Dyrk byen! håndbok for urbane bønder Helene Gallis, Spartacus 2015

DSCN5533 – Kopi
Karlsen har anlagt kjøkkenhage på balkongen. Hun har snakket om det i flere år hvordan hun savner å putte frø i jorda og se dem gro. Nå har hun gjort noe med det. På balkongen, som måler snaut 4 m², har hun satt blomster, urter og mat- og nytteplanter. Mest dominant er tomatplantene som nå er i blomstring og særdeles ømfintlige, men her er grønnkål og rødbeter, koreansk salat og chili side om side med ruccola, timian, basilikum, diverse løk, jordbær og sukkererter. Og en liten tobakksplante hun fikk i presang av Tatjana fra Parkens Grøde. Alt gror med forbausende kraft og det er ikke lenger rare plassen til å manøvrere for en vinglete, langlemmet fyr som meg der ute. Bildene av den fargesprakende og frodige kjøkkenhagen har tatt en runde viralt og blir delt på diverse fora knyttet til den nye grønne trenden på gateplan: Dyrking av mat- og nytteplanter i nær- og hjemmemiljø.

DSCN5125 copy
Det foregår en grønn revolusjon i bybildet. Den har utviklet seg i det stille gjennom en rekke små initiativ og noen større grep. Erkjennelsen av krisa for bestandene av bier og humler skapte en hurtig anerkjennelse av bærekraft og artsmangfold som sentrale begreper i en ny tankegang rundt grøntarealers funksjon og rolle i bysamfunnet, en tankegang som også har spredt seg inn i forvaltningen. Resultatene er denne sommeren synlig i flere av byens parker og grøntanlegg med slottsparken som et særdeles slående eksempel. Slottsparken 2015 er parkdrift på et annet nivå enn det som tidligere var normen. Etter at slottets gartnere for et par år siden fikk et kurs i bærekraft og biomangfold i regi av Naturvernforbundet, har de arbeidet hardt og målrettet for å bli et mønsterbruk for den nye tenkningen rundt parkers flerfoldige nyttefunksjoner. Det anbefales på det varmeste å sette av litt tid til å inspisere slottsparken slik den framstår i dag med overskridende skjønnhet og villskap av mangfold.

DSCN9811
Går man ned på «grasrota» finner man flere lokale initiativ som samler folk og skaper et felles rom rundt kollektive dyrkingsprosjekter. I år har trenden også tatt av blant private generelt og forhandlere melder om rekordomsetning av pallekasser, matjord og annet til hjemmedyrking.

DSCN5166 copy
En av de kraftigste trender i vårtid er tilflytningen av folk fra distriktene og inn til byene. Tendensen har i stigende grad vært synlig siden den industrielle revolusjonen og har i vår tid antatt så enorme dimensjoner at det kan synes som et spørsmål om tid før alle mennesker bor i byer og bysamfunn. Allerede bor over halvparten av verdens folk i urbane strøk. Dette er det overordnete perspektivet. For vanlige folk er det mest interessant å adressere hva slags by vi utvikler for oss selv og de som kommer etter oss. Slik som det er nå, opplever flere og flere at byens utvikling bestemmes over hodene på folk, og at det ikke er stort de kan gjøre med det uten å havne i konflikt med myndigheter og maktapparat. I Oslo er følelsen av maktesløshet blant byens innbyggere trykkende og det er vanskelig å få øye på en nøytral møteplass hvor folk kan møtes på like fot og engasjere seg i kollektive prosjekter som kan styrke en lokal tilhørighet. Vi er jo så veldig forskjellige, hva kan vi møtes på og enes om? Tanken om å samle nærmiljøer i byen rundt dyrking er like enkel som den er genial. Det finnes lite mer universelt av menneskelige verdier enn dette: Å sette et frø i jorda og se det gro. Det er så grunnleggende at alle kan ta del i det på like fot.

st hans haugen, barnehage prosjekt
Det finnes en rekke lokale dyrkingsinitiativer som i varierende grad er åpne for nye deltakere. Finnes det ingen i nærområdet, kan man ta et eget initiativ for å sette i gang noe i sin egen gate. I Helene Gallis’ bok «Dyrk Byen!», med undertittelen «håndbok for urbane bønder», blir du presentert for levende og oppegående tiltak i Oslo og andre byer i Norden, såvel som en gjør-det-sjæl-guide til å komme i gang med ditt eget prosjekt. Gallis’ visjon er «den gode byen» som det er godt å leve i og hvor folk føler seg hjemme og har et sosialt liv i lag. Dyrkingen er nøkkelen som knytter folk sammen i lokale prosjekter og sosial samhørighet i denne visjonen. Det er ikke spesielt høyttravende, snarere nøkternt og jordnært. Den overordnete tilnærmingen i boka er praktisk orientert, det handler om å gjøre noe riktig og få ting til å gro, verken mer eller mindre. De positive ringvirkningene av de prosjektene som er aktive i Oslo, og øvrige eksempler, er iakttakbare og refereres også til av aktivistene som kommer til orde mellom permene, deriblant kjente hjemlige profiler som Per Fugelli og Thomas Hylland-Eriksen. De lokale initiativene de er engasjert i på hhv. Grønland og Ullevål hageby viser at dette funker uavhengig av om det er på den velstående, homogene vestkanten eller den rufsete, fargerike østkanten. Personlig blir jeg gira av Gamle Oslo hagecrew og geriljagartnerne på Nørrebro, jordbruk i byen som det svinger sterkt og positivt av. Sosiale dyrkingsprosjekter har et potensiale til å virke for en re-demokratisering av byen og en gjenreisning av det urbane lokalsamfunnet gjennom å gi innbyggerne et fornyet eierskap til byrommet, en tilhørighet og en følelse av å være hjemme som man i lengre tid har blitt snytt for. Hvorvidt dette potensialet oppfylles gjenstår å se, men dette åpner for nye og spennende arenaer for folkelig samkvem, kommunikasjon og utvikling. Gallis praktiserer selv sine ideer gjennom å lede nettverksorganisasjonen MaJoBo, med mottoet «mat og jord, der du bor». Med praktisk orientering og aktivistisk profil er MaJOBo opptatt av å engasjere folk i lokal dyrking av økologisk mat. Interesserte kan f.eks. ta en tur i Vaterlandsparken lørdag 8. august. Da har de invitert den danske pioneren Mads Boserup Lauritsen, en av de omtalte aktivister i Gallis’ bok. Han vil der og da gi kurs i anlegging av selvvannende dyrkekasser.

st hans haugen

Eksemplene som dras fram i boken er i hovedsak nordiske og konsentrert rundt hovedstedene i de nordiske landene. Framstillingen gir inntrykk av at Oslo ligger litt etter Stockholm og København hvor bevegelsen står sterkere i folket og også opplever langt større gjennomslag i forvaltningen. I Oslo er Sagene den ledende sentrumsbydelen på grønn innovasjon og bydelen har i en årrekke vært engasjert i en stadig voksende kjede av lokale tiltak. Parkens Grøde, beliggende i den lille Vøienvolden park, er et av de nyeste tilskuddene. Initiativtaker og primus motor Tatjana de Seves forteller: : -Parkens Grøde startet som et nabolagsinitiativ og et offentlig kjøkkenhage-eksperiment i samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo og Bydel Sagene. Det begynte med dyrking i pallekarmer på et ødeland av en gjennomfartsåre, uten folk, uten benker, uten blomster og null aktivitet. Prosjektet er inspirert av MAJOBO, Marianne Leisner og Helene Gallis. Nå, snart 3 år senere, er vi stolte over å ha klart å lage en attraktiv møteplass ut av ingenting og et forum for økologi og permakultur, i praksis. Vi vet at forandringer/holdningsendringer kommer fra grasrota og vi jobber med å tilrettelegge for det på en fredelig og konstruktiv måte. Parkens Grøde er opptatt av learning by doing, hands-on-oppleveleser og fellesskapstenkning.

DSCN5165 copy
Et forsømt område i forfall, som denne parken var for 3 år siden, blir gjerne tilhold for forsømte mennesker i forfall og det bar også stedet preg av. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg hvordan det var når man besøker området i dag, etter den omfattende dugnadsinnsatsen som er lagt ned i å rydde og strukturere området.

DSCN5130 copy

Pallekasser langs gangstien, bugnende av et rikt utvalg vekster som ser ut til å trives. Litt lenger opp på den andre siden hügelbedet, en voll av organisk materiale hvor kompostering skjer anaerobt. I skråningen bak en gjeng fugleskremsler i tradisjonell og fargerik utforming. De fungerer om ikke annet som et landemerke som sier «her er det». I skogsnaret ved siden av framstår en flettet treportal som en inngang til et lite eventyr for barn og andre som ser ting sånn. Inne i skogen finner man bl.a. en liten stille krok å sette seg ned i, med utsikt over plantekasser og hügelbed. Det er også ordinære benkebord langs gangstien for de eldre og mindre eventyrlystne og de er hyppig i bruk. De sosiale ringvirkningene av å gjøre parken til et levende sted i lokalmiljøet har overbevist bydelens politikere, som enstemmig har besluttet å støtte prosjektet med 0,1 mill. Symbolsk, men viktig og slett ikke som småpenger å regne i sammenhengen. Sagene bydel for grønne sosiale verdier!
Parkens grøde er drevet på dugnadsbasis og noen titalls folk er aktivt engasjert. Permakultur er standard og plattform for prosjektet, og det følges vitenskaplig metodikk for det meste fra plantestell og bekjempelse av skadedyr til beding og kompostering. Ikke alle har fulgt med i timen når det gjelder disse tingene, men prosjektets natur gjør det til en arena for formidling og læring gjennom praktisk engasjement. Parkens grøde er også vertskap for foredrag og workshops om metoder og teknikker for bærekraftig jordbruk i småskala og opplever en økende interesse for dette i nærområdet. PG er et populært tiltak i området og har samlet folk som ellers ikke ville hatt stort å prate om rundt et sosialt og fruktbart prosjekt. Det er samfunnsbygging dette, på mikroskala riktignok, men alt begynner i det små.

DSCN5128 copy
Alle fotografier av Åse Karlsen

neste uke: byhagesafari i gamle Oslo, «du kan ikke hate på en plante»

Torggata Blad er et kompromissløst uav-hengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2019 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2003 av
Bror Wyller (Forfatter og lege)

Privatlivets fred

Informasjon om Torggata Blads bruk av cookies. Leser du denne teksten, har du samtykket i at det er satt  informasjons-
kapsler i din nettleser.

Vi  bruker Torggata Blad som en plattformfor for et prosjekt om stordata Privatlivets Fred.
Les mer om prosjektet her >>