Fattigdomsprodusenten Amazon

Fattigdomsprodusenten Amazon

Amazons stifter, Jeff Bezos, en av verdens rikeste, kunngjorde nylig at han ville gå av som administrerende direktør for å dedikere tiden til mer kreative oppgaver, men slipper likevel ikke kontrollen mer enn at han fortsetter som bestyrelsesformann og største aksjeeier. Denne avgjørelsen fikk onde tunger på gulvet i lagerhallene til å mumle at Bezos er den første Amazon-ansatte som noensinne har fått tillatelse til en pause!

Tekst Stein Lillevolden

De ansatte er med god grunn ikke så imponert over mytene Amazon har skapt rundt selskapets grunnlegger, med en fortelling om hvordan han startet i garasjen i 1994 med to tomme hender og en krøllet hjerne. Betyr dette så at dagens 1,3 millioner ansatte i Amazon i all fremtid skal stå med tomme hender og arbeidsforhold som i en gammel garasje?

Jeff Bezos så som så mange andre mulighetene i det nye internettet, men siden han ikke kunne konkurrere med computergenier som skapte selskaper som Apple og Microsoft, tok han tak i det han kjente: håndfaste bøker på papir og ble dermed en av de første bokhandlerne i cyberspace. Det gikk langsomt, men etter børsnotering av selskapet i 1998 fikk han kapital til å snu opp ned på detaljhandel av alle mulige varetyper til private forbrukere, gjennom å gjøre Amazon til en logistisk mastodont som kontrollerer nettjenester og transporttjenester, men ikke minst, qua deres enorme størrelse og kapitalkraft selv kan sette nivået på avansen overfor produsentene. Hvis en fabrikant nå skal ha håp om å selge sine varer på e-markedet, er de langt på vei tvunget til å underlegge seg Amazons høye prosentsatser av salgssummen, eller bare forbli en liten produsent som selger fra en nettside ingen kan se, fordi Amazons markedsstyrke har kjøpt opp alle de øverste sidehenvisninger på nettets søkemaskiner. Amazon er i så måte et klassisk rovdyr i kapitalismen som flenser alle ledd i produksjonen, fra arbeidsinnsatsen til distribusjonen, og forverrer arbeidsforhold og lokale bedrifter over hele verden. En av de tidligste konkurrentene som utfordret Amazon med lavere pris på bleier på websiden diaper.com, fikk Bezos til å bruke 1,5 milliarder kroner for å knekke dem. Ikke fordi bleier var noen inntektsmessig viktig for hans selskap, men fordi han alltid frykter at andre er like kynisk drittsekk som ham selv. Amazon vil aldri selge nok bleier til å tjene inn igjen de 1,5 milliarder kronene, men de fikk markert hva som skjer med dem som kommer inn på deres territorium.

Amazons lagerhall ved San Fernando de Henares (Madrid). Foto: Álvaro Ibáñez / Wikimedia Commons.

Lønnspressere og fagforeningsknusere

I etterkant av EUs østutvidelser i 2004 og 2007 ble det stort fokus i Vest-Europa på flyten av innleid utenlandsk arbeidskraft som kunne presse lønningene og svekke arbeidernes faglige og arbeidsmiljømessige rettigheter og utkonkurrere den nasjonale arbeiderklassen, mens arbeidsgiverne og bedriftseiere høstet større profitt. Heldigvis har viktige deler av den norske fagbevegelsen vært gode til å fremme organisering og allmengjøring av tariffavtaler for å sikre at utenlandske arbeidstagere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de lokalt ansatte, og hindre konkurransevridning av arbeidsmarkedet. I det ensidige fokuset på utenlandske arbeidere glemmes ofte at de virkelige store og mektige lønnspressere og skattesnytere er de multinasjonale selskapene. Et av de desidert verste er Amazon.

Amazon’s Working Poor

Working Poor har blitt den internasjonale betegnelsen på lavtlønnet arbeid som ikke gir inntekt over fattigdomsgrensen i det postindustrielle samfunn, hvor fagforeninger og arbeiderrettigheter mange steder bare er historie. Fra USA er det godt kjent at mange arbeidstagere må løpe mellom flere lavtlønte jobber under elendige arbeidsforhold, for å kunne overleve. I vårt nærområde blir Øst-Europa ofte brukt som skrekkeksempel på dem systematiske nedpressing av lønninger og sosial dumping, men de landene med kanskje den største strukturelle inntektsnedgang over de senere år er Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Denne fattigdomsproduksjon har videre spredt seg til Belgia, Nederland og Østerrike, og beveger seg nordover til mer velstående, men avindustrialiserte land som Sverige, Norge og Danmark. En av de verste skurkene i denne utbyttingen av arbeidskraft er e-handelsgiganten Amazon, først i USA, deretter England og Tyskland, og som nå etablerer seg i Skandinavia med deres nye lager i Eskiltuna, i nærheten av Stockholm.

I 2017 betalte Amazon kun 55 millioner euro i skatt av en fortjeneste på 24,9 milliarder euro, altså en ganske behagelig skatteandel på et par prosent.

Amazon begynte som verdens største boklager, men dekker nå omtrent alle varer man kan tenke seg, og formidler varer fra de fleste produsenter motregnet en solid andel av profitten. Utvalget i Sverige er foreløpig mer begrenset, med vekt på bøker, men også produkter fra store aktører som Electrolux, Lagerhaus, OBH Nordica, Ellos, BRIO, Bonnierförlagen og Ifö toaletter. Det svenske Amazon har ennå ikke satt inn sitt største lønnspress i Sverige, men erfaringene fra våre naboer i Tyskland tilsier at det kommer for fullt. For oss i Danmark er veien til Amazon i Tyskland kortere enn til den svenske varianten, så påvirkningen på vårt arbeidsmarked er her allerede.

Amazon Tyskland har ca. 16 000 ansatte pluss 10 000 «skyggeansatte» som tas inn når det er Black Friday, jul, sommer eller andre sesongsalg. Da EU i fjor diskuterte ny minstelønn i medlemslandene og forslo dennes nivå på 60% av medianinnkomsten i hvert enkelt land, altså der halvparten av innbyggernes inntekt ligger over medianen og halvparten under medianen, var de landene som skulle øke minstelønnen mest Tyskland (tilsvarende fra 96 til 114 norske kroner i pr. time), Irland (minimumtimelønnen bør heves fra 101 til 139 kroner) og Belgia (fra 100 til 114 kroner i timen). Nå vil ikke dette i seg selv løse sosial dumping gjennom arbeidsimport, siden medianlønnen i Bulgaria er 18 NOK og Romania er 28 NOK, men det er et tydelig uttrykk for det trykkende lønnspress som er i de dominerende EU-landene.

Amazon kaller lagerhallene sine Fulfillment-sentre, her er et skilt fra Minnesota. Foto: Tony Webster / Wikimedia Commons.

Velg en skatteprosent

Amazon i Tyskland er et av de groveste selskapene når det gjelder å presse lønningene nedover under eksepsjonelt dårlige arbeidsforhold. Amazon har til nå 95 000 ansatte i Europa, men tallet vokser daglig. Amazon har av skattemessige grunner europeisk hovedkontor i Luxemburg, noe som gjorde at de i 2017 kun betalte 55 millioner euro i skatt av en fortjeneste på 24,9 milliarder euro, altså en ganske behagelig skatteandel på et par prosent.

Korona-pandemiens nedlukninger av fysiske butikker har betydd et ytterligere oppsving for Amazon. Årsregnskapet for 2020 viser at Amazon har økt sin omsetning med 38 prosent, til 3321 milliarder norske kroner, dvs. 3,3 billioner som er 3,3 millioner millioner kroner. Denne omsetning har fordoblet selskapets overskudd til ca. 183 milliarder kroner, avhengig av valutakurser. Antall ansatte har i løpet av det siste året økt med en halv million, til de før omtalte 1,3 millioner ansatte på luselønn.

Med bleie på jobben

Under Black Friday i 2020 deltok en sjettedel av alle ansatte i den tyske Amazon-avdelingen i streik på årets travleste dag, noe som er helt fantastisk i en multinasjonal bedrift som systematisk motarbeider fagorganisering, forhandlingsrett og ikke minst streikevåpenet. Dagligdagen i tyske Amazon er preget av vanvittig arbeidspress, forbud mot pauser utenom spisetid, tidsmålinger og registrering av antall toalettpauser. Lokalene er store som flere fotballbaner på rad, og avstanden fra arbeidsområde til kantine eller toalett er ofte så lang at pausen bare er nok til å gå frem og tilbake, men ikke til å sitte ned.

Alle i Amazon er underlagt et poengsystem som gjør at mellomlederne terroriserer de som er under dem, fordi de selv presses ovenfra.

Det finnes utallige historier om at Amazon i USA har utstyrt de ansatte med slike bleier man bruker på gamlehjem, i stedet for å gjøre noe med toalettforholdene. I USA har bleiepåbudet utløst store demonstrasjoner og streiker blant Amazon-arbeidere som ellers har måttet godta de verste regler i amerikansk arbeidsliv, men det ble gjort lite med de sanitære forhold og arbeidsmiljø. Inspirert av de tyske Amazon-ansattes banebrytende fagorganisering har arbeiderne ved Amazon-lageret i Bessemer i Alabama i USA tatt initiativ til en landsdekkende organisering av nord-amerikanske Amazon-arbeidere. De har fått viktig støtte fra tyngre deler av amerikansk fagbevegelse og tatt initiativ til en politisk én-ukes forbrukerboikott av Amazon, for å vise at det vil koste hvis utbytterne fortsatt hindrer ordentlige arbeidsforhold.

Management by Stress

Alle i Amazon er underlagt et poengsystem som gjør at mellomlederne terroriserer de som er under dem, fordi de selv presses ovenfra. Det hele styres av en sektlignende amerikansk ledelseskultur som ligner på Scientologi-kirken. Organiseringen av arbeidet er lagt opp med bevisst og systematisk underbemanning, slik at de ansatte alltid er under hardt arbeidspress og derfor aldri har tid eller overskudd til å føle seg som et arbeidskollektiv som felles kan gjøre noe med sin arbeidssituasjon. Styringsmetoden kan kalles «Management By Stress» og gjennomsyrer hele organisasjonen, men er bedre kjent som styringsmodellen LEAN, en produksjonsmåte som ble utviklet av det gigantiske Toyota-konsernet i Japan. LEAN skal trimme organisasjonens effektivitet og ligner på fascisten Henry Fords tankegang og tidsmålingene fra den beryktede taylorismen som ble så moderne på 1970-tallet, men er nå enda mer gjennomorganisert menneskefiendtlig gjennom alle de nye elektroniske overvåkningsmidler. Toyotas arbeidere dør av stress, og det gjør også Amazons ansatte. En av tysk Amazons fremste tillitsvalgte, Christian Krähling som kjempet frem Black Friday-streiken, døde nettopp av dette stresset. Forskjellen er at Amazon har gått enda lengre, ved å redusere lønnen til langt under minimum i de landene de etablerer seg. LEAN skal ensrette og standardisere alle prosesser for å hindre bortkastet ressursbruk, mens Amazon tar det et skritt videre og gjør de ansatte til stressede, robotaktige automater som alltid får vite at de er på etterskudd. Charlie Chaplins klassiske kapitalismekritikk i filmen Modern Times er like aktuell som beskrivelse av arbeidsforholdene i dagens Amazon.

Roboter er dyre og lite fleksible

Noe av det viktigste med den gryende tyske organisering av Amazon-arbeiderne er at de har maktet å knytte kontakter til et internasjonalt nettverk av Amazon-arbeidere i Polen, Frankrike, Spania og USA. Dessverre kjemper de på alle måter med ryggen mot veggen, da de står opp mot fullautomatisering av lagrene og roboter på alle arbeidsoperasjoner. Allerede nå er det robotvogner som transporterer varene fra lagerhylle til pakkedisk og videre til distribusjon. Det manuelle består nå av plukking fra hylle, pakking og deretter posttransporten. Amazon i USA har kommet langt i bruken av distribusjon gjennom fjernstyrte droner og selvkjørende lastebiler, men mennesker er så langt billigere med Amazons lønnsnivå. Det vil de være i lang tid, for i motsetning til selvkjørende datamaskiner, er mennesker alltid tilpasningsdyktige og kreative under press, og tåler til og med overopphetning, strømbrudd, vannlekkasjer eller organiserte systemfeil.

