Krigen var over. Fascismen var beseira. Vi hadde vinni. Aldri mer 9. april. Den nakne flaggstanga ble kledd i rødt hvitt og blått, og vi gjenreiste landet med god hjelp fra onkel Marshall i Amerika.
Tekst: Stein Holte Foto: Redaksjonen
På 60-tallet hadde vi og Vest-Europa skapt den beste styringsformen menneskeheten hittil har fått til: Det nordiske sosialdemokratiet.
Så fant vi olje og stemte nei til EU. To ganger.
Nå er fredsnasjonen Norge en krigshisser anført av sønnen til en av de mest decente sosialdemokratiske ministerne vi har hatt. Vi er sausa inn i EU via EØS og vi er ivrig i ferd med å snikinnføre fascismen på nytt.
Hva skjedde?
Som så alt for ofte var veien til helvete brolagt med gode intensjoner.
FN skulle hindre krig i hele verden. NATO, som vi ble snikinnmeldt i, skulle beskytte oss mot våre nylig allierte, russerne. Og da EU begynte som en kullunion på femtitallet, skulle dette også bidra til å hindre krig.
Og marshallhjelpen skulle få oss på fote økonomisk.
Sosialdemokratiet ble altså finansiert av det alt annet en sosialdemokratiske USA.
Og da sier det seg sjøl.
Kommunistjakt, markedsøkonomi, overvåkning og krigshissing. Alt importert fra vår snille onkel.
De lurte oss. For å si det mildt. Og i tillegg: oljen og snikinnmeldinga i EU.
Så enkelt og tragisk er det altså.
Atter en gang står flaggstangen naken.
