Er Norge en honningkrukke for mafia og korrupsjon? Har vi en naiv befolkning, lettlurte politikere og et underbemannet politi som tiltrekker seg internasjonal organisert kriminalitet? Er mafia og korrupsjon to sider av samme skitne mynt?
Bøkene “Mafia i Norge” og “Korrupsjon, mekaniskmer og motttiltak” gir et innblikk i en underverden av kynisme, grådighet og opportunisme. Eksisterer mafia og korrupsjon i et gjensidig nytteforhold hvor befolkningen er passive tilskuere?
Del 1 av 2
I boken «Mafia i Norge, det nye kriminelle landskapet» av Stein Morten Lier belyses de mange kriminelle miljøene i det tilsynelatende fredlige norske samfunnet. I bokens innledning defineres mafia som organisert multi-kriminalitet av transnasjonal karakter med en lav terskel for bruk av vold. Tradisjonell vinningskriminalitet er supplert, om ikke erstattet, av internasjonale nettverk spesialisert på alt fra menneskehandel, prostitusjon, narkotika- og våpensmugling til torpedovirksomhet, bankran, hvitvasking, trygdesvindel og nettkriminalitet.
Kriminelle rammevilkår
I følge Lier er årsaken til denne utviklingen en kombinasjon av en generell svekket moral hvor svart arbeid og grå økonomi er sosialt akseptert. I tillegg har Schengen-avtalen bundet Norge til en europeisk passfri sone med porøse grenser mot sør. Samtidig har Norge avtale med Russland om passfri sone østover. Til motverge står et ubevæpnet og underbemannet politi uten tilstrekkelig ressurser. Slike forhold gjør Norge til et sårbart land for organisert kriminalitet, mener Lier.
Boken baseres primært på en rekke rapporter fra kriminalitetsbekjempende organisasjoner i inn- og utland i tillegg til Liers eget research. Boken er skrevet med et lett tilgjengelig språk uten overdreven bruk av statistikk eller fagterminologi. Liers bakgrunn som krimforfatter gjør at boken er både spennende og lettlest. Bokens styrke ligger i detaljerte beskrivelser av mafiaens arbeidsmetoder kontra politiets etterforskningsmetoder. Her skildres grove voldshandlinger, politiets spaningsoppdrag, kontraspionasje og en kriminell mentalitet med en dybde svært få har kjennskap til.
Tungrodde hierarkier mot organiske nettverk
Vi blir presentert for et våpenkappløp hvor kriminelle organisasjoner alltid ligger et hestehode foran politiet. Lier innrømmer at politiets overvåkningsmetoder er avleggs i forhold til de kriminelles bruk av krypterte kommunikasjonsverktøy og flytende organisasjonsstrukturer. Man kan undres hva regjeringen ønsker å oppnå med tiltak som datalagringsdirektivet (DLD) når skurkene bruker helt andre måter for å gjennomføre kriminalitet på.
Boken tar for seg en rekke kriminelle organisasjoner og starter med 80-tallets spritsmuglere via 90-tallets fremvekst av pakistanske gjenger (A- og B-gjengen, Young Guns m.fler) til dagens mafia med et internasjonalt nettverk.
Bokens lengste kapittel omhandler motorsykkelklubben Hells Angels (HA). Lier beskriver utviklingen av HA fra bandekrigen med Bandidos på 90-tallet til dagens mer PR-vennlige profil. Lier mener dette er en bevisst strategi for å fordekke alvorlig kriminalitet. I følge Lier er HA fortsatt en trussel mot det norske samfunnet og viser til domsfellende saker mot medlemmer.
Miljøet rundt David Toska og NOKAS-ranet beskrives til tider like spennende som en krimroman. Flere steder i boken er jeg usikker på om beskrivelsen er ren fiksjon eller protokoller fra avhør. Til tross for slike frustrasjoner er boken fengende for de som liker dokumentarisk kriminallitteratur.
Hvit, svart og grå økonomi
Lier vil nok også gi mange nordmenn er kalddusj i sin kartlegging av andre undergravende organisasjoner som er aktive i Norge. Boken skisserer et kriminelt landskapet dominert av afrikansk, øst-europeisk, asiatisk og chilensk mafia. Alle disse nettverkene har internasjonale forgreninger i Norge. Allikevel finner ikke Lier belegg for at russisk mafia er aktive i Norge til tross for at de kontrollerer majoriteten av organisert kriminell virksomhet i Spania, England, Frankrike og USA.
For å forstå omfanget av den svarte økonomien viser Lier til at Italia taklet finanskrisen bedre enn Hellas takket være den massive svarte økonomien som hadde kapital tilgjengelig (man antar at over 20% av BNP i Italia styres av mafia). I denne sammenheng burde Berlusconi og skatteparadis få et eget kapittel. I stedet fokuserer Lier på bruken av stråselskaper for hvitvasking og valutasmugling via Forex og Western Union samt misbruk av trygdeordninger. I et globalt økonomisk perspektiv er dette lommerusk.
Som leser blir vi kjent med etniske og multi-etniske nettverk bestående av profesjonelle kriminelle aktører spesialisert innenfor diverse fagområder. Vi skimter konturene av en verdensomspennende mafia som dirigerer krigsveteraner fra Balkan, arbeidsledige hackere og finansfolk i vest-europa for langsiktig kriminell profittmaksimering.
Velmenende tiltak med negative kosekvenser
Hva jeg savner i boken er konstruktive tiltak for å reduserer skadeomfanget slike organisasjoner har på samfunnet. Hva med legalisering og statlig produksjon av relativt ufarlige rusmidler som cannabis? Hva med å behandle heroinister for en sykdom fremfor å sløse med politiets ressurser? Hvor mye av norsk U-hjelp går til fattigdomsbekjempelse i områder hvor kriminelle rekrutteres? Slike tiltak ville svekke kjernevirksomheten for mange kriminelle organisasjoner men utelates fra Liers dommedagsprofetier.
Selv piratkopiering omtales som en del av den internasjonale mafiaens virksomhet. Dagens åndsverkslov er gjort irrelevant av ny teknologi basert på et åpent nett. Er det bedre at en kynisk underholdningsindustri skal diktere åndsverksloven enn at nettet skal være åpent? Beklagligvis kan Lier til tider oppfattes som en moralist som vil lukke grensene for den moderne verden og ny teknologi. Det virker som om Lier ønsker å skremme oss til økt passkontroll og overvåkning.
Lier er utvilsomt en velinformert mann og innrømmer at kriminalitet aldri kan elimineres fra samfunnet. Jeg savner en fortsettelse av resonnementet hvor den liberale rettstat absorberer det kriminelle “presset” utenfra ved hjelp av en kulturell motstandsdyktighet eller “resilience”. Først i etterordet skisserer Lier tre scenarier for utviklingen av kriminalitet i Norge; – 1. Mer politi og stabilisering av kriminalitet, 2. Forvitring av samfunnsmoralen og politiets underbemanning fører til mer mafia, 3. Total korumpering av hele samfunnet. Slike omtrent like scenarier uten grunnleggende forskjeller i drivkrefter er av liten verdi.
Lier burde også vite at “krigen mot narkotika” har vært en av vår tids største statlige pengesluk uten annet enn negative konsekvenser. Se filmen “How to make money selling drugs” for mer om “The War on Drugs” I tillegg sier Liers scenarier ingenting om de mange alternative poltiske valgene samfunnet står ovenfor.
Lite nytt om nettkriminalitet
Et av de desidert svakeste og korteste kapitlene er om nettkriminalitet. Lier viser til statistikk over infiserte datamaskiner og ID-tyverier og mistenker at russisk mafia stod bak cyberangrepet mot Georgia i 2008. Boken er full av interessante detaljer fra den tradisjonelle kriminelle slagmarken men sier lite nytt om nettkriminalitet, Bitcoins og omtaler virus og malware på en lite overbevisende måte. Det skal sies at det er vanskelig å skrive oppdatert om «digitale penger» og «nettkrig» i bokform.
Boken har generelt lite reflekterende observasjoner over utviklingen – i stedet oppramses fakta i høyt tempo. Her finnes ingen betraktninger over Bitcoins kontra ordinære penger – og hvordan begge naturligvis kan brukes til kriminelle transaksjoner. Debatten om ny terrorlov og overvåkning kontra personvern sies det heller ingenting om. Lier overser også Tor-nettverket, VPN og en rekke andre viktig verktøy for å sikre anonym kommunikasjon. For de som kan noe om dette virker hele kapittelet om “nettkriminalitet” som et addendum for å gjøre boken aktuell.
En stat i staten
Etter Snowdens avsløringer av omfattende og ulovlig overvåkning i regi av NSA burde alle som er opptatt av en liberal rettsstat omfavne både Bitcoins og anonymiseringstjenester. Dette ikke fordi man ønsker terroranslag eller mer kriminalitet men fordi man ønsker et fritt samfunn som verner om individets rettigheter mot en stadig mer inntrengende stat.
Lier tegner et dystert og samtidig realistisk bilde av den tyngste kriminaliteten i Norge. Krydret med relevante norske rettsaker er boken et viktig innspill i et ellers velpolert mediabilde som fortjener en kriminalpolitisk oppvask. Hvordan bekjempes organisert kriminalitet? Kan vi ha mafia uten korrupsjon og visa verse? Dette håper jeg å kunne se nærmere på i del 2 som omtaler boken «Korrupsjon – mekanismer og motttiltak» av Tina Søreide.
Kjøp «Mafia i Norge» fra KAGGE FORLAG:
Forfatter: Stein Morten Lier
Veil. pris: Kr 399,00
ISBN: 9788248911494
Utgitt: 2013
Sider: 223
Heftet/Innbundet: Innbundet
I DEL 2 omtaler jeg boken “Korrupsjon, mekanismer og mottiltak” av Tina Søreide.
