SV arrangerer møter på Eldorado bok-café denne uken. I dag er det duell mellom Marianne Borgen og Carl I Hagen, deretter Feministisk debatt, der Kvinnefronten utfordrer venstresida.
SV i Torggata! For en uke! Alle partier har en uke hver der under valgkampen, godt initiativ! KREDD!
Vi tar en tur og sjekker ut lokalene, klokka er 10. Valgkamp, hva er det. Hæ?
Valg er det nå i Oslo til bystyret, og meninger bringes til torgs, til diskusjon, og folket avgjør.
SV i dag, med debatt med Frp, og Marianne Borgen er førstekandidat i Oslo, det har hun vært før. Rimelig kjent. Men ikke så kjent som Carl I. Hagen, han er på alles lepper.
Meninger. Opinion, på engelsk, for øvrig er det min mening at Nord-Norge-banen må bygges. En mening. Det er ingen påstand. Påstand er noe annet.
Jeg påstår at operabygget i Oslo er fint. En påstand. Andre kan være uenig. Platon skilte mellom forskjellige typer utsagn, og Aristoteles.
Mening. Du mener at operaen ikke burde vært bygd. Ok. Da er du sannsynligvis en som heller til Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet mener at vi ikke bør bruke mye penger på kultur. Hva skal vi da bruke penger på?
Kultur, Winston Churchill ble konfrontert med et forslag om å kutte i kulturbudsjettet. Han svarte: Hva skal vi da kjempe for? Under krigen.
Kultur. Et land må ha en debattkultur, et forum for debatt, blant folk, det er det her i dag.
SV setter dagsorden for debatt, da er jeg med.
Hva er sant. Hva er politikk. Politikk bestemmer hvordan staten styres. Nå er det kommunevalg. Oslo viktigst.
Vel, det har vært borgerlig styre her i mange år, siden 90-tallet, hvorfor det, før var det Arbeiderpartiet med Rune Gerhardsen, støtta av SV, som hadde to byråder, Terje Kalheim og Raymond Johansen, som huskes, av meg, for jeg var aktiv i kulturlivet da, og Terje Kalheim var kulturbyråd.
Hvorfor mista de makta?
Raymond er nå byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet, og nå ser det ut til at de Grønne havner på vippen i byen.
De har vokst seg store siden forrige valg, da de fikk 1 representant i Oslo, nå ligger de an til 4-5-6 på gallup og er større enn Frp og SV.
Så Frp og SV er like store i Oslo omtrent. Venstre vel større enn de Grønne MDG igjen, KrF minst, en representant, og Rødt 2. Nå kanskje 3.
Ok. Sannhet. Det er greit å være uenig, men du må være i debatt, i diskusjon. Frp mener at kunst må betale seg selv, selges på et marked. Kunst som ikke selges anses da ikke som kunst.
For meg ikke riktig, for kunst bryter med det vedtatte, hvis ikke er det ikke god kunst. Kunst viser til det nye, det er rimelig at samfunnet tar ansvar og støtter nye uttrykk.
Det går en rap i døra, ræpp, av to kiser som rapper om Eldorado bokhandel, det er kunst, kultur, salg, i samband, reklame!
Ellers er her veldig stort, gammel kino har blitt bokhandel, like stor som de store på Karl Johan, Tanum, Nordli i Universitetsgata, ok. Bra!
Viser igjen at Torggata er blitt sentrum i byen, for folk!
Folket bestemmer i valg og bortafor er Mono og Kulturhuset, der debatter foregår stadig vekk og hele tida, på Youngstorget!
Folket ved Arbeiderpartiet har overtatt makta i dette landet!
Breivik var en reaksjon mot dette, og dette er noe å lære av, man må kommunisere med alle, som Barack Obama.
Politisk korrekthet fins i Oslo her og der over en lav sko, blant almuen, og vi selv ser dette som en type oppdragelsesaffære, en blomst i knapphullet for Arbeiderpartiets rose, samling til venstre!
Sant. SV har en metode til å få gjennom saker, det er ved diskusjon, Audun Lysbakken har opplyst om dette, de gode argumenters metode. Noe er sant! SANT!
Det er sånn sett ikke «SV’s sak» dette med full barnehagedekning, det er en selvfølge, sant?
Det samme med miljø, det er sant at man ikke skal forurense! Det er ikke noe å «diskutere».
Videre er det noen andre saker, valgkampen er hyperforsimpla, det dreier seg ikke om «ja eller nei til karakterer i skolen», for eksempel.
Dette med «sats på skolen», er pisspreik.
Skolen er et samfunnsanliggende, i moderne tid, og ikke gjenstand for «debatt»!
Eiendomsskatt er en debatt. Greit, der dreier det seg om ideologi. Antall flyktninger Norge skal motta er en debatt.
Der har Arbeiderpartiet vært flinke, få disse to sakene på dagsorden.
Å innføre eiendomsskatt er en beslutning, som å bestemme seg til antall flyktninger, her må folket bestemme.
Ok, vi kom nå til Kulturhuset, et fint sted, midt i landskapet, her sitter folk med pc hele dagen, og det foregår samtaler og diskusjoner, i Arbeiderpartihuset. Fint.
Diskusjoner, om mangt og meget, en forhutlet person ses i døra, Trude Instumyhr, yr, men sur, uvillig, til det meste, dypt reaksjonær, hater alle.
Hun vil neppe leve, men vil lage mest mulig dritt før hun dør. Ok. Dette er temaet for øyeblikket, politikk er for de som vil leve og leve videre og skape en fremtid.
Sånne folk kan man ikke diskutere med, hun trenger terapi. Fort, ser det ut som, hva er poenget?
Friedrich Nietzsche sa at den som ikke planlegger å skape en fremtid, har ikke rett til å studere historie. Rett og slett.
Ok, så politikk er også terapi, skape gagns menneske rundt, med evne til å se fremtid. Depressive mennesker rundt, det er det det dreier seg om, Frp er befolket av meget depressive folk og politikere, se bare på satsningen for de eldre, de er allerede på vei til å dø. Trist!
Frp er dermed klin sprø, for det meste, og de sier to ting bare, 1, Er det ikke lov å tjene penger her i landet eller? 2, Men hva med de gamle og sjuke?
Ikke mer, alt annet passer inn i dette, og de er dritharry og prater sukkersøtt om en eller annen «politikk», som bare er fjas.
Høyre er mest for høns, dette er et gjerrig parti, er min erfaring, de kunne heller kalle seg De Gjerrige, på Nordstrand og slikt, raushet forbinder man ikke med dem nei, man skal leve i sin yacht jååååt, og seiler som skipperen på skuta og være det motsatte av elektriker, det hater de!
Skjønner.
Trist! Hvorfor går ikke Fabian Stang i Brugata? Per Fugelli gjør det.
Internasjonalen nå.
Det er fint å se dette poenget, at det ikke i og for seg dreier seg om å «argumentere», eller være «politisk nøytral», det er feil.
Poenget er mer å kunne prate med alle, ta alle på alvor, sosial inkludering, solidaritet!
SV!
Tingliggjøring, dette begrep fra Georg Lukacs er meget anvendelig. Se på en person som «SV’er» fordi vedkommende er medlem av SV. Feil!
Det dreier seg om å sette seg inn i sakene og diskutere, rimeligvis så fillene fyker, mellom oppegående mennesker!
Carl I Hagen regner jeg med blir paternalistisk i aften, og forsøksvis arrogant. Det vil jo falle til jorda i kveld, hos SV, men han der er jo fullstendig upåvirkelig. Kråke!
Han forurenser den politiske debatten.
Ok, det aksepterer jeg ikke.
Jomen sa jeg smør! Dette er kriminelt!
Vel, men så kan man snakke politisk ideologi, om det offentlige og det private, og skjønne at partier kommer fra den franske revolusjon, høyre og venstre i nasjonalkonventet, de radikale og de konservative, dermed norsk politisk tradisjon med Venstre Høyre og Arbeiderpartiet, og det var revolusjonen som skapte partiene, de som ville videre.
I Polen er partiene nå alle fra Solidaritet, Solidarnosc, så da kan man snakke.
Solidaritet er jo min greie, og så kan man snakke offentlig og privat sektor, og det er jo et poeng at staten ikke alltid ser det nye, slik at innovasjon ofte kommer fra det private, så hvordan en samfunnsøkonomi skal ordnes er ikke noen enkel sak, hvordan skal man legge forholdene til rette for nyskapninger som man ikke vet i øyeblikket om har livets rett eller ikke.
SV!
SV er jo ikke i bakevja, som folk flest synes å tro i øyeblikket, der foregår det diskusjoner om innovasjon og hele fjæla, men jeg lar ikke dette ligge uten videre, for i dette partiet diskuteres det.
Ok. Nå med Frp.
Møtte en politisk fantast her, klin gæren, som agiterte for et eller annet synspunkt, mente at SV hadde vært med på en rekke kriger etter kalde krigen, han var fredsfantast.
En overlevning, som ikke har tenkt etter 1989, det er noen av dem. Jeg ser sørgmodig på sånne folk.
Hva skal man si, trist!
Erik Solheim, en sånn fyr, som funka en periode, men ikke hadde sjel, trist!
Ok, det er merkelig dette her, med SV’s historie, det dreier seg om en del krøplinger politisk, SV hadde Finn Gustavsen, en høvding, en personlighet, men det var det!
Gustavsen var en som for meg nå likner Agnar Mykle, han var i åndseliten, og funka, men så er det nerder som har fulgt etter!
Kristin Halvorsen var kul finansminister, hun prata økonomi forståelig!
Ok, nå er det Audun Lysbakken, vi skal her møte førstekandidat i Gamle Oslo bydel Kay Asbjørn Knudsen Skjørlien.
Han er ingen gubbe, og jobber i Naturvernforbundet, bereist, og forfatter.
Ok, han setter seg ned i kafeen her med kaffe og er kunnskapsrik ut fra sine forhold og påviser oppvekstvilkår på Tøyen og Grønland der halvparten av barna vokser opp fattige. Videre er han opptatt av kommunale boliger, at de skal spres vestover og inkorporeres i vanlige boligbyggelag. Han påviser fortetningen i Oslo øst, og snakker om at i vest har hver mann sin T-stasjon omtrent, kardemomme by! Hva vet folk i vest om Østkanten!? Ofte fint lite ja, jfr. Fabian Stang
Viten, dette er fra Platon, dialog Theaitetos, om guddommelig viten, er min kjappe sjarlatan oversettelse, etter Theos, som betyr Gud, der dreier det seg om «Sann tro med god grunn», som det nærmeste man kommer sikker viten, man må ha en formening om det man påstår, at Østkanten er sånn og sånn, og så kan man gå og undersøke dette. Allerede Platon skjønte dermed dette med den hermeneutiske sirkel, at man kommer ikke unna sine fordommer.
Noen drar østpå for å få bekrefta sine fordommer, andre for å lure, mer være åpne, og man havner i slike forhold opp i selvoppfyllende profetier, behandler man østkantfolk som skurker, blir de det.
Østkanten i morra, der skal Kay Asbjørn lede et møte hvor alle bydelsrepresentantene skal spørres ut, en fra hvert parti, Gamle Oslo.
Vel, vi er på baksida av Eldorado, kafeen i kulturhuset Gate 9, Storggata 9, her er det liv. Vi får vite at Venstre ikke vil la oss intervjue dem, fordi de ikke var imponert over intervjuet med Lippestad, ok, Venstre har det gamle slagordet «Du er sjefen», så de henvender seg til «deg», og lar «deg» bestemme, det gjør ikke jeg, i mine intervjuer, den som bestemmer er jeg.
Dermed anser jeg Venstre som en bløff, og dette er billig dritt, at du er sjefen, og dette partiet er det bare egosentrikere som stemmer, av en eller annen stemoderlig lyst til å bli sett, fuck dem.
Vi var i panel med dem i fjor i Fredrikstad med blant andre Trine Schei Grande, om frihet og liberalisme, og dette var greit nok, men de har misoppfatta dette med klassetilhørighet og klasseanalyse så til de grader at de heller mot Høyre i sin politikk, den gamle embetsmannsstanden, men det er historie nå.
Man må være på parti med det arbeidende folket, altså alle.
Vel, her på Aye aye club går det folk, vi dro gjennom Strøget-passasjen, med en del nyskapninger som Uhørt og Angst, for hipstere, dem er det mange av i denne regionen av byen, snylterne.
Kay Asbjørn er i folket og av folket og folkets tjener, han har kredd overalt og i naturvernforbundet, den moderne politiker. Vår mann!
Her på Aye Aye club går godtfolket, rockerne, og jeg kjenner dem, her kan man ta med motorsykkelen inn omtrent, mot på Teddys Softbar i Brugata der man kan ta med bikkja inn.
Dette harry miljøet veit jeg ikke hva stemmer, men det kan jo være det meste, trolig er her overvekt av ikke stemmende, de kjører sykkel.
Disse er Blitz tilknytta, og frihetlige anarkister i stort. En kohort.
Aye Aye, med interiør som American Diner og god skikkelig mat, her trives folk, og de samme henger ved baren for det meste, type stampub. Tause stamgjester, motsatt Mono hvor det er snakkesalige stamgjester, rett over.
Kaféliv, det er tilgjengelig, og jeg oorker dette.
Namen, en kjent! Der sto Carl Ivar intervjua pr. mikrofon, og Marianne Borgen, og dette blir koselig, begge kom en time før.
Speditør, det her føler jeg folka her er, for det meste, budbilkjørere, arbeiderklasse dermed, og da oppstår det evige øyeblikk, dette er typisk arbeiderklassepub!
Her er dem, og de er ikke tilgjengelige noe annet sted som vi vet om, ellers mer spredt.
Dett var ikke dett, å koble disse miljøene er nå det store poenget, fra Angst til Mono til Uhørt, Internasjonalen, Café Sør med Kulturhuset, den moderne kafévirkeligheten, der meningsdannelsen skjer nå hele fuckings jævla tida!
Her avgjøres valget! Youngstorget og tilliggende herligheter! Torggata!
Stemninga her bærer utover i alle retninger, til Romsås, Holmlia, Bestum!
Jeg er ikke frekk nå, her skjer alt. Groovy!
Jeg setter meg et nytt sted, maser med ingen, dette er folk som vil værra i fred!
Skjønner. Respect!
Den norske nordmann! Hold kjeft! Vi klarer oss sjæl!
Ok, greit for meg, takk for praten.
Ok, vi misoppfatta møtestart her, det begynte klokka 17, vi får med oss siste kvarteret.
Carl Ivar er akkurat så vestkant som vi ønska oss, og er belærende som Kåre Willoch. Uff!
Hvem gidder dette lenger?
Uhu! Marianne Borgen går på: Det dreier seg om forakt for de svake, når C. I Hagen er slik dust autoritær, faen!
Ok, dette er fett!
Carl I Hagen er dust, hakke peiling, fuck.
Vel, han prater piss og vi vet vår arme råd, føle på stemninga i salen, de stemmeberettigede, og lodder stemninga, som en annen 538 som spådde presidentvalget i USA, han har vi ikke i Norge, men min evne til å ta stemning er her nå på følelsen og Carl Ivar er ikke pop lenger. Ikke Frp heller, man bare flirer gemyttlig og overbærende, politikkens Vidar Teisen.
Marianne Borgen er en up and coming politiker, og prater grundig.
Han var poppis i en lang periode, som Kåre Willoch, og er usosial after Breivik, der datt Frp mot null.
Høyre overtok til høyre, det skjedde, folk fikk angst for Breivik Frp.
Man kan snakke fritt da. For meg er ikke Marianne Borgen den beste politiker, Kay Asbjørn er bedre, han kan skape entusiasme og være moderne, hiphop, kan bi sint.
Fuck MDG! Sa han på siste SV-møtet. Hvem tør det i dag?
Ok, det dreier seg om et møte, vi tar pause, og går. På Mono. Sitter alene.
Massene går ikke her lenger, men dette var fyrtårnet, for det moderne kafelivet i Oslo, rett og slett, men nå mer en type sjuende far i huset, og trist forsteina. Hvorfor?
Ok, ett fett, foreløpig, det går feministdebatt nå, den kan vi ikke være med på, og det er klart at dette hallelujamøtet er ut, man skal bare snakke mennesker i dag, det vet alle oppegående mennesker, kvinnesak er en selvfølge i det moderne.
Likestilling bare er kommet for å bli.
Paternalistene fra vestkanten Carl I og Kåre Willochs tid er ute.
Dermed er det av interesse å snakke Kåre Willochs lefling med antisemittisme, samt Johan Galtungs, det er et tankekors.
Sions vise protokoller, som Berit Ås, før SV, nei, dette er kjipt.
De politisk paranoide, som det er en del av i verden, som digger Iran fordi de er mot Israel og USA, dette er moderne paternalister. Hvorfor det?
Jeg ser dette fenomenet, og tar dette i fleng med resten og det dreier seg om en type familialisme, der familien er det som de opponerer mot. Hm.
Jeg ser dette fenomenalt positivt psykologisk, der de ikke vet sin arme råd med hva de skal gjøre, de er bare kritikere, grinebitere. Huff!
At Kåre Willoch er blitt radikal på sine eldre dager er bare drittpreik, like paternalistisk og jævlig som alltid fra Bærum. Dust.
Gerd Liv Vallas fall er i så måte instruerende, og hun var for politisk korrekt, og var kjip mot sine medarbeidere, jeg har møtt henne.
Kay Asbjørn bør bli ny leder i SV etter Audun. Audun Lysbakken er ikke kharismatisk. Bare teoretiker.
Som meg?
Hvem kan oppildne massene? Tja, det er en utfordring, vi får se i morra.
I mellomtiden spilles det musikk.
Trude Instumyhr, hva med henne?
Dag 2
Kaffe, røyk. Ikke solbriller. Lyssky tilværelse, i denne byen fins kriminalitet. Det er noen, det er mennesker, det er ikke «de andre». Outcasts, jeg diskuterte fenomenet med en fyr her om dagen, at de er folk som har falt utenfor, som går til krig mot samfunnet. De blir ikke oppfatta, i storsamfunnet, blir skoletapere, og får dårlig oppførsel og blir hatobjekt. Mobbeofre.
Dette er en tematikk, og Kristin Halvorsen som undervisningsminister hadde som mål at færre droppa ut av skolen. Skjønner.
Sigøynere, som holder seg til sitt samfunn, dette er nedarva i århundrer, årtusener, fra India, reisende folk utenfor verden.
De som ikke tilhører noe sted, tigger. Hva skal man gjøre med dem? I første omgang ha en inkluderende holdning. Være åpen. De som har falt utenfor kan tas inn igjen i verden.
Trude Instumyhr, hva gjør hun? Hun er min store litterære skikkelse, kom til meg i 1996, i forbindelse med en film jeg laga, Oslo en by i verden. En jente som var med fikk det navnet i filmen, senere brukte jeg henne i en rekke romaner. Trude, fra 1997, og uavhengig av rollemodellen, rollemodellen liker meg ikke nå, for tiden, kutta meg som venn på facebook. Ok. Hm.
Heim, fra skola, et sted, på Frogner, der bodde hun, i denne teksten, gikk på Uranienborg skole, som min mor.
Morra di!
Hiphop er jo det nye kommunikative, som starta den arabiske våren, og dette er viktig. Sprekkferdig av nysgjerrighet går jeg bort på Grønland.
Brugata, stopper på Teddys softbar for en kaffe. Kult.
Vel, det drar seg mot valg, og jeg er sur som faen og grinete og fullstendig utilnærmelig, men jeg ser at dette funker.
Halvt om halvt ikke til stede, i noe annet enn det politiske nå.
Det er jo ikke bra, men for en stor del kan jeg ikke annet. Vi skal vinne!
Møtet er på trappene, litt forsinka, jeg vinka ikke, ta trikken og bussen, og se det som er det korrupte Oslo, så enkelt er det, faen!
Alle sier at Oslo er korrupt, men hvordan er Oslo korrupt? Ikke enkelt, hva om du snakka med flere enn din indre krets?
Naken sjel som blir hel, i en type forpostfektning på Grønland, møte de som bor i området på Københavnerkafeen, da er alt greit. Det er det som heter lokal tilknytning. Bra.
Sosialitet uten virilitet.
Jeg tar det med ro da. Møtet begynner snart.
