Hausmania-festivalen 2016 , Hele Hauskvartalet svinger!

Treg start, fantastisk finale. Hauskvartalet FTW!
hausfest 2016

 
Den plutselige, intense sommervarmen som traff byen i forrige uke spilte en betydelig og merkbar rolle under avvikling av årets Hausfestival, som i likhet med de foregående års arrangementer var arrangert og mekka sammen helt på tampen av noen få engasjerte entusiaster. I år var det Ole Pedersen, Heidi Hægdahl, Monica Andresen, Ragnar Olsen, Tobias Eide og Tommy Dammstuen som tok de grunnleggende grepene og utgjorde kjernen i årets komite. Alle som har stilt opp gjennom helgen, fra torsdag til oppryddingen på søndag, har sin del i dette, artister, riggere, vakter, ryddestab og øvrig personell , men uten disse seks og deres grunnleggende og gjennomgående ansvarlighet hadde det ikke blitt noe av. Respekt!

 

Festivalen startet med åpninga av utstillingen «Hjem, kjære Hjem» torsdag ettermiddag.
Til forskjell fra tidligere har årets komite valgt å sette opp en utstilling som ikke primært handlet om å vise et utvalg av den lokale kunstproduksjonen. Utstillingen dokumenterer flere boligsosiale, byøkologiske tiltak beslektet med Hauskvartalet gjennom fotokolleksjoner og videoverk. På åpningen var representanter for de forskjellige tiltakene til stede og fortalte om sine erfaringer og visjoner. Det var åpent for samtaler etter dette.
Blant annet med Frederica Miller og Ole Pedersen om Hauskvartalets framtid i den nye situasjonen. Miller måtte desverre sykmelde seg, men Pedersen gjorde i korte trekk rede for situasjonen for de fremmøtte. Samtaler om temaet har spredd seg derfra til å bli generelle snakkiser gjennom hele festivalen.
Mr.Orkester sto for kveldens musikalske hovedinnslag.

 

Fredag ettermiddag var det kveldskonsert på Utescena.
Åpningsbandet Me on a mission hørtes ut som de hadde møttes for noen timer siden for å øve inn en enkel og rufsete framføring av sangerens låter, noe som også var tilfellet.

 

Actionfredag Hausmaniafestivalen 3. juni 2016
Actionfredag Hausmaniafestivalen 3. juni 2016

 

Actionfredag har modnet siden sist og framsto elegante og selvsikre med sin matematisk avanserte progrock. Det er en skummel utvikling på gang her.
Krümpznylt. Med Bjørn og Ragnar sammen i en power-trio veit vi at det vasser unna i et kjent og definert terreng. Rutinert, enkelt og effektivt. Energisk og svingende hardrock på klassisk lest med lekenhet og karakter.

 

Krümpznylt, Hausmaniafestivalen 3. juni 2016
Krümpznylt, Hausmaniafestivalen 3. juni 2016

 

Street Fajita er fortsatt ikke populister ute etter å gjøre seg lekre for gud og hvermann. Her er det utfordrende fra første anslag og derfra er det sjelden det gis noen nåde før de omsider plugger ut. Det faller meg vanskelig å skulle beskrive Fajitaen i faglige termer, selv om jeg tror det er mulig. De er overskridende og de lager et salig leven som er sterkt påtakelig og imponerer og betar. De utgjorde et larmende avslutningscrescendo med virksom effekt over flere kvartaler på denne fredagskvelden, et tydelig signal som meldte festival så alle i nabokvartalene fikk det inn.

 

Fredagens program sluttet noen små timer inn i lørdags morgen, med forestillingen Nikkotin&Gravy som siste show kl 02, på Spaces.

 

Lørdagen vil gå ned i historien som en av de store, gyldne, magiske festivaldagene kringla heimsins.
Det offisielle arrangementet foregikk på tre plasser, Utescena, Sirkusplassen og Podium/Spaces. På Sirkusplassen, ut mot Hausmannsgate, sto Roastfish&Cornbrad for kule beats i sommervarmen hele dagen, mens en omreisende smed holdt gang i essa og smidde noe som så ut som sko til veldig små hester. På Utescena, Hausmanias storscene foregikk hovedprogrammet med en lang rekke av varierte band og artister på høyt nivå, fra tidlig ettermiddag til over midnatt.
I tillegg satte naboforetaket Barrikaden opp en scene på Hausmannsplatz, den pågående protestleiren mot nedleggelse av Vestbredden og Hauskvartalets boligsosiale ambisjoner. Gitt sakens natur måtte dette være parallelt og uoffisielt, men i kraft av sitt høyaktuelle program bidro de tungt og steinhardt til å gjøre dette til en historisk festivalopplevelse.
Det var så intenst og en så utrolig bra stemning i Hauskvartalet denne dagen, helt fra Utescenas program tok i gang i 3-tiden med våre favoritter Dømt og en før-premiere på deres nye barnepunk-prosjekt «Pønk for kidza». Det var en helt brilliant start på dagen som en mengde småbarnsforeldre og deres håpefulle kan underskrive på. Ja, ungene digga det, de også. Noen av dem med større iver og begeistring enn sine foreldre. Derfra var stemninga satt på god og stigende fot og sånn fortsatte det generelt gjennom hele kvelden og natta. Skada framførte sin aktuelle og nyoverhalte oslo-rock på klassisk lest med Joakim Sunds sjarmerende tilstedeværelse og poetiske anskuelser i fokus.
Det nye Skada er et tett og kapabelt band av erfarne folk som er mer enn kvalifiserte.Begeistringen var stor og hørbar, også ungene digga det.
Oslo Hardkor mønstret sitt mest kvinnsterke lag noensinne under hard kunstnerisk ledelse av Berit Sriyama og utviste et show av harmonisert fellesskap og vilje som er til stor inspirasjon. Reportoaret var en perlerad av ny-klassiske kornumre framført med en uimotståelig sjarmfaktor som mer enn kompenserer for at dette er et fortsatt nytt kor dannet av entusiaster og nybegynnere. Oslo Hardkor er en fysisk og musikalsk manifestering av rørslas sentrale verdier: Fellesskap, solidarisk struktur, og utvikling gjennom aktiv deltakelse i et skapende prosjekt. Oslo Hardkor er en syngende fortropp for et varmere og mer inkluderende samfunn!
Begeistringen var stor og høylytt, og teknisk sjef Tobias var rørt til tårer.
Wild Man Riddim har Jørgen på trommer og Morten på bass, det lover i seg selv at dette kan bli hinsides bra, og det er det. WMR sparker seriøst rumpe med sin strengt disiplinerte og virtuose mix av reggae, ska, afro-beat, r&b, funk hip-hop og alt mulig moro. Det var med dette bandet at festivalen definitivt tok av og danset i sola, på taket, på alle nivåer.
På Utescenen fortsetter programmet med Gunnar & Martin, mens undertegnede oppsøker Barrikaden-scenen som samtidig åpner sitt program med Strukturell Vold. Dette hissige vulkanutbruddet av et band passet perfekt til jobben og leverte et godt gjennomført håndverk med skrikende presisjon.
Temperaturen på festivalen er fortsatt stigende, da det varsles spesialprogram på Sirkusplassen med Crotonic X. Tre unge samtidsdansere iscenesatte hvert sitt korte drama i et hjørne av tomta, ut mot gata. Det var, uten å gå i detalj, utfordrende, rart, spennende, annerledes, morsomt, skremmende for noen. Den tredje danseren, den tidligere Hausmania-assosierte Loan Tp Hoang, skremte to av publikum slik at de løp sin vei, den ene skrikende. Resten av publikum var mer imøtekommende for hennes tilnærmelser og utfordring av komfortsonen, og flere lot seg villig med på hennes lek. Opptrinnet vakte oppsikt blant forbipasserende og bidro til å spre festivalstemningen som nå sto over takene i kvartalet.
På Hausmaniascena opptrådte Madie&Bing, etterfulgt av Eyvind Lund, med korte programmer av ambisiøs og fengende pop i forskjellig valør. På Hausmannsplatz spilte Terrorstat et energisk og strukturert sett av sin medisin, klassisk oslo-hardcore inspirert av KafkaProsess o.l.
Klokka 8 var Alle Gode Ting i gang på storscenen, og løftet et allerede ekstatisk publikum til nye høyder. AGT gjorde et kontant sett med et utvalg fra sin overflod av vittige og fengende låter , framført med den sjarme og showmanship de etterhvert har blitt så kjent for å besitte i bøtter og lass. Begeistringen var enorm, og jubelen ville ingen ende ta.
På Hausmannsplatz tok NIEDRA over territoriet for en drøy halvtime av intens hardcore anvendelse med all energien i en løpsk, smeltende fisjonsreaktor og presisjonen i en kirurgisk teppebombingsoperasjon hvor alt skal bort. Dette kommer til å forandre alt, det finnes ikke en kjent kraft i verden som kan holde dette monsteret tilbake. Det nye aeon starter her, heil Niedra!
På storscenen framførte Mirramaze et veltrimmet og inspirert sett av svingende og tidvis svært vakker rock, for et fornøyd publikum som så langt hadde fått servert høydere på høydere i timesvis. Det kunne endt der og det ville blitt husket som en sjelden og spesiell festivaldag, men ennå gjensto finalen.

 

dromedar

 
Dromedar har vært gjennom en intern krise i bandet som har ført til at Carl-Fredrik har tatt permisjon, og resten av bandet har fokusert på å utarbeide nytt materiale for en ny sound. Vi fikk en smakebit på det nye Dromedar på Den Store Boligkrisa, men dette var den første gjennomarbeidede forestillingen med det nye materialet. Det nye Dromedar framstår med den samme majestetiske selvsikkerheten om enn mindre monumentalt og ruvende. Låtene er kortere og mer definerte, nærmere til tradisjonelle låtstrukturer som de tidligere har styrt godt utenom. Dromedar dominerer fremdeles suverent, nå med et lettere justert sett av redskaper og virkemidler, og det ble en sterk og betagende seanse med bandet som aldri slutter å overraske.
Tradisjonen tro sto Bernard Briis Band for de avsluttende toner fra Hausmanias utescene, og som vanlig var det stort og vakkert. De spilte lite fra sin kommende produksjon men desto mer fra sitt velkjente festivalreportoar, og ikke et øye var tørt.
Det var fullt opp med folk og topp stemning hele veien fra tidlig ettermiddag til seint på natt, folk kom til Hausmania og ble der, tross det massive oppbudet av lignende arrangementer som er Musikkfest Oslo. Det hele ble en totalopplevelse av Hauskvartalets styrke og betydning som en arena for kreativt og sosialt mangfold i rammen av et fellesskap. Hausmania og Vestbredden kunne til sammen ha utviklet dette til et profesjonelt konsept som ville kunne konkurrere på kulturmarkedet og etablere seg som en slagkraftig og ekspanderende virksomhet. Det er denne spennende helheten som kommunen nå ønsker å splitte, det er dette vi kjemper for å opprettholde og utvikle. Denne festivalen vil huskes på linje med Den Store Boligkrisa som en demonstrasjon av Hauskvartalets iboende styrke og potensiale. Det er vel verdt å ta en kamp for!

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: