I hvilken grad man etterlater seg digitale spor via nettlesere på laptop, tillater mobilappers tilgang på diverse opplysninger, benytter smarte strømmålere og annen smart hjemmeteknologi, pulsklokker, skrittellere og digitale assistenter som Alexa og Siri etc., synes de fleste å være mer opptatte av å ha det så enkelt som mulig framfor å stille spørsmål ved hva dette kan bety for menneskeheten på sikt. De fleste vil heller godta at Facebook planter 14 informasjonssamlende cookies på datamaskinen, enn å være utestengt fra Facebook-fellesskapet. De fleste vil heller godkjenne en apps krav om informasjonstilgang enn å bli hindret fra å bruke appen – selv om det kan være åpenbart at appen egentlig ikke trenger å vite hvilken geografisk posisjon man har, eller at mobilkamera/-mikrofoner må være aktivert, for å kunne fungere. Og det reflekteres lite rundt hvem som kan ha interesse av at søvnmønstrene til pulsklokkebærere blir oppfanget og lagret i store datasett.
I Norge føler vi oss nokså beskyttet av at Datatilsynet og EU (ved hjelp av GDPR) passer på oss, og vi ser med skrekkblandet indignasjon på hvordan kineserne styres av sosial poenggivning og personsporing i sanntid (ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykkregistrering). Vestlige forskere og teknologiutviklere opplever imidlertid en datatørke, og registrerer at deres kollegaer i land med mangelfull personvernlovgivning, som f.eks. Kina, gir dem et enormt forsprang.
Fortsatt er det mange som tror at det skumleste ved innsamling av digitalt materiale til stordata-sett er at man kan oppleve å møte persontilpassete reklamebannere. Man googler f.eks. på migrene, og får deretter opp reklame for smertestillende medikamenter enten man besøker dagbladet.no, dinside.no eller noe helt annet.
Og dette er jo i grunnen ikke så veldig skummelt. Et persontilpasset reklamebanner kan man alltids takle uten å tømme bankkontoen på hodepinetabletter av den grunn. Men dette er bare den synlige og nokså harmløse toppen av isfjellet.
Persontilpasset reklame var nytt i 2003 og gjorde det mulig for Google å gå på børs i 2004. Men siden den tid har Google og mange andre selskaper måttet tilfredsstille sine aksjonærer med stadig hissigere profittmaksimering. Løsningen har blitt å intensivere innsamlingen av bruker- og atferdsdata (digital exhaust).
Bruker- og atferdsdata er nå den varen som stiger raskest i verdi på verdens børser, og datasettene kjøpes og selges av spesialiserte datameglere. Høyest i kurs står de dataene som medfører de sikreste prediksjonene, og dermed de største påvirkningsmulighetene.
Når valgkampene blir stadig mer show-preget og partiprogrammene blir formulert i et ugjennomtrengelig språk, vil politiske valg i økende grad dreie seg om følelsesvalg. Dermed kan man spørre seg om den omfattende innsamlingen av persondata kan bety en trussel for demokratiet slik det praktiseres i dag, da analyser av brukerdata kan gi indikasjoner på hvilke personer som vil være lettest å påvirke med en type valgkampmateriell – slik det på sett og vis var tilfelle med Cambridge Analytica-saken.
Målet med årets julekalender er å spre kunnskap og gi rom for refleksjon om stordata, overvåkningskapitalisme og kunstig intelligens på en pedagogisk, humoristisk og anskueliggjørende måte.
Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.
Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.
Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)
