Fuck en nazi for life

Det var en ekstremt fyllesjuk formiddag for meg. Jeg hadde vært på nachspiel hos noen venner i Gamlebyen og drukket hjemmelaget vin til fem om mårran.

Tekst Harald Lange

Rasmus Poulsen aka Raske Penge melder på 10-årsdagen for tidenes verste terrorhandling i Skandinavia, angrepet på Utøya i Norge i 2011:
Ny nazistisk haterlåt ute nå. Med meg i veldig hyggelig selskap med noen av de største pionerene innen skandinavisk rap:
Timbuktu! Tommy Tee! Og den allmektige Joddski!

Da jeg våknet var dunken tom og vertskapet sov, så jeg taslet ned til nærmeste pub, Sky Bar i Schweigaards gate (i dag No. 53).

Her rakk jeg å bestille en halvliter og sette meg til bords og ta en forsiktig svelg før lokalet helt plutselig var fullt av nazister som hadde kommet til Gamlebyen for å jakte pønkere. Jeg var den første av sorten de møtte på, og jeg forsto der og da at dagen allerede var ødelagt.

Hjertet sank i brystet i noen sekunder, før jeg tok en dugelig svelg av ølen, mønstret det lille jeg kunne formå av diplomatiske evner og reiste meg for å konfrontere dem.

«Dette er en veldig dårlig idé, gutter», sa jeg, «uansett hvor genialt dere måtte synes dette er, så er det sånn ca. det dummeste dere har klart å finne på så langt. Jeg vil anbefale dere å ta til venstre ned gata her, gå til sentralbanestasjonen og ta toget hjem til bygda. Det dere legger opp til her kommer det ikke noe godt ut av.» Fremst blant de jeg konfronterte sto en snekkerlærling fra Oslo. Muligens ble han provosert av at jeg ba ham dra hjem til bygda når han vitterlig var fra Oslo, eller kanskje han bare kom på at han var der for å jakte pønkere og her sto det en innenfor rekkevidde. Uansett slo han meg i hodet med et stykke armeringsjern. Slaget var litt halvhjertet, som om han ikke turte å legge kraft bak det, noe jeg tolket som usikkerhet og kjørte på: «Har ikke mora di lært deg at du ikke skal slå folk i hodet med jernstang? Åssen skal det bli folk av deg hvis du ikke skjønner sånt? Ikke gjør det der igjen.» Selvfølgelig gjorde han det, og det neste slaget la han nok kraft i til at nesa mi brakk. Da først blei jeg forbanna. «Ok, vi leker slå hverandre i hodet med noe hardt-leken? Jeg kan også den leken», hvorpå jeg plukket opp en smijernskrakk kunstferdig utformet av en lokal håndverker, og uten særlig om og men plantet denne i hodet på snekkerlærlingen etter en momentuøs sving. Han gikk rett ned. Siden det var ytterligere et titall gira og kampberedte nazier i lokalet droppet jeg ytterligere konversasjon og lot krakken snakke med slagkraftige og tungtveiende argumenter for å løpe for livet eller ligge stille og spille død. Alle etterkom på det ene eller det andre viset.

To minutter inn i dramaet var de av naziene som fortsatt kunne stå på beina ensidig fokusert på å komme seg vekk med liv og helse i behold, noe som skulle by på ytterligere utfordringer for dem, siden gamlebyen-pønkerne nå var på beina og svært våkne og agile. Jeg så dem utenfor vinduet idet de løp forbi i forfølgelse av restene av nazi-gjengen som nå løp for livet nedover Schweigaards gate.

Selv sank jeg ned på stolen og ba om en ny øl, siden den jeg hadde kjøpt hadde velva under tumultene. Jeg fikk en på huset.

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: