Nasjonale festbremser

Nasjonale festbremser

Nasjonalmuseet inviterer utstillende og opptredende kunstnere til fest. Hvordan kunne de være forberedt på at kunstnerne de inviterte til fest med fri bar skulle oppføre seg som… kunstnere på fest?

Tekst Harald Lange Foto Åse Karlsen

Nasjonalmuseets arrangementsjef uttaler: «Dette er veldig pinlig, ikke minst i forhold til at vi også hadde invitert våre velgjørere og sponsorer og potensielle oppkjøpere. Vi hadde Stein Erik Hagen her med følge, og søstrene Fredriksen, blant andre. Ordentlige folk som forventer en viss stil og klasse, ikke sant? Når jeg tenker på det ubehaget de må ha opplevd i nærværet av disse… fulle og animerte kunstnerne føler jeg meg skikkelig ille til mote på hele institusjonens vegne.»

  • Ja , hva er det egentlig de har gjort? Det høres ut som det har gått helt av skaftet her?
  • Nå kjenner ikke jeg detaljene, dere må høre med vaktsjefen, det er helt uhørt, har jeg hørt.
Etter å ha vært vitne til noe han opplevde som uakseptabel oppførsel blant kunstnerne, gikk vaktsjefen inn for å holde kunstnerfesten og vip-arrangementet adskilt og bortvise kunstnerne som ikke respekterte adskillelsen. Det gjaldt etter hvert de fleste, ifølge ham selv. Hvem er vip og hvem er u-vip på dette fotografiet, mon tro? Foto: Åse Karlsen.

Vaktsjefen sier: «Vi var vitne til helt uakseptabel oppførsel, kunstnerne gikk rart og snakket med tilgjorte stemmer, og hvorfor kan de ikke stå i ro og se på verkene, må de agere et helt totalteater, liksom? Hvorfor det? Det verste var at de overøste meg og mine kolleger med mindre hyggelige kommentarer når vi påpekte at de burde oppføre seg når de er ute blant folk. Etter dette gikk vi inn for å holde kunstnerfesten og vip-arrangementet adskilt og bortvise kunstnerne som ikke respekterte adskillelsen. Det gjaldt etter hvert de fleste.»

Alle de inviterte kunstnerne ble i løpet av kvelden bedt om å forlate stedet, noe som ble etterkommet mer eller mindre frivillig av de hundretalls kunstnerne.

Det er klart man begynner å gå rart, snakke med tilgjort stemme og agere totalteater når man må stå så lenge i kø for å slippe inn på fest. Hva tror de, liksom? Foto: Åse Karlsen.

Kunstneren Guri Malla var en av de første som ble vist bort fra festen: «Jeg forstår ærlig talt ikke meningen med dette, jeg var invitert på fest, og da går jeg for faen på fest. Jeg koste meg i lag med venner og var i godt humør hele kvelden, selv om det tok litt tid å bli kjent med fasilitetene. Plutselig blir jeg passet opp av to vakter som bryskt geleider meg ut av lokalene. Jeg fikk knapt lov til å få med meg veska mi. Ja, jeg hadde hoppet og danset litt og kommet med utrop av ren begeistring over nivået på noen av de utstilte verkene. Ja, jeg knuste noen glass også, i ren glede og feststemning, det syns jeg da virkelig man kan få lov til ved en sånn anledning. Kom igjen, det er ikke som om jeg har gjort en performance her som jeg må eie med fullt navn, jeg har da bare vært på fest, ok? Jeg er skuffet over den åpenbare fiendtligheten som ligger i det å utvise festdeltakere for å ha det litt moro på en planlagt frikveld, og det unnlot jeg da heller ikke å gi uttrykk for til vaktene som fulgte meg ut.»

Å, nei! Enda flere kunstnere som oppfører seg rart på fest. Hvor er vaktsjefen? Foto: Åse Karlsen.

En bekjent av Malla som ble bortvist kort etterpå istemmer: «Vi var en gruppe venner som var inviterte, vi dro sammen på festen og hang i lag. Da Guri dukket opp, valgte vi naturlig nok å henge med henne. Vi hadde det kjempegøy, helt til Guri plutselig ble tatt tak i av noen vektere og det ble litt skrik og spetakkel. Jeg skrek selv, tror jeg, det hele var jo så forbanna unødvendig. Plutselig kom det flere vektere og jeg ble fysisk dytta og geleida ut. Hele følget vi var med sto snart på utsiden, så da dro vi og fortsatte festen et annet sted. Håpløst opplegg, hvem faen vil gå på fest med vektere? De er ikke det minste morsomme å ha med å gjøre.»

Flere av kunstnerne som ble bortvist i løpet av kvelden ga uttrykk for lignende sentimenter, uten at noen av dem ønsker å siteres på dette i etterkant.

Investoren og kunstsamleren Guttorm Butenschön-Stray var en av de som var invitert til vip-festen, og han synes det hele var «litt trist» og at Nasjonalmuseet her hadde «gjort en bommert». Han sier videre: «Jeg kan ikke uttale meg på andres vegne, men personlig synes jeg festen tapte seg veldig når alle de morsomme menneskene forsvant. Etterpå var det jo som en hvilken som helst mottakelse på Høyres Hus. Kje-de-lig.»

Etter en hyggelig samtale med denne levende installasjonen, glemte fotografen igjen jakka si på stolen. Den godt brukte og høyt elskede jakka, kjøpt for ca. 75 kr i forrige århundre, ble dermed en del av verket og følgelig umulig å få utlevert av de stadig mer kunstnere-på-fest-fiendtlige vaktene. Foto: Åse Karlsen, nå jakkeløs.

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2022 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: