Grunnopplæring i livets skole

bokomtale

Grunnopplæring i livets skole – et intervju med multikunstneren Bjarnstjerne von Morgen-Røed

Tekst Sven Lindbäck Illustrasjoner Bjarnstjerne von Morgen-Røed

Torggata blad har etter mye om og men klart det kunststykket, som eneste norske publikasjon, å få halt i land en intervjuavtale med selveste Bjarnstjerne von Morgen-Røed – det kjente overskuddsmennesket fra Suhms gate som i disse dager gir ut sin bok «Dystopisk ABC for voksne» på mikroforlaget epic.no.

Splitter ny bok
fra multikunstneren
Bjarnstjerne von Morgen-Røed.

Vi har jo etter hvert forstått at vi her har å gjøre med en svært travel mann som har en mengde jern i ilden både som musiker, musikkprodusent, kunstmaler og forfatter. I ukevis har vi lagt igjen beskjeder på en telefonsvarer som vi etter hvert har hatt mistanke om at fungerer som en slags digital avledningsmanøver for uønskede henvendelser, og vi har sendt e-poster som ikke har blitt besvart. Drøssevis av dem, når sant skal sies. Vi var derfor i ferd med å gi opp håpet om at vi noensinne ville klare å få forfatteren i tale i forbindelse med bokutgivelsen. 

Tilfeldighetene ville likevel at vi en formiddag observerte von Morgen-Røed lys levende i krysset Bogstadveien/Sorgenfrigaten nå i begynnelsen av mars. Ulastelig antrukket i strøken skreddersøm og bredbremmet hatt, flanerte kunstneren rolig og tenksom i hjertet av Majorstuen. Han ante, antakelig, fred og ingen fare, den godeste von Morgen-Røed, og han var etter alt å dømme på vei hjem til sin romslige leilighet i Suhms gate etter en forfriskende spasertur i solskinnet.

– Herr von Morgen-Røed! ropte jeg begeistret og løp over Bogstadveien, med en dødsforakt ingen ville ha tiltenkt meg, og uten å ense den hissige koronatrafikken ute i gaten. Jeg kolliderte nesten med en yngre kar på elektrisk sparkesykkel, pådro meg obskøne håndbevegelser fra en herre i Tesla og snublet klønete i den siste fortauskanten, før jeg sto lettere rødsprengt foran mannen.  

– Herr von Morgen-Røed, er det virkelig deg? peste jeg henrykt. Jeg trodde nesten ikke at det var sant det jeg så.

– Joda det er meg, i egen høye person, hadde jeg nær sagt, svarte mannen, og fortsatte, – Hvem har jeg så æren av å bli forstyrret av i min filosofiske spankulering?

– Herr von Morgen-Røed, jeg har prøvd å få tak i deg for et intervju i lang tid. Er det mulig å gjøre en avtale med deg om et portrettintervju i Torggata Blad her, sånn nærmest på stående fot?

Illustrasjon fra «Dystopisk ABC for voksne» av Bjarnstjerne von Morgen-Røed, epic.no 2021.

Bjarnstjerne von Morgen-Røed stirret på meg, flakket med blikket, han så høyst sannsynlig etter fluktmuligheter, men oppdaget resignert at han var nødt til å forholde seg til dette forstyrrede mennesket som sperret fortauet foran ham.  

I en litt avvisende tone utbrøt han: – Det er De som har skrevet så mange e-poster og mast om portrettintervju, ja. Jeg trodde De snart ville gå lei og la meg være i fred. Jeg har svært lite lyst til å være med på et portrettintervju, forstår De. Jeg er en svært privat mann. Og portrettintervjuet som sjanger kan jeg i det hele tatt betakke meg for.     

– Men, von Morgen-Røed, da, repliserte jeg ivrig.

– Torggata blads lesere ønsker bare å få vite litt om den fenomenale boken din og litt om bakgrunnen for at du har skrevet den. Jeg skal ikke rote i dine private anliggender og din mørke fortid. Og jeg kan ta med absint, en ekte Emile Pernot Roquette 82%.

– Absint? det kom et lysglimt bak von Morgen-Røeds brilleglass. – Absint forandrer selvsagt saken radikalt. Kom klokken 18.00 i morgen, sa han og svingte med hatten som tegn på at audiensen i Sorgenfrigaten var over. ­– Navnet står på ringeklokken.

Dagen etter stilte jeg i min beste dress i Suhms gate, med intervjublokken i den ene hånden og absintflasken i den andre. Von Morgen-Røed bor jo som seg hør og bør (som det heter) i et storslagent bygg fra 1890-tallet. Skreddersydd for borgerskapets øvre sjikt før første verdenskrig. I leiligheten har forfatteren en kombinasjon av atelier, øvingslokale for musikk og skrivestue. Maleriene, høyst karakteristiske von Morgen-Røed-bilder, henger fra gulv til tak. Forfatteren viser meg inn i stuen, et rom smakfullt innredet med dype lenestoler, mahognibord og vakre, draperte gardiner.

– De tok vel endelig med dem absinten, Lindbäck? Han så litt bekymret ut.

– Joda, bekreftet jeg, og fisket frem flasken. Von Morgen-Røed bar flasken forsiktig, og med kjærlighet i blikket, over til et gedigent barskap i andre enden av rommet.   

Vi, det brede publikum, kjenner jo Bjarnstjerne von Morgen-Røed best som skaper av den kjente «Grillkyllingoperaen» og andre storslagne musikkverk. Musikk som har stilistiske forelegg fra 30-tallets cabaretkunst og 20-tallets lettlivete jazzmusikk. Som billedkunstner har han også gjort seg bemerket med store, monumentale tablåer i en slags dadaistisk ekspresjonisme – malerier som best kan karakteriseres som overflødighetshorn av livsglede, festivitas og hedonistisk livsførsel. Men nå altså, i denne nedstengte og håpløse våren 2021, har han gitt ut en liten perle av en bok, en dystopisk ABC for voksne.

Illustrasjon fra «Dystopisk ABC for voksne» av Bjarnstjerne von Morgen-Røed, epic.no 2021.

– Du er jo en multikunstner, von Morgen-Røed, opplever du deg først og fremst som komponist, musiker, illustratør, maler eller forfatter?

– Skal det være en aldri så liten absint, før vi starter? Von Morgen-Røed hadde skjenket i to smaragdgrønne drinker til randen. – Jeg liker den første bar, forstår De. Litt malurt i begeret, for å si det på den måten. De neste blander vi ut med vann.

– De neste?

– Jo, hvor var vi. Jeg ser nok på meg selv som en slags anakronistisk taskenspiller som bløffer meg gjennom de fleste kunstarter. Skål, forresten! Har de noe forhold til Zeppelinere? Zeppelineren som metafor er et bilde på det kunstneriske uttrykket mitt. Modernitet innpakket som vakker sigar i solnedgangen, en modernitet som snart opphører å eksistere, som en slags modernitetens dinosaur. Skål igjen!

– Den første modernismen var vakker i all sitt vanvidd. Malerier, musikk og litteratur full av destruksjon og livsglede som vokste ut av skyttergravenes dødsangst og absurditet. Dada, surrealisme, ekspresjonisme, kubisme sammen med kommunisme, anarkisme, fascisme og psykoanalyse. En svært interessant periode. Men De drikker jo som en gammel frøken, mann! Hell det i deg! Fabelaktig brennevin, forresten, hvor har De fått tak i det?

Som kunstner, uavhengig om det er musikk, bilder eller tekst forsøker jeg å gjenskape denne modernistiske perioden på 1920-tallet. Men med sort galgenhumor og eksistensiell edge etter beste evne, og tilpasset 2021 på et vis. 

– Du verden! utbryter jeg imponert, mens von Morgen-Røed skjenker nye glass med absint, tar fram en turkis ukulele og begynner å synge et potpurri med Kurt Weill, Reidar Bøe, Einar Rose og, overraskende nok, Paul McCartney.  

