Samse tak

vlcsnap-2016-01-09-08h22m17s678

Fra 1979 til 1982 møtte jeg med ujevne mellomrom opp på gamle Dagsen på hjørnet av Storgata og Hausmansgate, der hvor arbeidsløshetskafeen Kafe Strofal seinere lå. Det lønte seg å stå uttafor fra litt etter sju om morran for da kunne du bli plukka opp av arbeidsgivere som ikke gadd å vente til selve Dagsen åpna klokka åtte. Fra klokka åtte sto vi gjenværende i et rom og håpa på det beste. Vi var litt av en gjeng. Gamle krigsseilere og andre alkisser, freakere, studenter, en og annen pønker og en haug med andre døgenikter. Stadig vekk kom den faste formidleren, Sølvreven som vi kalte ham, inn og sa for eksempel: «Vi trenger tre mann på en byggeplass» Minst tredve hender for i været.

De fleste ganger fikk jeg jobb. Men særlig midt på sommeren kunne det være vanskelig. Men da var det bare å legge hjemturen opp langs Akerselva og samle flasker. Konkurransen var ikke så stor den gangen så det ble stort sett nok til røyk, brød og pålegg i det minste.

Jobbene jeg fikk på Dagsen gav meg et bredt møte med den praktiske, på gulvet delen av arbeidslivet. Jeg rydda og sjaua på byggeplasser, sleit meg opp og ned bratte trapper for flyttebyråer, var produksjonsarbeider på bryggeri, sjaua kakaosekker for Freia og fikk en ukes jobb med å rydde og systematisere lageret til bilrekvisitafirmaet BilGus. Den desidert hardeste jobben jeg hadde var hjelpemann på brusbil midt i sommervarmen. Av andre ting jeg husker fra den tida er hobben med å sjaua møbler om bord i SS Norway, der vi tilbrakte mesteparten av tida med å fråtse i mat og drikke i restauranten, og et meget pinlig møte med et pressluftborr.

Det er lett å forfalle til nostalgisk romantisering når man tenker tilbake på sånne minner. Det var masse slit og frustrasjoner. Men jeg kan ikke huske en eneste gang at jeg var misfornøyd da jeg dro hjem fra en av de jobbene med lomma full av velfortjente spenn. Og vi fikk alltid betalt på dagen.

Men det jeg virkelig ser tilbake på med glede fra den tida er de tre gangene jeg fikk jobb som kabelstrekker.

vlcsnap-2016-01-09-08h21m30s702

Vi kunne være opp til førti stykker som fikk jobb på en gang som kabelstrekkere for Oslo Lysverker. Vi fikk utdelt ulike former for seletøy som vi festet til kabelen som skulle strekkes- På kommando lutet vi oss framover og lekte hest. Det var viktig at alle trakk i samme rytme, Da gikk det jevnt og greit og var ikke særlig hardt. Og rytmen ble ivaretatt av Lysverkets faste oppsanger: Svend Helstrup.

Det var ikke mulig å trekke feil når Helstrup dirigerte oss. Med gammeldags mikrofon og provisorisk oppsatt høyttaler

Ååååååååååå Vi legger oss godt på alle mann nå aa hååååå

Ååååååååååå Den rusler og går aa hååååå

Ååååååååååå Samse tak nå aa hååååå

Ååååååååååå Vi har tatt’n før aa hååååå

Den ene gangen jeg var kabelstrekker betjente jeg en vinsj under jorda og etterpå fikk jeg ansvaret for å bære en skjør turbin til to millioner i enden av kabelen. Det gikk greit helt til kabelen gikk under en tømmerstokk som lå over den grunne grøfta vi trakk den i. Jeg brølte «Stopp! Stopp!» det jeg makta framover. Da syrekkerspannet endelig stoppet lå jeg på magan og holdt turbinen under stokken. Men jeg berga den. De to andre gangene jeg var kabelstrekker var jeg vanlig arbeidshest. En gang på overflaten. En gang i en kraftstasjon 70 meter under jorda.

Noe av det beste med den jobben var måten lønna blei utbetalt på. Vi stilte oss i kø og fikk tre hundrelapper i hånda etter tur. Oslo Energi brydde seg ikke om skattekort og navneregistreng og sånt tull. Den ene gangen ble vi tilbudt en hundrings for å jobbe en time ekstra. Etter en halvtimes enkelt strekk til fikk vi en ny seddel i hånda hver. Så var det bare å sette kursen mot nærmeste pub. Det var godt under tjue for halvliteren på den tida.

Her er et innslag om Svend Kjelstrup og kabelstrekking fra NRK fra 1979. Enjoy

Norge Rundt 1979

Legg merke til Youtube kommentarene fra nåtidens nordmenn.

«Er dette fjåset her seriøst?» undrer l ars vegard vesterhagen Bundli mens runeguldberg bekymret og indignert spør: «Hvor mange millioner kroner har denne sangeren påført helsebudsjettene i sykemeldinger og belastningsskader» Vel, jeg slapp i alle fall fra det uten varige skader Rune. Badreligion9 synes Bård Tufte Johansen og Harald Eia burde se det. Vel, sånn er vi blitt her i landet. Vi som var så heldig å oppleve, nå avdøde, Svend Kjelstrups oppsang vet i alle fall hvor mye lettere og lysere han gjorde jobben.

Og ja. Jeg er stolt over å ha vært en av de siste kabelstrekkerne i Norge.

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: