del 1
De nasjonal- og verdikonservatives håp om forandring
«En sivilisasjon er ethvert komplekst samfunn karakterisert av urban utvikling, sosial lagdeling innført av en kulturell elite, symbolbaserte kommunikasjonssystemer, og en oppfattet adskillelse fra og dominans over naturmiljøet.» wikipedia.no
Tekst Elaht Neomesus Kart Gotha: J. Perthes
Hvem spiller de ball med, hvem intervjues, hva fremheves. Lefler de med litt farlige krefter som rører seg i samfunnet, eller er det bare en liten gjeng kunstelever og følgesvenner som lurer på om ikke klassisk europeisk kunst og kultur kan redde verden? Høyt oppi nord.
I denne artikkelen dronedykkes det i lynrappe dykk, den går ikke dybden, vi er på det viltre store havet og sjøspruten slår inn mot klippene i voldsom kraft. Her luftes ideer og tanker rundt både estetikk og etikk, i undringens tegn.
Jeg tror jammen meg Lord Byron går frem og tilbake oppå den forblåste klippen og pønsker på noe. Et dikt, kanskje, kanskje ikke. Han undres over naturens krefter, og mystikken. Det romantiske som drivende, mørke skyer over ham. Vilt og vakkert. En ung livsbejaende mann som drives mot kanten av klippene, men tanken på en kvinne holder han tilbake, mens en annen kvinne vil at han skal hoppe.
Ok, la oss bare gi oss i kast med bølgene med Lord Byron:
Hvorfor publiserer nettstedet Sivilisasjonen, prydet av en logo (satt opp med skrifttypen Fraktur) lettere inspirert av 30-årenes Tyskland, et overbegeistret intervju og en beundrende omtale av boken Gullbrikkespillet av Asle Toje, mon tro? Med overskriften «Vi må tørre å stole på vår egen kultur», publisert 23. mai 2021.
Nettstedet som dyrker det elitistiske, med Nerdrumelever i redaksjonen bl.a., og Jordan Peterson som en av gudfedrene, en mann som også nylig fikk rosende omtale på samme nettsted for sin siste bok, ja, han kristenkonservative og høyrekonservative fyren fra USA som sier at unge gutter skal rydde rommet sitt. Hvilke krefter er det som truer Europa, utenom fattigdom og menn med uniform – og mer fattigdom og flere menn som roper slagord fra 30-årene?
Det er jo disse tankene Asle Toje videreformidler som får resten med, også, ikke bare langs Østfoldbanen ned mot Halden. Ja, det er som å si at vi ikke skal bry oss om kristenkonservative Hanne Nabintu Herland, historikeren med egen Youtube-kanal og nettsted, med nokså mange følgere både i Norge og USA, og jeg vet ikke hvor, som forvalter samme tankegods. Og hun er det bare å overse og le av, åpenbart?
Det samme med denne karen? Interessant intervju med Øde Nerdrum og en medelev fra Nerdrumskolen på Herland Report TV, med innhold som fremmer alt som kjennetegner reaksjonære krefter som herjer både Europa, USA og Russland i disse dager, selvfølgelig pakket inn med de-har-rett-vi har-feil-holdning. Det må sees, hvis man orker den litt spesielle måten Nabintu legger frem sine ledende spørsmål på. Torggata Blad skal gjengi intervjuet/intervjuene i sin helhet ved en senere anledning, med mag light-beIysning.
I 2017 lagde Nabintu for øvrig en ganske så romantisk og nasjonalistisk serie om vikinger, nasjonalromantisk, med andre ord. Kanskje hun ikke har noe med Sivilisasjonen å gjøre, kanskje hun har. Det er dette felles tankegodset som kan få en til å undres. Hun har vokst seg ganske så stor på nett over årene, bygget seg opp sakte, men sikkert, veldig langt ute på høyresiden.
Noen går med tweed, eventuelt med luftige linskjorter, andre med hvite eller brune skjorter med sorte slips.
Litt lenger ned i teksten er det to sitat fra intervjuet Sivilisasjonen gjorde med Asle Toje, som for øvrig også er et fysisk tidsskrift, som selges på bokhandleren Tronsmo, etablert av Oktober forlag i sin tid. Estetikk over poltikk, eller? Selge sitt høykulturelle tidsskrift på en «bolsjevik»-bokhandel? Ja, hvem lurer hvem, kan man jo lure på.
Når både den etablerte forfatteren Håvard Rem sitter i juryen når dikt på rim skal kåres. Eller når Chr. Schau snakker varmt om dem i et intervju med Sivilisasjonen i forbindelse med egen podcast om ingen ringere enn Nietszche, hvor han nevner det også Asle Toje skryter av; at de verdikonservative kreftene står for det radikale i dag, er de radikale i vår tid, apropos hvem som startet bokhandelen Tronsmo i sin tid, «bolsjevikene». Han virket i hvert fall begeistret i sine uttalelser, frontfiguren i The Dogs bl.a.
Asle Toje:
– Vi lever i en verden av ruiner. Økonomiens hjul, globaliseringen, masseinnvandringen – alt dette har gjort det slik til at den gamle verden ikke er bærekraftig. Velferdsstaten og nasjonen kommer ikke tilbake, sier han.
– For meg er ruinen et håpefullt bilde. I forfallet ligger det også en mulighet til å stå der et øyeblikk og se på våre forfedres bedrifter og la oss inspirere av deres håndverk, av deres visjon og deres sans for estetikk og skjønnhet.
Sitat slutt
I teksten kommer det fram at tittelen på boken, «Gullbrikkespillet», er en referanse fra Voluspå og Norrøn mytologi. Asle Toje oppfordrer altså til å stand by med ragnarok som referanse.
Hvordan ivareta egen kultur, uten å bli selvforherligende og nasjonalistisk?
Det er ikke noe galt å være vitalist i seg selv, se bare på statuene i Frognerparken.
Det er heller ikke noe galt i å være verdikonservativ, bare male klassiske malerier, eller å drømme om edelhet.
Det er når man rører litt i vannet, ting virvles opp og det blir grumsete. Det er lett å la seg blende, av det sterke strålende blendverket – i et lysglimt.
Blendverket er storslått. Noe overmenneskelig, noe guddommelig, noe edelt, noe nesten uoppnåelig. Som om dydene ikke var ment for de små, vanlige menneskene.
(Asle Toje, f. 1976, er en norsk statsviter som jobber innenfor internasjonal politikk. Selverklært nasjonalkonservativ, han har gitt ut flere bøker, og kommenterer hyppig i mediene.)
del 2
Litt fakta om en kraftfull isme
Ett år inn i spanskesykens herjinger og 1. verdenskrig slo en isme rot i Europa, og ble så visst værende. Søndag 23. mars 1919 ble fascismen grunnlagt ved lille torget Piazzasan Sepolcro i Milano. 1900-tallets viktigste ideologiske nyskapning. Men kan vitenskapen forstå, og forklare, fascismens politiske kraft?
Verdens fremste ekspert på generisk fascisme, den britiske professoren Roger Griffin ved Oxford Brookes-universitetet, sier dette om emnet fascismen da og nå:
Fascismen er hverken høyre eller venstre – den er ultranasjonalisme. Det betyr at nasjonalismen står over alt annet, fremfor alt klasseperspektivet – fascismen avviser klasseretorikk som «splittelse». Den elskede nasjonen anses som akutt truet av interne politiske landsforrædere; sosialister, feminister og sosialliberale.
Etter 1968 ble fascismen rekonstruert i tråd med tidens krav.
Det intellektuelle arbeidet ble gjort av den franske ideologiske bevegelsen Nouvelle Droite, ledet av filosofen Alain de Benoist. Fascismen ga opp paramilitarismen, korporativ økonomi og kravet om å avskaffe frie valg. Støvlene og armbindene ble erstattet av lave sko og slips. Det var ikke lenger egen, biologisk rase som var truet, men den nasjonale kulturen. «Innvandrere» truet landets sivilisasjon, en sivilisasjon oppfattet som en biologisk betinget bestanddel ved «ekte» innbyggere.
Gjennom sin franske politiske avlegger, Front National, kunne den europeiske nyfascismen finne veier. Hatet mot den truende orientaleren beveger seg fritt mellom jøden og muslimen. Figuren er den samme i de rasistiske karikaturene, men jødens kippa erstattes ofte av muslimens turban. Den jødehatende konspirasjonsteorien om den hemmelige kampen for jødisk verdensherredømme kopieres til ideen om innføring av islam bakveien, til et Eurobia.
Kilde: «Fascismen har aldri stått sterkere», Aftenposten, 21. mai 2013. Henrik Arnstad f. 1967, svensk forfatter, journalist og historiker. Forfatter av bl.a. «Älskade fascisme: de svartbruna rörelsernas ideologi och historia», utgitt 2016.
