Frankrike feirer i dag Bastillens fall, alt mens Troikaen nå omformer unionen til et gigantisk gjeldsgulag. De første til å befolke denne triste utgaven av unionens framtid er grekerne, dvs de av grekerne som ikke har begge beina planta innenfor den lille greske finanseliten. Det burde gi et islett av dårlig stemning på Place de la Concord og andre torg hvor franskmenn i dag feirer sine forfedres opprør mot eneveldet. Samtidig glir unionen tilsynelatende inn i et dystert aftenland hvor europeerne blir redusert til livegne treller, uten velferds- eller politiske rettigheter vi i dag tar for gitt, under industri- og finanskommisjonens eneveldige diktat.
Dette er en sannsynlig utvikling dersom ikke Troikaens herjinger og overtramp blir møtt med en samlet venstreopposisjon og et sterkt tilstedeværende og aktiv arbeidstakermobilisering. Også her i lille annerledes-norge burde gatene og mediaflatene fylles med krav om norsk støtte til Hellas og protester mot Troikaen , for en demokratisering av unionen. Hvorfor? Fordi små nasjoner burde stå sammen mot herjingene til store globale foretak, derfor. Til og med formannen i Europarådet, hr. Torbjørn Jagland har tatt til orde for støtte til Hellas og spesielt utfordret Norge på dette. Regjeringen har såvidt jeg har registrert ikke kommentert Jaglands utspill. Tvertimot gir Solberg&co uttrykk for våte drømmer om å få være med på det råkjøret mot unionens mindre solvente medlemsstater som Troikaen nå legger opp til. Vår blå-blå regjering er ikke fornøyde med å lede en liten nasjon, de vil i kraft av sine økonomiske muskler bli en del av den globale overklassen av kreditorer.
Den ovennevnte formann i Europarådet har vel formodentlig en stille disputt med seg selv i disse dager, da han jo også personlig har overrakt Nobels Fredspris til den organisasjonen som nå feiler så ettertrykkelig i forhold til enhver ide om fred, frihet og samhold innen det europeiske. Som den greske mannen i gata sa det: Dette er ikke en union, det er en ulveflokk.
Det vi er vitne til i den greske tragedien er et væpna ran på åpen gate og høylys dag, i statsformat og sakte kino. Den greske finanseliten og Goldman Sachs har tatt ut de beste stykkene, nå er det opp til Troikaen å plukke så mye som mulig ut av restene. Ofrene i dette ranet er greske menn, kvinner og barn uten finansportefølje. Arbeidstakere, smånæringsdrivende, pensjonister, folk generelt, dømt til å betale for elitens rovslakt. Rettferdigheten i dette må man være EU-kommisjonær for å se.
Grekerne har ikke «brakt dette på seg selv» slik den offisielle EU-spinnen sier, det er som å si at en befolkning når som helst kan stoppe sin valgte regjering fra å gjøre en dårlig avtale, eller reversere denne i etterkant. Oppdatering: Det langt i fra perfekte europeiske demokratiet funker ikke slik. Har man gjort en avtale med djevelen vil en få med djevelens advokater å gjøre når en vil reforhandle. Det er dette Tsipras & co nå sliter med i forsvaret av det greske Nei, dette modige steget som for et øyeblikk tente et håp om en annen union, et folkenes frie europa hvor den i dag eneveldige Kommisjonen ville måtte prøve sine ønsker og interesser for kongress og parlament.
