https://offtherecords.no/smooth-jaffre/
Jaffre Smooth
På orgel og organikk synger Jaffre Soul dance følsomt vibrerende ordentlig perfekt og virrer rundt i løypa på skinner i Brugata til Teddys Softbar hvor det nå er release på skiva.
Morgen blues høye tanker på en strevsom ferd fra Jessheim til Tigerstaden balladistisk nøye beregnende ukult stress.
Blues soul ukult stress recording the map of infinity everwhere elsewhere in the morning der man ikke glemmer hvor man er hen i verden som man sier her Norges beste tidsmaskin Teddys Softbar.
Oslo er blues blant annet og soul har man og vi har vår egen sound i stua på Teddys der møtet skjer neste lørdag 28. Januar.
Fett. I denne stille stund med konsert på Teddys (noe som skjer sjelden) er dette legendeomspundne stedet i verdens virkelighet med Trump og hele pakka.
Jaffre!
En spesiell type kunst dette her, Smooth, og vi ser inn i denne vibben som er anti dans i vanlig forstand og anti danseband, men soul dance er innafor, langsomt vibrerende øvende stilsikker blues.
Nys! Man kommer inn i lokalet og ser Jaffre stå der og plystre etter jobb nå var det godt med en pils, gjerne i indre enden av baren ved rundingen avslutningen, der han trives som fisken i vannet og pludrer med gamle og nye kjente, så setter han seg i bedre form ved et bord med folka og da er det alltid fest.
Kunstneren og personen, kan man kontemplere om, og gjøre seg noen tanker i tilfelle Jaffre Jan Fredrik Løvlien og jeg har ikke annet å komme med her enn egne erfaringer og inntrykk i det blå rommet som Teddys blir på lørdag.
Kunstneren er i dette tilfelle EN HELT ANNEN.
Man kan si dette uten å blunke og det tyder på god kunst kan man si, men ikke alvorlig, uansett er det Michael Krohn over dette som går rundt som et helt vanlig menneske når han ikke er på scene, fett.
Men musikken, kunsten, etterlever han rock’n roll myten, nei, han er seg selv, seg sjøl og denne blameringen av meg selv ved å bryte grensen kunstner menneske er innafor.
Så hører jeg noe Faith no more i dette og man er på den krevende tradisjonsplassering av dette som man alltid må si et eller annet dritt om i dette faget som er musikkanmelderiet der Jaffre krydrer.
Med sitt eget, med sin sjel, i denne forliknelige livgivende rolige atmosfære, som artist helt ubunden av noe som helst, han har transcendert musikkhistorien fullstendig. Jaffre! Gull!
Jaffre came out of nowhere!
I denne innforståttheten med denne låta til faith no more, skriver man denne artisten inn i stjernehimmelen med små bokstaver.
