Intervju med pressefotograf Rey Byhre

Intervju med pressefotograf Rey Byhre

Tilfeldigheter, hjelpsomme damer og billige kamera – slik overlever en pressefotograf i militsstyrte og krigsherjede områder i Afrika.

Tekst Madhill Foto Rey Byhre

Rey Byhre har vært stringer og frilanser for Reuters, Frankfurter Allgemeine, Der Spiegel, Times of London, samt flere FN-organisasjoner og NGO’er. Han har jobbet i Tunisia, Libya, Chad, Den Sentralafrikanske Republikk, Den Demokratiske Republikken Kongo, Sierra Leone, Guinea Conakry, Republikken Elfenbenskysten og flere andre land i Afrika og Midtøsten.

Kan leserne av Torggata Blad lære noe fra en pressefotograf med erfaringer fra verdens mest katastrofale katastrofer?
– Som rotløs tenåring i Stavanger på 90-tallet ordnet fotolæreren på ungdomskolen praksisplass til meg i Rogalands Avis. Jeg var heldig som ble plukket opp av et kreativt miljø i ung alder, sier Byhre på telefon fra en bar i Nigeria.
Praksisplassen innebar at han hadde to dager på ungdomsskolen og tre dager som fotograf i uken fra han var 13 år.
– Når jeg ser tilbake var det flere tilfeldigheter som gjorde meg interessert i foto. Jeg husker blant annet fascinasjonen av 20 x 25 cm sorthvitt-fotografiene som kjæresten til moren min tok av meg som barn. Slike opplevelser gjorde spesielt stort inntrykk, sier han.

Fra bilulykker til sultkatastrofer

Han forteller om hvordan han som 14-åring løp etter ambulanse og politi for å ta bilder av bilulykker, branner og andre dramatiske hendelser i hjembyen Stavanger.
– Årene i lokalavisen var lærerike, men jeg sluttet etter hvert og drev med andre ting i flere år. Tilfeldigvis var jeg på ferie i Tunisia i begynnelsen av den «arabiske våren» og sammen med et par andre fotografer tok vi kontakt med de internasjonale byråene. Dette resulterte i at jeg fulgte revolusjonen fra Tunisia og videre til Libya og Kongo.

Han forteller at han egentlig hadde sluttet med journalistikk flere år tidligere, men at han tilfeldigvis hadde truffet en jente i Tunisia.
– Det er alltid en dame med i spillet – ikke bare er de gode venninner, men flere har også fungert som sekretærer. Når jeg ser tilbake innrømmer jeg at livet mitt er preget av mange tilfeldigheter, sier Byhre som nå jobber med PR for et gruveselskap i Nigeria.

Han legger ikke skjul på at opplevelsene fra jobben har gjort inntrykk, og at han har måtte lære seg å leve med senskader.
– Som fotograf for NGO’er har jeg dekket sultkatastrofen i Nigeria i 2016 hvor jeg fotograferte beinmagre barn med armer på tykkelse med en pekefinger. Jeg så hvordan militsen marsjerte i gatene med macheter under konflikten mellom Anti-balaka og Seleka i Den Sentralafrikanske Republikk i 2012 og 2013. Jeg har sett mye forferdelig ute på oppdrag.
– Mye av dette har vært grusomheter som jeg håper fotografiene mine kan advare mot, sier Byhre.

Fordel som hvit nordmann i tidligere kolonier

Sikkerhet er naturligvis en prioritet i konfliktområder, og Byhre har utviklet flere strategier for å redusere risiko.
– Utseende mitt gjør at mange tror jeg er franskmann og møter meg med skepsis. Når jeg forteller at jeg kommer fra Norge på veldig dårlig fransk, blir jeg ofte foretrukket fremfor franske journalister. Mistroen har sitt opphav i den franske historien som koloniherre i mange av disse landene, og jeg har sett hvordan det er en fordel å være nordmann i tidligere franske kolonier som Mali.

Han understreker at sosial intelligens og lokale bekjente er en forutsetning for å overleve i slike områder.
– Jeg pleier alltid å ta en sigarett på et gatehjørne eller en øl på en av kafeene for å bli kjent med lokalbefolkningen før jeg begynner å jobbe. Å «flashe» dyre kamera er det dummeste du kan gjøre, men at lokalbefolkningen kjenner deg og holder et øye med deg har reddet meg fra flere farlige situasjoner. Det å kunne kaste seg på en motorsykkel og forsvinne i løpet av sekunder er en fordel når det viftes med automatvåpen.
– Noen ganger forteller jeg at jeg selv kommer fra en tidligere koloni siden Norge faktisk ble gitt fra Danmark til Sverige som en tomflaske. Selv om det kan være å trekke det langt, pleier historien å utløse en latter, avslutter Byhre muntert.

Se flere bilder på https://byhre.photoshelter.com/index

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2020 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av:

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>