble solgt som slaver.

Kritiske røster mente det «nye systemet» ville føre til revolusjon, mens andre mente vi burde dele overskuddet. Nå ser vi det samme systemet skape en digital overklasse i gjensidig avhengighet med en dataproduserende underklasse.

Automatisering av håndverk

Grunnlaget for den industrielle revolusjon ble lagt av nettopp opplysningstidens tenkere. Da maskinene gjorde sitt inntog, ble problemene med maktforholdet ytterligere tilspisset. Tradisjonelle håndverk ble automatisert og etablerte laug ble utkonkurrert av import og innovasjon.
Likevel resulterte begge disse økonomiske omveltningene i økt levestandard for alle som deltok i samhandlingen.

Eksogene betingelser

Hele denne prosessen skapte igjen grunnlaget for det vi i dag kaller den globale liberale økonomien, den altomfattende eksogene orden som setter betingelser selv utover vår egen mortalitet. I dette universet av forbrukende individer oppstår markedet som en selvoptimaliserende organisme. Behov erstatter behov som igjen skaper et marked for aktører som skaper nye behov.
Foreløpig har dette systemet produsert utallige teknologiske gjennombrudd og matet vårt umettelige behov for luksus og underholdning. Denne økonomiske og teknologiske utvikling er for mange en manifestasjon av progresjon.

Salg til databærende noder

Når disse fasene i den økonomiske utviklingen var fullført, var alt åpent for reklame og markedsføring. Økende produksjonskapasitet og mindre behov for råvarer skapte rom for en ny form for håndverk, salg.
Det er likevel ikke før godt inn på 1900-tallet at vi ser de første digitaliserte modellene og metodene for å optimalisere produksjon og salgsprosesser. I dette marked er individet ikke bare en produserende enhet i et stort økonomisk hele, men også en databærende node i kyberrommet.

Kapitalens form

Dagens «gull» er din adferd og algoritmer som forutser dine behov. Det er derfor du får gratis epost, datalagring og kan dele dine meninger på sosiale medier. Det er først når disse systemene brukes for å manipulere din adferd og politiske meninger at ulempene oppstår. Vi må akseptere at personvernets tid er over, og være bevisst at vi som databærende forbrukere kan påvirkes av selgere og politikere. Verre er det ikke.

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2020 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av:

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>