Norge, Nora Mørk, vinner for oss, og så er det hun som blir intervjua, vi måtte ha et mål der, sier hun sleipt, belevent, og farlig.
Tekst Bror Wyller Illustrasjon redaksjonen
Kvinnens kraft ses rått. Vi må vinne, ingen bønn. Sjukt! Nora Mørk, det norske og det beste er godt nok.
Vi får vite at hun vet hva hun gjør, og det er vi i nærheten av å sanse, som en stemning, dette konglomerat av viten, som toppidrettsutøvere besitter.
Vi besudler ikke dette her og kommentatorfeltet er belevent med her og det er bra.
Så kommer frasene med den enorme laginnsatsen som alle har gjort men jeg er vinneren i dette tema for Torggata Blad, glætt.
I forbindelse med denne seieren er det meg bekjent en dose pudding som skal til, en mykhet, videre en fremmelig sak som er bildet, dette er kult.
Jeg vant!
Denne nasjonalismen, som er positiv, den er idrettsbejaende, den er Nora Mørk big star, det er en allestedsnærværende flat herkomst-debatt, for hva er patriotisme? Si deg hvem du heier på og jeg skal si deg hvem du er!
Vi støtter håndball-jentene, og de er frontfigurer i det norske utover i verden.
Og man ser i dette her et glimt av det nye som kommer i det små i det store, solidariteten i fleng myndig.
Positivitet, dette demrer for meg om en forøkelse av bevisstheten til det transcendente, Norge er farlig gode i kvinne-håndball og vi ser dette norske i en forbipasserende meteorolog som sier at været blir sånn og slik uten å ha peiling, for stemningen er en passasje til bevisstheten om framtiden, folkens, og vi føler vi har denne stemninga nå etter denne kampen der vi spådde at vi vant.
Bevisstheten om frontlinjene, utvidelse av kampsonen, det er i Frankrike det skjer med en ullen debatt om kjønn der kvinner hater menn som Torggata Blad er med på og kvinnelandslaget i håndball hater ikke menn treneren fra Island er tøff og denne heksegryte som er verden som den er nå med korona og vi ser inn i dette og disse kjemper for oss.
Noen ganger ser jeg dette i funksjon og det tilstrebes en nødtørftig kampform i dette ildlinje-/frontlinjeområdet der det går på i funksjonalitet mot dysfunksjonalitet uten grenser der det spontane innspill til strek myldrer opp situasjonen slik at det blir scoring.
Så er det nullpunktet dem andre har ballen og vi er i fleng opptatt av å rive opp motstanderens spill og takler framspill og ser på dette. Tackling, serving, brøyting, vingspill, en vignett å score fra spiss vinkel, hoppe inn i feltet i frihet og lure keeper.
Keeperspill rask reaksjonsevne og lese spillet og ser dette med disse vakre spillerne kneise inn i motstanderens fargefelt og det dreier seg om å finne ut av hvem disse motstanderne er til enhver tid og jeg ser det.
Fargefelt ja, i denne lyskraft er det det skjer og laget samles til time out for å unngå break down for noe må gjøres for å finne roen folkens.
Kvinns!
Jeg kneiser over dette og det dreier seg om en type vemod her i gården over at Norge vant 22-20 og dette er en seier for faen!
