Astrid Meland er ung og vakker og velstelt og journalist i VG. Astrid Meland liker ofte ikke debattprogrammer og reality og synes Dagsavisen er så kjedelig at hun konsekvent nekter å lese den.
FOTO: FRODE HANSEN/VG
Hun synes det blir litt upersonlig med de samme kjedebutikkene i alle bykjerner men Astrid Meland mener at
«Å få Starbucks, HM og Espresso House i nabolaget er bedre enn dop og brune buler.«
For i Astrid Melands verden er alle som går på brune puber narkomane som minner alle som er Astrid Meland på at det finnes mennesker som ikke er som Astrid Meland. At den brune bula faktisk er livsnerven i noens liv er utenfor Astrid Melands horisont. Hvor disse menneskene eventuelt skal begynne å vanke er uinteressant for Astrid Meland. For i Astrid Meland sine øyne er ikke disse menneskene relevante mennesker men organisk søppel. Astrid Meland skjønner ikke at alle ikke er som Astrid Meland. Pene i tøylet, hvitvin på terrassen; i det minste en vinbar eller en restaurant med en kyndig kelner som anbefaler en passende vin til maten. Mens man tjener penger på stigende boligpriser.
Hvis dere synes jeg er litt slem mot Astrid Meland les linken under og døm sjøl.
https://www.vg.no/nyheter/meninger/starbucks/en-kopp-kjedekaffe-takk/a/23638738/
(En bydel som roper på gentrifisering og en hær av astrider: «Tøyen. . bydelen med sine kommunale boliger, metadonutdeling, dopsalg, psykiatrisk akuttilbud, flyktningmottak, avrusning, studentblokker og høy innvandrerandel…»)
