Jonas gir Nicolay en leksjon i økonomiens natur og dynamikk

Shopping and fucking

shoppingandfucking

Antiteateret framfører «Shopping and fucking» på Hausmania.

 

Ravenhills kontroversielle dystopi om skadete unge mennesker som går moralsk til grunne i et samfunn hvor alt handler om forbruk og transaksjoner er i Antiteaterets lett omskrevne versjon en svart komedie som flytter mer av fokuset over på den jevnt strømmende flommen av dop som karakterene setter til livs og hvordan dette virker på deres i noen grad allerede skadete sinn. Borte er underteksten om seksuelt misbruk i barndommen og de brutale voldtektsscenene som sjokkerte premierepublikummet såvel i London som i New York tilbake på 90-tallet.

 

Antiteaterets versjon, omskrevet og regissert av Even Torgan, framstår som en lettbent dop-farse som med underholdende og kjappe steg tar oss gjennom en historie om en håndfull unge menneskers forfall og selvødeleggelse. Ravenhill ble av kritikere beskyldt for å drive «slumming» og overdrive elendighetene og selvdestruksjonen for å gjøre et moralistisk poeng(«penger er roten til alt ondt»). Antiteaterets nedtonede og dopfokuserende versjon framstår også med en merkbar moralistisk agenda («dop gjør deg til et amoralsk og dysfunksjonelt menneske»), og karakterene er på ingen måte god reklame for en løssluppen og hedonistisk livsstil, tvert i mot.

 

Forestillingen er underholdende og kjapp i vendinga, og med mitt beskjedne kjennskap til hovedstadens unge subkulturer de siste 30 åra er det mye gjenkjennelse i karakterene og deres samspill. Det blir likevel noe litt overfladisk over forestillingen, kanskje skulle Torgan tatt vare på mer av den mørke underteksten i originalen. Det originale stykkets Mark er en mindreårig prostituert, seksuelt misbrukt av sin far i barndommen og bærende på fantasier om brutal seksuell fornedring. I Antiteaterets versjon er dette skrellet bort, og Kim som han heter her framstår mer som en vanlig middelklassegutt som har havnet i dårlig selskap og mistet kontrollen over seg selv. Stykket handler mye om hans lite vellykkede forsøk på å gjenvinne kontrollen. I likhet med originalens Mark har Kim en iboende frykt for å bli følelsesmessig bundet til noen, men der dette for Mark sin del bunner i et knust og ødelagt følelsesliv så er Kim sin greie på dette mer som en fiks ide han har fått under addiktologi-timene på rehabiliteringsklinikken.
Sentralt i dramaet står trekantforholdet mellom Kim, partyløven Nicolay og hans kjæreste Andrea. Kim fikser ikke dopkjøret de er på i lengden.

 

Stykket begynner med at han bryter ut av forholdet og drar på avrusning, og innen han returnerer har ting dratt på seg ytterligere. Andrea har kritet et opplegg med MDMA i den hensikt å tjene penger til husleia. Det blir det ikke noe av da Nicolay bryter regel nr 1 når han er ute på byen for å selge: han tar stoffet selv, og i det følgende anfallet av kosmisk altruisme deler han likesågodt ut alt sammen og ender opp med å bli slått ned av den siste som får, da vedkommende synes den resterende dosen er for liten for hans behov. Etter dette får Nicolay og Andrea en leksjon i livets realiteter av dop-dealeren Jonas og beskjed om å trylle fram pengene de skylder ham innen en uke. Jonas framstår som Oppdrageren i stykket, en røst av fornuft og viten i den tragikomiske galskapen som er de øvrige karakterenes hverdag, og dertil akkurat tilstrekkelig brutal til å understreke poenget. Han har da også overskuddet til å være raus og romslig («jeg gjør gode dealer om dagen») i motsetning til trioen i senteret av dramaet, som ser ut til ikke å være i stand til annet enn å føkke opp for seg selv og hverandre.
Tross alt sitt overtydelige fokus på dopbruk og de negative konsekvensene dette har for de ulykkelige karakterene i sitt på mange måter selvforskyldte helvete, gjør stykket lite for å utfordre folks fordommer omkring dop, tvertimot vil dette stykket langt på vei bekrefte det meste av forestillinger man har blitt prentet inn med.

 

For undertegnede var scenen hvor Andrea kommer hjem fra 7-11 oversprutet av noen annens blod og med en stjålen kvikklunsj i lomma et sjeldent blikk inn i Andreas sinn. Hun har vært vitne til at en sinnsyk mann har gått til morderisk og blodig angrep på den ansatte jenta i butikken og ikke bare har hun latt være å agere for å gripe inn eller påkalle hjelp, hun har utnyttet situasjonen til å stjele med seg en sjokolade før hun har hastet vekk fra åstedet. Dette vil for de fleste oppleves som å feile ganske ettertrykkelig som menneske, noe som kan være hardt å ta inn over seg og leve med. Andrea har imidlertid en forklaring som på en måte unnskylder henne og gir en vei ut: hun røyker for mye «weed» og bør slutte med det. Det vil hun sikkert ikke ha vondt av, men det er ikke gitt at dette er tilstrekkelig til å gjøre opp med seg selv for en sånn grov svikt, eller at hun vil bli et bedre menneske bare hun kutter en dårlig vane. Man ledes i narrativet til en forståelse av at dop, i samlet forstand, utelukkende er selvdestruktivt og at kun egoistiske og overskridende idioter vil befatte seg med sånt, med katastrofale konsekvenser for dem selv og alle rundt dem. Dette er jo såpass innenfor den konvensjonelle tankegangen om temaet at man faktisk kan forestille seg at Justisdep. under sin nåværende sjef vil finne det interessant å sende forestillingen på skoleturne. Det burde ikke oppfattes som en kompliment. Jeg har mine tvil om en slik unyansert tilnærming faktisk vil være til noen hjelp for de unge og uerfarne i forhold til sitt eget møte med den virkeligheten som stykket prøver å gjenspeile, for den finnes faktisk der ute i ganske omfattende forstand, men for folk som har vært der og kanskje fortsatt er der vil dette, om man bærer over med den implisitte moraliseringen, være en underholdende forestilling full av gjenkjennelser.

Aftenpostens teateranmelder Per Christian Selmer Anderssen var også tilstede på førpremieren, og han tolket stykket dithen at originalens Mark i Antiteaterets versjon ble gestaltet av Kims tinder-date Cecilie. Det er bare for undertegnede å medgi at dette er en riktig tolkning og at det er jeg som har bomma her. 

 

Premiere i dag, lørdag 1.oktober –  kl.18:00

 

Øvrige forestillinger:
Søndag 2.oktober – kl.18:00
Onsdag 5.oktober – kl.20:15
Torsdag 6.oktober – kl.20:15
Fredag 7.oktober – kl.20:15
Lørdag 8.oktober – kl.18:00 og kl.20:15
Søndag 9.oktober – kl.18:00
Tirsdag 11.oktober – kl.19:00
Onsdag 12.oktober – kl.19:00 og kl.21:00
Torsdag 13.oktober – kl.19:00 og kl.21:00

 

Lenke til fb-event her

 

dsc02830 dsc02844 dsc02856 dsc02862 dsc02869

 

 

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: