Volvo Amazon

Volvo Amazon

Volvo Amazon, lansert i 1956, kan vel sies å være en av de vakreste og mest særegne bilmodellene fra en tid der hvert merke hadde personlighet.

Tekst Stein Holte Foto Wikimedia Commons

Volvo Amazon ble lansert i 1956, og de første eksemplarene rulla ut fra samlebåndene på fabrikken i Lundby, en forstad til Gøteborg, i februar 1957. Den var designet av den tidligere kunst- og skulpturstudenten og norsksvensken Jan Wilsgaard. Den kan vel sies å være en av de vakreste og mest særegne modellene fra en tid der hvert merke hadde personlighet. En kan også se på Amazon som et av de største symbolene på det nordiske sosialdemokratiet på sekstitallet. Det mange ikke veit er at Amazon aldri het Amazon offisielt. I hvert fall ikke utenfor Sverige.

1957-utgaven var en firedørs bakhjulsdrevet sedan, utstyrt med en motor videreutvikla fra PV 444. Motoren fikk navnet B16, der 16 henviser til sylindervolumet på 1,6 liter. B16 hadde 60 HK DIN og en toppfart på 145 km/t.

I begynnelsen var Amazon plaga med barnesjukdommer som vannlekkasjer, skranglete girstang, sidevinduer som glei ned av seg selv, og en lei tendens til å ruste, så etter 250 produserte biler ble produksjonen stansa en liten stund, før feilene var retta og bilen gjenoppsto som det kvalitetskjøretøyet den etter hvert ble kjent som.

Navnet var også et problem. Den skulle opprinnelig hete Amason med s, men den tyske mopedprodusenten Kreidler hadde patent på navnet. Som et kompromiss, ble de to produsentene enige om at Volvo bare fikk bruke navnet, nå forandra til Amazon, på det innenlandske markedet. Ellers i verden ble produktlinjen offisielt betegna som 120-serien. Det vil si Volvo 121, 122S og etter hvert 123GT.

Men nå var produksjonen i gang og allerede i 1958 ble den opprinnelige tretrinns girkassa med usynkronisert førstegir erstatta med en helsynkronisert firetrinns. Det året ble også sportsutgaven 122S lansert. Først i utlandet. Året etter i Sverige.

1962 var et stort år for Volvo Amazon. Det året ble en ny 1,8-liters motor, ikke overaskende kalt B18, introdusert. Man presenterte også en todørs sedan og en femdørs stasjonsvogn-utgave. Den sistnevnte ble kalt Herregårdsvogn og var starten på Volvos ry som stasjonsvognprodusent.

I 1967 kom 123GT, selveste toppmodellen, med kraftig B18 motor og en rikholdig utstyrspakke. I 1969 brummet toliteren B20 under panseret, men i 1970 var det slutt på både sekstitallet og for bilen som virkelig satte Volvo på veikartet. Da var det ifølge offisielle tall produsert 234 653 firedørs modeller, 359 917 todørs modeller og 73 220 herregårdsvogner. Til sammen 667 701 kjøretøy.

Rullende inn i framtida
I 1960 skjedde det to ting som forandret Norge fundamentalt og irreversibelt for all framtid. Norsk Rikskringkasting startet med ordinære fjernsynssendinger. Og bilrasjoneringen som ble innført etter krigen ble opphevet.

Det var starten på tiåret som var både Volvo Amazon og det nordiske sosialdemokratiets høydepunkt. Det var også tiåret da privatbilismen virkelig begynte å rulle. I 1960 var det 225 500 registrerte biler i Norge. I 1970 var det 747 996. Amazon var aldri på toppen av salgslistene. Den var for stor og dyr for folk flest. De skaffet seg heller en Folkevogn eller en Ford Anglia. Skulle de ha en Volvo gikk de for en PV 544 som hadde erstatta 444 i 1958.

PV-en forsvant i 1965, men allerede i 1966 kom Volvos 140-serie. Den var også designa av Wilsgaard, forresten. I et forsøk på å nå segmentet de mista ved å skrote PV-en, lanserte Amazon den nedstrippa billigutgaven Amazon Favorit samme år. Den mangla en del kromlister og utstyr, som for eksempel solskjermen foran passasjersetet og askebegeret. De gjeninførte også den gamle tretrinns girkassa i den modellen. Den blei ingen stor salgssuksess.

Hvis det er en bil som konkurrerer med Amazon om å være symbolet på det nordiske sosialdemokratiet på sekstitallet må det være folkevognbobla. Men hallo? Den er jo tysk! Og liten og trang. Blikkboks. Er dét noe å cruise inn i framtida med? Amazonen blåser den jo av veien uten å blunke med lysa. Den var kanskje en statusbil, men var det ikke status alle strevde mot på sekstitallet? Og et mål å strekke seg etter. Den tida der gikk jo alt framover også. Det var en tid full av optimisme. Og det nordiske sosialdemokratiet ledet veien.

Volvo Amazon var stor og trygg og nordisk. Og la, som sosialdemokratiet, vekt på sikkerhet. Allerede den første modellen hadde polstra dashbord. I 1959 ble Amazon den første bilen i verden med trepunkts sikkerhetsseler i forsetet som standardutstyr. I 1968 innførte de sånne seler i baksetet også. Det ble lagt stor vekt på komfort for fører og passasjerer. De var tidlig ute med nakkeputer og ergometriske seter. Som sosialdemokratiet tok de vare på oss. De fleste i alle fall.

Er det søkt å si at Volvo Amazon kan stå som et symbol på arbeiderklassens reise ut fra økonomiske og geografiske begrensninger til den videre verdens muligheter? Antagelig, men jeg sier det likevel.
Men Volvo Amazon var ikke død
Ettersom Amazon blei erstatta av adskillig mer kassabilaktige Volvoer og strømlinjeforma japanere på nybilmarkedet, blei bilen et kjærkommet tilskudd på bruktbilmarkedet. Nå fikk familier med vanlige inntekter og mange unge råd til å skaffe seg en. Etter hvert ble den en ikonisk og populær rånerbil. Skulle bare mangle. Rånere har smak.

Et søk på Finn i skrivende stund gir seks treff på Volvo Amazon. Prisen varierer fra 35 000 for en V 121 2.0-0, 69-modell med en del rust, solgt privat, til 220 000 for en nyrestaurert 123GT Replika –oppbygd med originale deler fra et utgangspunkt i en 121 70-modell. Den tilbys av en forhandler på Ski i Akershus. (Jeg nekter å bruke ordet Viken.)

Og apropos Ski. På slutten av søttitallet hadde kompisen min, Arne, en 1967-modell Volvo Amazon 121 med B18 motor, spoiler foran, og sjalusi bak. Jeg glemmer aldri turene vi hadde med den til den legendariske pølsekiosken Mor i bakken på Kampen, eller til Sverige på jakt etter billige brett med Tuborg. Etter en relativt radig hjemtur fra svenskegrensa på E6-en sakka vi tempoet betraktelig når vi kjørte inn i Ski sentrum. Vi skjønte ikke hvorfor fotgjengerne skvatt ut av veibanen foran oss. Vi kjørte jo bare i rusletempo. Så kasta vi et blikk på speedometeret. Det påsto at vi kjørte i 100. Det er lett å bli fartsblind når man raser av gårde.

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: