Morn

Morn

Jeg har sovet. Og nå er jeg våken. Som sana sol, cool, det er til tider god musikk, og god butikk, fin mimikk. Det er betalt. 1000 liter bensin, jeg er din, i dine sko er jeg ikke.

Tekst Bror Wyller

Jeg har sovet. Og nå er jeg våken. Som sana sol, cool, det er til tider god musikk, og god butikk, fin mimikk. Det er betalt. 1000 liter bensin, jeg er din, i dine sko er jeg ikke.

Og plattheter anbefales, jeg er i særlingemusikk og er ikke rå på trompet og vet at kornett gjør fint. Og balsam for sjel gjør rent.

Jeg er i sorg og det er torg og det er på borg og dette er Norge.
I siste skanse mot intetheten, i det intetsigende er jeg, og det er ikke gøy. Og ingen bryr seg.

Jeg er ikke på filt, dette er ikke snilt, og jeg går i tilt
Det stjeles tid, og jeg er på grid, er i need.
Shapour Strøymeland går der og vanker
Og jeg er i intethet. Og gadd vite om dette holder, andre boller, Kjell holler, akk og ve, mehe mehe, og dette er snilt, gå på Ola Dilt, og dette er vilt.

Og det tøytar i laks og en filofax, og en glad laks til begjær, gud vær meg nær, trøtt som en strømpe, i rømpe, drømpe, og flotte begynnelser, bange anelser mulige forklarelser, akk så anelsesfullt ikke klont, bare dront, bare dumt.

Bare rytmer, og plutmer, sære mutmer, okay sutmer videre butmer, playel de vicova, hva han lova, attmed grinden du veit, stor og feit, ikke teit, ikke veit du om han lova et nu, og i dass det rødmer, sola sødmer, det blødmer.

Jeg ser på stjernene hvor de vanker, sjelegransker, opp med hansker og gansker, og fløte, dette errøte, og er blant de søte og nøte, å stikke beina under en stol, være på godfot med, og ilderfossnuten med, å vite beskjed, og det var det, jeg er bjørnen colargol, kan synge i dur og moll, dette er coll, beveget av en temperatur ute, pr snute, det smurte og tuta, og jeg sparka ruta og smurte, en bil, kjørt mange mil, herlig.

Min skog den danser svinser og svanser alle lanser i trancer, lyder som et ekorn, som troll av eske, mesker seg.

Å blimp, å plimp, å minke seg å blinke seg og senkulle seg å stringe seg å bite seg å finkulle seg å stroge seg, å våge seg, å finlektre seg å miske seg å saue seg å geite seg og kue seg og heste seg i manesjen, å fremføre den tesen på skrømt, å alibaligjøre dette i grønt, å ivre dette i hvitt, nå er vi kvitt, å sauge dette her i ritt, å folge det til. Å filge et hill, å være snill inntil vekja, å søndersnu fekjå, å være.

Å visle mellom tennene, å førkje det imbecillistiske, å befinne en nerve i dette. Å hesteskovrimle terningen og fjernsynse akkar, makkar i Dakar, og stakkar den. Og ikke den, og ikke hen, og ikke tyver og ikke en syver, styver og rødme, dette er blødme på sødme.

Å mene det rette vi kan dette, og mene skit, hit og dit, å sukkerforsåvandt å snirkle det til, på Miromesnil på fotan med Per, som ikke er mer, å sukkan meg rødt, å være bløtt, å se rødt, å blåan meg tines, og gjøre den til min, å være fin, å gjøre den til min, å være din, ren og fin, bervo. Og være med det nervete og det servete en engel går fra borde, hva var det vi gjorde. En bengel med tæl, og bygge hæl. Vræl. Storkiosken glutnar jeg rutnar på stil, etter å ha kjørt mange mil, med stil. Rutnan i flå, nå skal det gå, i vrå.

Å kodes med stil, etter å ha kjørt mange mil, med bil å behøve en dass, å behøve en trass, å bulure en sneip, dette henger på greip, nesten friminutt, og frilanserorientert, god og fet, snill.

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2022 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: