Anarkonihilisme og kjemisk behandling av tredje verdensproblemer

Bokomtale av «En riktig stygg bok» og «Ute» av Einar Stenseng

Tekst Madhill

Bøkene til Stenseng er ikke hverdagskost i norsk skjønnlitteratur. Menyen består nemlig i all hovedsak av alkoholmisbruk, daglig inntak av ulovlige rusmidler og ubeskyttet gruppesex. Det hele iscenesatt med utsnitt fra et Oslo-kontinentalt kultur- og uteliv i ulike stadier av sin dekadanse. Om du sliter med rusproblemer, relasjonsproblemer og en generell livssmerte er kanskje ikke dette bøkene for deg, eller er de nettopp det?

Stenseng skal ikke anklages for å skjønnmale det hverdagslige «kunstnerlivet» til karakterene, men innholdet kan heller ikke beskrives som direkte oppbyggelig. Dette er med andre ord ikke bøker du gir i konfirmasjonspresang. Men la oss se bak den grenseoverskridende livsstilen beskrevet i bøkene.
Som forfatter er Stenseng intet annet enn en perfeksjonist som lar tekstene ose av litterær selvsikkerhet, men også vilje og evne til å eksperimentere.

Et av hans absolutt mest geniale grep er bruken av fortellerstemmen, eller perspektivet du som leser må forholde deg til. Her inntar Stenseng rollen på en aktiv og underholdene måte, noe som til dels løfter bøkene opp på et gapskrattende nivå.
Kort fortalt fører forfatteren en dialog med leseren (deg) om hvordan det egentlig går med disse stakkars personlighetene han beskriver. Stenseng slipper oss inn bak kulissene og hjelper oss å reflektere over karakterenes tanker, følelser og motivasjon. En ganske herlig opplevelse i en ellers beksvart tragikomedie over voksenlivets underfundigheter.

Om du er «rusglad» eller ikke, flyter begge bøkene over av godt språk og intelligente formuleringer som gjør, i hvert fall den første, til en gru-glede å lese. Begge er litterær gatemat for de som liker sosialrealistiske beskrivelser av livet på kanten av stupet.

Dig in!