– McCartney er vel ikke modernist fra 20-tallet?

– Jovisst, i prinsippet er han fra 20-tallet, hør bare her.Von Morgen-Røed klimprer en mollstemt Michelle på ukulelen og synger med en slags Jens Book-Jensen stemme. Jeg forstår plutselig hva han mener.

Von Morgen-Røed legger plutselig fra seg instrumentet på bordet. Han ser brått bekymret og litt betuttet ut.

– Jeg håper jo at jeg når fram, da. Enkelte lesere tror sikkert at jeg for eksempel har med en Zeppeliner for å ha noe på bokstaven «Z», i mangel av noe annet, men det stemmer ikke, både bildet og teksten er en nøkkel for å forstå det hele. Følger De meg?

– Jo-jo, for så vidt et stykke på vei.

Illustrasjon fra «Dystopisk ABC for voksne» av Bjarnstjerne von Morgen-Røed, epic.no 2021.

Von Morgen-Røed skjenket i nok et glass med absint og hodet mitt suste av alkohol og ukuleleklanger. Det begynte å bli faretruende tomt i flasken og så langt hadde jeg bare klart å stille ett eneste spørsmål. I dette tempoet ville jeg ikke klare å trenge særlig langt ned i forfatterens tanker rundt bokutgivelsen. Men det at forfatteren nå måtte ordne med nye drinker, ga meg likevel et lite smutthull til neste spørsmål.

– Hvorfor en ABC for voksne, von Morgen-Røed? Mener du at vi alle er analfabeter som har et uforløst behov for omskolering og nybegynneropplæring på et vis? 

– Jo, riktig! Dette er et slags kulturelt alfabetiseringsprosjekt. En grunnbok i livets skole. Folk lever jo i et kulturelt og åndelig vakuum i våre dager, og de trenger opplæring, veiledning og noen som kan peke ut en retning for dem. Der kommer Dystopisk ABC for voksne inn som pedagogisk virkemiddel. Min ABC er ment for å opplyse og rettlede folk. Det er voksenopplæring i livets skole, rett og slett.

– Opplyse og rettlede i hva da, von Morgen-Røed?

– Det her er jo det utvidete alfabetiseringsbegrep, en form for utvikling av en slags eksistensiell literacy. Jeg tar for meg eksistensielle kategorier som anger, selvbedrag og illusjoner, handlinger og skam, samt omnipotens, blant annet. Dessuten klargjør jeg og diskuterer eksistensielle situasjoner som sjekking med ølbriller, ghosting og dekonstruksjon i kjærlighetslivet. Sammen med en utlegning om egen dødsbevisshtet, memento mori, mener jeg at de fleste av livets tildragelser er berørt. Gjennom å beskrive tilstander, situasjoner og eksistensielle valg, håper jeg at jeg kan bidra til, i all beskjedenhet, å gi folk et bedre grunnlag til å håndtere utfordringene i livets skole. Slik sett kan Dystopisk ABC for voksne leses som et slags støtteark i møtet med de eksistensielle krisene og utfordringene alle vil møte på livets vei. For å si det litt pompøst, men jeg er jo glad i det pompøse, så, skitt au. Skal vi tømme flasken, Lindbäck? 

Etter denne utlegningen tømte vi glassene, og jeg begynte jo sant å si og bli litt uartikulert og ustø. Von Morgen-Røed himself, derimot, gikk med stødige skritt mot barskapet og spurte om han skulle mikse noen martini. Han påsto at han faktisk var en av Norges fremste kjennere og miksere av ulike martinivarianter. – Dry martini eller dirty? spurte han ivrig. Siden jeg tenkte at det her likevel antakelig blir ganske «dirty», valgte jeg det siste. Nippende til hver vår dirty martini ga vi oss i kast med siste del av intervjuet.

– Men hva mener du med «dystopisk», von Morgen-Røed? I mitt hode er jo dystopier moralske framtidsvisjoner i Mad Max-sjangeren. Samfunn der moral, medmenneskelighet og trygghet har forduftet. Boken din beskriver jo ikke en slik tenkt virkelighet, eller gjør den det?

Vi lever i en dystopisk tid, Lindbäck, har De ikke registrert det? Selve innholdet i boken min er jo ikke dystopisk i ordets rette forstand, men det er en håndbok i hvordan en takler dystopiene. Verden er, som Camus sier, meningsløs, og mine tekster, og ikke minst illustrasjonene mine, skal demme opp for livslede og angst. Angsten skapes gjennom erkjennelsen av at livet og verden er meningsløst i seg selv. Dystopisk ABC for voksne skal gi grunnlaget for både å erkjenne tomheten og det absurde i livet vi lever, og være en kime til vekst ut av dystopiene. Boken skal prøve å få oss til å akseptere at verden er meningsløs og at vi skal lide oss gjennom livet. Men noen illusjoner kan vi koste på oss, noen illusjoner og litt moro.  

– Imponerende, von Morgen-Røed! Du har jo meislet ut en helhetlig eksistensfilosofi. 70 år etter Sartre.

– De smigrer, Lindbäck. De smigrer.

Illustrasjon fra «Dystopisk ABC for voksne» av Bjarnstjerne von Morgen-Røed, epic.no 2021.

– Du snakker om det absurde og det meningsløse i livet, men boken din er jo først og fremst rasende morsom. Vil du karakterisere boken din som en humorbok?

– Godt spørsmål, Lindbäck! God humor forstørrer jo og poengterer sider ved livet som er latterlig, og det er jo en av hovedideene og utgangspunktet for å skrive en ABC for voksne. Det er en humorbok i den forstand at den hjelper oss å erkjenne det absurde. Erkjenne at vi er små støvfnugg i evighetens uendelighet og meningsløse tomhet. Støvfnugg som drives av vårt begjær, vår oppstyltete selvfølelse og vår usle krenkbarhet med lengsler og drifter som ikke står i stil med hvor absurd livet faktisk er. Vi er latterlige små mennesker med store drømmer, Lindbäck. Tragisk, trist, men ustyrtelig morsomt. Skål! Drikk ut drinken, De, Lindbäck, så mikser jeg straks min berømte dry martini.

De tegningene dine, de er jo ganske særegne i stilen, har du noen forbilder når det gjelder billedkunst og illustrasjon?

– Fint at du vil høre om illustrasjonene, de utgjør jo minst 80% av boken. De er ment å både illustrere teksten og samtidig fortelle oss noe om livet på en måte som en tekst ikke har mulighet til. Tegningene skal gi det løftet inn i det absurde som jeg mener at er nødvendig for å kunne fullføre og bestå livets skole. I stilen er jeg naturligvis svært inspirert av mesterillustratørene på 1920–30-tallet og modernismens malere i samme periode. Spesielt Otto Dix, George Grosz, Kurt Schwitters og andre representanter for tysk ekspresjonisme og dadaisme har inspirert meg i alt mitt kunstnerisk arbeid, og de spøker jo naturligvis i bakgrunnen også i denne boken. Rent tegneteknisk er jeg likevel mest inspirert av vår egen Kjell Aukrust som, etter min mening, er en tegner i den absolutte verdenstoppen. De absurde små tegningene til Fredrik Stabel, og tekstene hans fra Dusteforbundets arkiver, har nok også vært en kilde til inspirasjon for meg.   

– Du snakker så mye om å endre på folks oppfatninger, er du en moralist, von Morgen-Røed?

– Hehe! Moralist og moralist. Hvis det er moralisme å vise fram det absurde og beskrive det i vakre tekster og bilder, er jeg jo naturligvis moralist. Men i så fall en estetisk moralist med et ønske om å underholde publikum.

– Til slutt, med ditt, la oss si, litt nihilistiske syn på livet, von Morgen-Røed, finnes det noe som helst mening i dette livet?

– For meg er det som skaper mening og glede i livet å se vakre Oslo-piker i lette sommergevanter vandrende nedover Bygdø Allé en sommerkveld. Det er kunst i sin reneste form. Men Lindbäck, De begynner å se dårlig ut, skal jeg ringe etter en taxi?

Nå begynte virkningene av alle drinkene for alvor å slå ut systemet mitt. Språkferdighetene, synet og alle kroppsfunksjonene mine kollapset parallelt. Det var som å dra ut en sikring. Von Morgen-Røed delte seg tilsynelatende i to, rett foran de svømmende øynene mine, og begge personene var like uklare i konturene (men like pene i tøyet, naturligvis). De siste martiniene brant som helvetesild i mellomgulvet og truet med å komme ut gjennom alle kroppens åpninger samtidig. Jeg sjanglet ut på gulvet. Von Morgen-Røed gikk i ett med det gedigne maleriet i bakgrunnen, og jeg opplevde det som om bildet besto av hundrevis av varianter av von Morgen-Røed selv. Von Morgen-Røed som elsket, danset og slåss med seg selv. Hva pokker hadde han puttet i de drinkene?   

Jeg fikk slept meg inn på toalettet, og der ble jeg til jeg hørte stemmen til von Morgen-Røed langt, langt borte fra; det var som om han snakket i en mikrofon fra Thomas Alva Edisons dager. – Nå har taxien kommet, jeg skal hjelpe Dem ned trappen jeg, Lindbäck! Jeg ble nærmest slept nedover trappetrinnene av von Morgen-Røed og stablet inn i baksetet på en ventende bil. Resten av kvelden gikk i svart.

Illustrasjon fra «Dystopisk ABC for voksne» av Bjarnstjerne von Morgen-Røed, epic.no 2021.

Dagen etter følte jeg meg som Charles Bukowski på en ekstremt dårlig dag; fylleangst, mageproblemer, hodepine og generell paranoia. Dessuten oppdaget jeg at jeg hadde glemt intervjublokken i Suhms gate. Så, i dagene etter møtet med forfatteren, forsøkte jeg derfor å komme i kontakt med von Morgen-Røed personlig. Jeg måtte jo ha det jeg hadde notert ned for å kunne skrive et troverdig og friskt intervju. Jeg sendte mailer til forfatteren, jeg ringte til mobilen hans og jeg dro opp til boligen og ringte lenge på dørklokken som det sto «Bjarnstjerne von Morgen-Røed» på. Ingen respons.

Jeg begynte jo etter hvert å rekapitulere intervjuet mitt og kvelden i Suhms gate, og tenkte for meg selv at jeg faktisk ikke hadde sett at forfatteren selv hadde drukket av drinkene han hadde mikset. Og hadde han ikke bare dukket en eneste absint? Han hadde egentlig bare skjenket meg gjennom hele intervjuet. Kanskje det hele var en djevelsk utspekulert plan for å kunne hindre at dette intervjuet skal pryde Torggata Blad? Antakelig var det det. Mannen hadde fintet meg ut og tatt rotta på meg.  

Von Morgen-Røed er fortsatt sporløst forsvunnet, det er som om han aldri har eksistert. Dette intervjuet er derfor bare et forsøk på å rekonstruere det som ble sagt, rekonstruert fritt etter hukommelsen. En hukommelse som er svært preget av at hjernen min var bedøvet av alkohol gjennom store deler av samtalen. Hva det var von Morgen-Røed sa og hva jeg selv sa (og om vi i det hele tatt sa noe av det jeg har skrevet her), er derfor litt uklart for meg. Men subjektiviteten er sannheten, som Sartre en gang postulerte, så jeg har etter beste evne gjengitt hvordan jeg opplevde kvelden med mesteren i Suhms gate. Det må jo være en sannhet god nok som noen.   

> (åpner i en ny fane)»>Les mer om boka her >>

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2020 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av:

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>