Alt kan helbredes

Den britiske forfatteren Susie Pearl sa fra seg en lovende karriere i London til fordel for en moderne eksiltilværelse der hun vier seg til å skrive det vi kunne kalt new age-bøker. Vi møter henne på Ibiza, for å snakke om helbredelse, mind technology og korona.

Tekst Emma Bakkevik

På 1970-tallet fant både spanske og amerikanske hippier et slags fristed på den spanske øya Ibiza, der de kunne leve under radaren til sine respektive undertrykkende regimer. Fremdeles er Ibiza preget av en internasjonal bohemkultur, til tross for den kommersielle partyturismen som ble introdusert på 90-tallet. Den britiske forfatteren Susie Pearl er en av dem som har fulgt i hippienes fotspor. Hun sa fra seg en lovende karriere i London til fordel for en moderne eksiltilværelse der hun vier seg til å skrive bøker om helse og helbredelse.

EB: Bøkene dine handler om kreativitet og velvære. Er det en sammenheng mellom det mentale og det fysiske?

SP: Alt er mentalt! Veien til lykke går rett og slett gjennom bevisstheten. Med bøkene mine ønsker jeg å vise hvilke mekanismer vi faktisk opererer med på et mentalt nivå, hvordan vi bruker hjernen vår til å forme verden. Hvis vi forstår disse sammenhengene, kan vi bli mer bevisste på hvordan vi lever. Det handler om hvordan vi skaper vår egen virkelighet, fra øyeblikk til øyeblikk, gjennom måten vi tenker og snakker på.

EB: Våre egne formuleringer er med på å forme verden?

SP: Hele tiden. Det er ikke alle som tror på det, men jeg har denne holdningen lagret i min hjerne. Jeg mener vi er litt som datamaskiner, og hvis du sørger for å ha et godt program installert, er det meste mulig. Det er snakk om å reprogrammere hjernen din, slik at den jobber for deg, og ikke mot deg. Du kan på en måte sette et filter, som hjelper deg til å se ting i et litt bedre lys.

EB: Dette minner om placebo-effekten?

SP: Absolutt. For det vi tenker, påvirker kroppen; den hører på oss. Jeg skriver om hvor viktig det er å våkne opp til sitt eget liv, å forstå hvilke krefter vi sitter på. Vi mennesker er fantastiske skapninger, vi kan helbrede oss selv – men vi må tro på det. Gjennom teknikker som meditasjon og visualisering blir det lettere å samle tankene, slik at vi rette energien vår dit det trengs.

EB: Du har skrevet en bok som heter Farmacy Kitchen Cookbook. Kan vi bruke mat som medisin?

SP: Jeg tror at planter har en helbredende effekt. I arbeidet med boken lærte jeg mye om kosthold. Se bare på sykehusmaten – den alene kan jo ta livet av deg. Maten pasientene serveres, er full av sukker, som er det rene drivstoff for blant annet kreftceller. Men legene har ingen kunnskaper om ernæring. Derfor er de så skeptiske til alternative medisiner, som cannabisolje. Den er virkelig en mirakelmedisin. Forskning viser at den hjelper mot angst, depresjon, ADHD og kreft, men fra medisinsk hold er den svært vanskelig å få tak i.

EB: Problemet er kanskje at slike plantebaserte medisiner ikke går overens med farmasøytiske selskapers interesser?

SP: De selskapene er ikke interesserte i at folk blir friske, generelt sett, tvert imot er sykdom en skikkelig pengemaskin. Derfor er det mye motstand på politisk og økonomisk nivå. Jeg har jobbet lenge med en britisk organisasjon som arbeider for å få cannabisolje og andre plantebaserte substanser lovlig tilgjengelig. Det finnes mange gode alternativer til moderne medisin.

EB: Hva med plantebaserte, psykedeliske stoffer?

SP: Jeg har stor tro på psykedelika, forskningen er jo virkelig lovende. For kort tid siden intervjuet jeg Amanda Feilding, som har brukt hele livet sitt på å studere psykedelika. Hun er nesten 80 år, og er fortsatt en fast tilhenger av at stoffer som LSD og psilocybin bør legaliseres. Det er et fryktelig spennende felt.

EB: Her er vi tilbake på bevissthetens betydning? 

SP: Ja, for psykedelika er med på å avdekke menneskesinnets potensiale. Jeg tror oppmerksomheten vår er det mest verdifulle vi har. Når du fokuserer på noe, sender du det energi. Vi lever i et energibasert univers, vi består alle av energi, som formidles frem og tilbake. Alt har en frekvens, inkludert tankene våre. Du kan si at følelser er som en monitor for denne frekvensen – når jeg føler meg bra, betyr det at energien min har høy frekvens. Dessverre lærer vi ikke om emosjonell intelligens på skolen; vi hadde hatt godt av å være flinkere til å følge intuisjonen, for eksempel.

EB: Hva med koronapandemien, kan det være en anledning til å endre væremåte, til å bli mer bevisste?

SP: Vi er vitne til et paradigmeskifte. Alle tenker og føler annerledes nå, vi tvinges til å innse hvor skjørt livet er. Brått har vi fått nye perspektiver og prioriteringer. Mindre produksjon og turisme har gitt jorden en pustepause, en slags nullstilling. Og som mennesker er vi i ferd med å lære noe viktig. Det har vært tungt for mange, men vi vil ha muligheten til å ta noen betydningsfulle beslutninger fremover, som kan forandre hvordan verden ser ut. Det måtte dessuten skje før eller siden, vi kunne simpelthen ikke fortsette på samme vis. Tilsynelatende trengte vi noe såpass stort for å kunne stoppe opp og tenke oss om.

EB: Tror du dette kan føre til en slags revolusjon?

SP: Vi er allerede midt i en revolusjon. Dette være en revolusjon, der vanlig atferd snus opp ned på, der folk sier de har fått nok, at det er på tide med reell endring. Men vi har en plikt til å stille større og vanskeligere spørsmål nå, vi må kreve mer av lederne våre, og ikke akseptere status quo. Sammen må vi finne bedre løsninger, bygge nye strukturer. Fortsetter vi som før, tar det tyve år, så imploderer alt.

EB: Du mener korona vært en velsignelse i forkledning?

SP: Uten tvil. Dette er større enn oss individer. Det skjer store forandringer i den kollektive bevisstheten nå. Pandemien har i en forstand gjort det lettere for oss, den har tvunget oss til å endre livsstil, og vi ser at det er mulig å gjøre ting på en annen måte. Hvis vi zoomer ut, befinner vi oss fremdeles bare i startfasen av denne nye tiden. Resultatet vil først vise seg mye senere. Jeg tror denne transformasjonen vi går igjennom nå, vil være positiv på lang sikt. Det er en spennende tid å leve i.

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2020 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av:

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>