Tekst Sigrid Løvlie Illustrasjoner Redaksjonen
På et teoretisk nivå har vi all kunnskapen vi trenger for å skape en rettferdig verden hvor alle menneskers basisbehov er møtt uten at det går på bekostning av natur og klima. Men på det praktiske nivået kan det virke helt håpløst.
Sagene Bærekraftsverksted ble gjennomført 14. til 16. mars i regi av Torggata Blad og Foreningen ROBUST. Sammen brukte vi helgen på å kartlegge kjennetegn ved vår samtid, erkjenne hvorfor endring er vanskelig å få til, og mest av alt trene fantasimuskler for å bli bedre på å se for oss et samfunn vi gleder oss til å leve i!
Når vi snakker om samfunnsendring er samtalen ofte negativt ladet og kan stagnere i tomrommet mellom nåtidens hinder og fremtidens radikale endringsbehov. Vi vet at endring trengs, og vi vet hva som er galt med samfunnet i dag, men vi sliter ofte med å forstå hva som skal knytte vår tid sammen med en fremtid der samfunnet har utviklet seg i en sunn retning.
I vår samtid er klimaangst og avmaktsfølelse nesten normen. Ordet fremtid har ofte en mørk sky over seg. Vi vet ikke hvordan den kommer til å bli, og vi mates i stor grad med skremsel og grusomme spådommer. Krisene vi lever med er allerede mange, og køen av kriser som «skal komme» kan virke endeløs. I dette triste narrativet er det vanskelig, men veldig nødvendig å være positiv, fordi vi mennesker liker å vite hva vi går til: Vi trenger klare visjoner for å utvikle oss i ønsket retning. Det ville være for trist om vi alle nå ble enige om å gi opp alt håp og regne med at verden skal gå under om ikke lenge. For å motarbeide dette – uansett hvor naivt det kan virke – må vi dyrke alternativene som styrer samfunnet dit vi vil. Ved å se for oss, bygge innhold og troverdighet til helt konkrete deler av et fremtidssamfunn vi gleder oss til, kan vi sakte, men sikkert endre vårt negative narrativ. Steg for steg kan vi arbeide i endringsprosessene ved å ta ett prosjekt om gangen: Hvis et samfunn uten ulikhet skal bli mainstream, hva må skje først? Hvis alle topplederes første prioritering skal være å verne natur, hva må de lære om i skolen som barn? Hvis fattigdom skal utryddes nasjonalt, hvilke endringer trenger matsystemet vårt?
Tilbake til fremtiden
Se for dere at menneskeheten er en liten flokk på det første trappetrinnet: Herfra er det vanskelig å se toppen av trappen – fremtiden. Backcasting er en metode for å koble fremtidsvisjoner til vår tid. Når vi står her, i vår tid, er det vanskelig å vite hva «alle trinnene» inn i fremtiden består av.
Hvis vi derimot begynner på toppen med et ønsket fremtidsscenario, har vi mye bedre utsikt. Herfra kan vi planlegge og forstå hva samfunnet bestod av på trinnet før, trinnet før det og trinnet før det. Når vi får kjennskap til ett og ett steg tilbake til vår tid, vil hele endringsprosessen virke mer gjennomførbar fordi vi vet hva det første steget vil være i retning av utopien.
Fantasi for fremtiden
Under Bærekraftsverkstedet jobbet vi oss gjennom ni ulike øvelser: tre øvelser for økt fantasi og forestillingsevne; tre øvelser for takknemlighet og tilstedeværelse; og fire arbeidsgrupper for videre mobilisering.
Hoveddelen av Sagene Bærekraftsverksted var dedikert til noe vi sjeldent bruker tid på: Å trene fantasi og forestillingsevne for nye normer og paradigmer. Alle store samfunnsendringer har på et tidspunkt virket helt usannsynlige for noen. Ved å praktisere forestillingsaktivisme trener vi fantasien og forsterker forestillingsevnen for en positiv fremtid. Praksisen inviterer til å utvide forståelsen av hva som kan oppfattes som normalt. Med den utvidede forståelsen av en ny normal blir det lettere å skape de nye løsningene og planlegge iverksettende tiltak mot den nye normalen.
Vi kan tvinge hjernen til å se for seg helt nye ting ved å sette sammen to eksisterende ting fra vår tid. Slik presser vi fantasien vår ut i ytterkantene av vår normal. Hva er et solidaritetsbatteri? En velferdsdeler? En aldersstrikk? Svaret på dette var det opp til oppfinneren å forklare for resten av gruppen. Ved å fortelle konteksten rundt den nye tingen og hva som har skjedd i samfunnet som gjør at denne tingen finnes og hva den brukes til, bygget vi flere titalls fremtidsbilder fra en fremtid vi gleder oss til heller enn gruer oss til.
Etter verkstedets første øvelse, ble deltakerne bedt om å lage artefakter fra en ukjent fremtid, som forteller om og representerer et samfunn hvor et aspekt ved dagens samfunn har forandret seg. Artefakter kan beskrives som kulturobjekter og er materielle representanter for en samtid. Tingene vi bruker i nåtiden, fortiden og fremtiden forteller hvordan mennesker har levd og hva som har vært viktig for oss gjennom ulike deler av historien. Ved å lage artefakter fra fremtiden, og beskrive konteksten rundt disse tingene, bygges vår fantasi og forestilling om hva fremtiden kan inneholde.
Mot slutten av Bærekraftsverkstedet gikk vi sammen i mindre grupper og tok fatt i konkrete arbeidsoppgaver for mobilisering og endring. De kreative øvelsene gjorde at forslagene til løsninger kom lett.
En av gruppene jobber for rewilding i Oslo og omegn, der det hentes inn fagkunnskap fra botanikere ved UiO, og som skal spre informasjon til bydelens befolkning om rewildingens (naturtilbakeføringens)betydning for natur, biomangfold, luftkvalitet med mer.
En annen gruppe skal samarbeide med Naturvernforbundet om å legge press på politikere for å framskynde muligheten for å plante ut blåskjell som kan hjelpe til med å rense Oslofjorden. Blåskjell har en enorm vannrensingskapasitet, men til tross for at blåskjellene tilhører fjordens naturlige fauna, finnes det reguleringer som hindrer dette viktige arbeidet – i motsetning til dispensasjoner som stadig gis til de som får forurense fjorden.
En tredje gruppe skal samarbeide med Smultringnettverket Norge og NMBU for å tilby gratis tilgang (ved å videostrømme) til den Internasjonale konferansen for Økologisk Økonomi og Vekstfri utvikling som holdes ved UiO i slutten av juni. Konferansen vil ta opp en rekke viktige temaer innenfor samspillet mellom natur og mennesker, men deltakeravgiften på rundt 3000 kr leder til at mange ikke kan delta. Konferansens forlengelse i Sagene Kunstsmies lokaler vil også bli en sosial møteplass for ikke-akademikere som er interessert i fagfeltet og samfunnets sunne utvikling.
En fjerde gruppe skal utarbeide forslag til hvordan Sagene Bærekraftsverksted kan videreføres og kanskje arrangeres igjen en helg i oktober. Engasjementet var stort for å etablere et fast møtested hvor deltagere og andre kan møtes for samtale, aktivisme og arbeidsmøter, særlig i tiden frem mot valget.
Hvordan formes din visjon for fremtiden av de narrativene mediene gir deg? Av dine egne indre tanker? Og av samfunnsdebatten? Vi gleder oss til å føre dette arbeidet videre sammen!
«Dypt transformativt og kraftgivende. Med et alvorlig tema, men kursopplegget var utformet slik at det ga empowerment, styrke og positiv kraft. Det var også supre «kursholdere», kunnskapsrike, kreative, fine mennesker.»
– Deltaker ved Bærekraftsverkstedet
Følg prosjektet på https://torggatablad.no/baerekraftsverksted/