Godzilla i arbeidsmarkedet

Les mer om forbrukerstreiken på:
https://ucommblog.com

Amazon har nå langt på vei monopol på salg av bøker i USA, og har etterlatt seg en ørken av stengte bokhandler, for deretter å massakrere butikker for elektronikk, musikk, spill, film, hvitevarer, mat og alt annet med holdbarhet lengre enn en dag. Dagens bokhandlere i Skandinavia kan bestille inn de samme utenlandske bøker som Amazon, men de har vanskelig for å konkurrere på tid, da det går så mye raskere med Amazons distribusjonsnett enn et stadig mer utsultet postsystem i USA, Norge og Danmark. Gjennom Amazons internasjonale selskapskonstruksjon er de omtrent nullskatteytere, slik at de på alle måter er med til å forringe infrastrukturen i de samfunnene de opererer i, ved å stjele og undergrave de kollektive verdiene. Grunnleggeren Jeff Bezos har blitt verdens rikeste mann på å privatisere, utkonkurrere og utbytte det som tidligere var felles samfunnsgoder. Nå er ikke Amazon alene ansvarlig for denne utviklingen. Google, Apple, Microsoft og andre aktører i den moderne informasjonskapitalismen er like store utbyttere og skattesvindlere. Men forskjellen er at mens de er haier i computerverdenen, er Amazon selveste Godzilla-mutanten som omdanner den vanlige varehandel til monsterkapitalisme. Amazon fikk i begynnelsen mye goodwill fordi de på oversiktlig vis gjorde tilgjengelig masse litteratur som det nesten var umulig å få tak i andre steder. De fikk sole seg som ytringsfrihetens forpost. Hvis jeg for eksempel søker på stikkordene «Working Poor» hos Amazon finner jeg masse bøker jeg ikke kan finne her i Danmark, men underlig nok kan jeg ikke finne noe når jeg søker på «Amazon+Working Poor».

Amazoned

Lenge var det raskere for meg å kjøpe eldre norsk litteratur fra Amazon i USA enn å få det tilsendt fra Norge, fordi norsk tollvesen og postsystem aldri kan finne ut om de skal kreve toll når de sender norske bøker til et EU-land. I en periode forsøkte jeg å bestille bøker gjennom Bokklubben i Norge, men de hadde åpenbart ikke et datasystem som kjente til at det finnes en verden utaskjærs, så nederst på adresselappen hvor land skulle stått, skrev de UKJENT med store bokstaver. Noen postarbeidere forstod at København ligger i Danmark og derfor ikke er ukjent, mens andre forskriftsmessig returnerte «ukjent adressat» til avsender. Problemet, ut over at jeg sjelden fikk det jeg bestilte, var at Bokklubben var svært uvillig til å refundere pengene, så det ble enklere for meg å bestille ting fra USA. Nylig var det en artikkel i det nynorske tidsskriftet Syn og Segn som interesserte meg, så jeg bestilte det fra Norge.

I skrivende stund har tidsskriftet ligget i nesten to uker hos Bring, fordi de ikke kan finne ut om de skal oppkreve toll for forsendelsen. Nå er nok ikke Syn og Segn en del av Amazons vareutvalg, men for mange bøker som interesserer meg, blir det frustrerende å se at det skandinaviske bokdistribusjonssystem fortsatt ikke er forberedt på det som kommer til å ramme dem når Amazon i Sverige kommer lengre opp på banen, enn den latterlige maskinoversatte siden de til nå har lagt ut. Når de største norske bokhandlere som Tanum og et stort forlag som Cappelen Damm krever 1000 kroner i stedet for reell porto på 150 kroner for å ekspedere en standard bok til Danmark, så er det kanskje ikke så underlig at vi kunder leter etter andre varetilbydere. Norsk bokbransje tror de kan fortsette å leve et beskyttet liv bak fjell og dal, men kommer til å bli overkjørt og amazoned før de aner ordet av det.

Godzilla-amazonen

Det er ikke uten grunn at begrepet «to be amazoned» oppsto i USA, etter at den ene uforberedte bransjen etter den andre ble spist av Godzilla-amazonen. Det er fortsatt vanskelig å være lojal overfor norske bokhandlere og distributører som konstant gir deg finger’n, men det må jeg svelge, for jeg kan ikke lengre forsvare å kjøpe så mye som en blyant fra Amazon. Lenge holdt jeg meg for øynene og ørene, og lot som Amazons arbeidsforhold sikkert bare var like ille som resten i USA, men nå er deres grusomheter ikke lengre til å overse. I disse korona-tider er online-supermarkedet Amazon den største vinner på de nye handlevaner for folk i isolasjon. Derfor er det en politisk nødvendighet å organisere forbrukerboikott av Amazon, før de spiser deg og dine kolleger, sammen med de få lokale bokhandlene som er igjen! Mitt eneste problem er at for tiden er det kun ved hjelp av Amazon jeg kan få sendt Marmite til Danmark, fordi det erkebritiske oversaltede vegetariske toast-pålegget ikke er godkjent av det danske mattilsynet, men også det må jeg vel kunne finne en løsning på, slik at jeg fullt ut kan boikotte Amazons utbytting av verden. Kapitalismen kan selvfølgelig ikke boikottes ihjel, men det betyr ikke at vi skal fortsette å mate dens verste monstre!

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2020 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av:

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>