Oslo skal være en god by å bo i, med et godt arbeidsliv med trygge rammer og gode avtaler. Det er viktig for de unge som skal inn på byens boligmarked og ta del i den jevne trygge prisveksten som finnes der. Da er det viktig å kunne stå i en trygg og sikker jobb, med en forutsigbar lønnsutvikling. det er jo ikke alle som har rike foreldre i ryggen, selv om de fleste har det. Den norske modellen sikrer, gjennom et omfattende avtaleverk, denne tryggheten.
Den norske modellen er imidlertid truet innenifra, av indre fiender som vil undergrave det vi har bygget opp gjennom årtier for å sikre kommende generasjoners interesser i bolig- og arbeidsmarked.
Vi har f.eks. brakkebygrenda, en okkupert tomt i gamlebyen, hvor folk bor i utrangerte campingvogner, busser, biler og båter, med den direkte konsekvens at eiendomsprisene i nabolaget ikke presses tilstrekkelig opp, noe som igjen kan ha potensielt katastrofale konsekvenser for, i første omgamg bydelen, i videre forstand hele byen, for ikke å snakke om nasjonaløkonomien i sin helhet. Som om ikke dette er nok, brakkebybeboerne mener i fullt alvor at folk burde la være å investere i boligmarkedet! De mener folk burde forbruke mindre og delta mindre i verdiskapningen, og heller prioritere sine egne drømmer om et friere liv. Det sier seg selv at en slik tankegang vil være svært skadelig for samfunnsøkonomien hvis den får slippe fram uten hindringer. Vel, i alle fall har vi hørt om noen høyt utdannede økonomer som mener dette, og de må jo vite hva de snakker om.
Vårt trygge inkluderende samfunn er avhengig av jevn forbruksvekst dersom kommende generasjoners interesser skal sikres. Vi må kjøpe flere kjøleskap og støvsugere, bytte fjernsyn oftere og anskaffe den nye linja av smartphone straks den kommer.
Hei! dette er viktig!! De fleste av brakkebyboerne har ikke en gang bil bil! og de som har det, er eiere av et fhv. kjøretøy som ikke lenger egner seg i trafikken, og følgelig ikke blir jevnlig påfylt med petroleum.
Det må jo stå klart for alle at disse folka har en tankegang som ikke hører hjemme i en moderne vekstøkonomi. denne forestillingen om at vi bare har en jord å leve på, med begrenset ressurstilgang, er middeladersk og totalitær i sin natur og hører hjemme på historiens skraphaug.
Dette er imidlertid ikke den eneste trusselen mot vår velferd og trygghet som politiet er årvåkne ovenfor. ta legaliseringstilhengerne, jeg mener, TA DEM!!
Det de ønsker er et fullstendig frislipp av all skadelig narkotika, først og fremst cannabis. De vil tvinge våre unge til å røyke denne livsfarlige urten og dermed bli diskvalifiserte fra all yrkesdeltagelse og verdiskapning for resten av livet! Hvis vi ikke vil se våre barn vokse opp til å bli blandingsmisbrukere av samtlige stoffer som i dag er forbudt og dermed utilgjengelig, må disse gærningene stoppes fra å spre sine giftige tanker i samfunnsdebatten, som forøvrig bør være åpen, inkluderende og transparent.
Vi regner med at politiet har en plan for dette, og ser fram til at de får fart på seg, for dette haster! I mellomtiden regner vi med at politiet ufortrødent fortsetter med sin flotte innsats mot gatepushere og synlig berusede, som med sin blotte tilstedeværelse undergraver signaleffekten og vissheten om forbudte stoffers utilgjengelighet.
Det ville vært rart om vi i denne sammenhengen skulle overse blitzerne, som jo utgjør den største og mest kritiske trussel mot vårt flotte, inkluderende velferdssamfunn. Til tross for politiets utrettelige innsats mot disse farlige idiotene siden tidlig i forrige århundre har de det med å stadig røre sine stygge hoder i offentligheten med sinnsyke krav om at vi må avstå fra krigshandlinger skulder ved skulder med våre allierte i frihetens tjeneste.
Hvis disse trollene hadde fått det som de ville, hadde vår stolte nasjon blitt stilt permanent på sidelinjen, og for alltid vært ekskludert fra deltakelse i etableringen av det nye amerikanske århundre, med den grad av kontroll over verdens ressurser som dette innebærer. Tanken på hva et slikt utenforskap ville bety for nasjonaløkonomien burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på alle oppegående mennesker.
Takket være politiets utrettelige innsats mot disse halvapene er de i dag et isolert fenomen uten politisk gjennomslagskraft, og takk og lov for det! Deres forkvaklede selvbilde som sk «anti-rasister», som om de noen sinne skulle ha slått et slag for et mer inkluderende og rettferdig samfunn, får stå for deres egen regning. Vi vet utmerket godt at det var kun politiet og ingen andre som slo ned trusselen fra s.k. «nazister» på 90-tallet.
Mens blitzerne og deres lydige stormtropper i sharp, afa og maf og hva de nå kalte seg bare var ute etter å slåss med «nazistene», var det politiet som tok et reelt ansvar og satte seg ned med «nazistene» og pratet dem til rette, slik at de sluttet å løpe rundt og knivstikke barn og andre folk, og i stedet begynte å tenke stort og langsiktig.
Hvor hadde ultra-nasjonalistene stått i dag, hvis det ikke hadde vært for politiets kloke tilnærming? De hadde vel fortsatt løpt rundt på flukt fra gale blitzere ute etter å slå dem i hodet med noe hardt, i stedet for å roe seg ned, gå i seg selv og legge gjennomarbeidede planer for hvordan de kan gi sine ideer uttrykk med maksimal effekt.
Alle skal føle seg hjemme og godt ivaretatt i oslo, det har vi alle et ansvar for. ikke minst politiet, som er på jobb for et tryggere oslo, 24-7. Politiet i oslo har en lang tradisjon for å jobbe ut fra «føre var»- prinsippet. De har et blikk for å avsløre trusler mot den allmenne trygghet FØR de blir reelle trusler, og slå ned på dette før det blir et problem som rammer alle. vi er sannsynligvis ikke klar over hvor stor takk vi er oslo-politiet skyldig for deres innsats på dette feltet.
Her kan vi f. eks. se oslopolitiet, med liv og helse som innsats, slå ned på og nøytralisere en gruppe ungdommer som sannsynligvis utgjør en seriøs trussel mot vår trygghet og velferd. De omkringstående og forbipasserende ser ikke det politiet ser. De ser bare en gruppe ungdommer som, tilsynelatende uten grunn, blir brutalt overfalt av halve politistyrken. Det må være frustrerende for de tjenestegjørende poltikvinner og -menn og ikke bli forstått av folk når de på heltemodig vis gjør en uvurderlig innsats for alles beste.
