I del 1 omtalte jeg boken «Mafia i Norge» av Stein Morten Lier som ved hjelp krimjournalistiske metoder har skrevet en lettlest og informativ bok. Boken «Korrupsjon, mekanismer og mottiltak» av Tina Søreide er en faglitterær og akademisk bok rettet mot studenter, byråkrater og bedriftsledere.
Søreide hever blikket opp fra organisert kriminalitet slik den beskrives i «Mafia i Norge» og ser i stedet nærmere på samfunnsstrukturer, psykologiske mekanismer og menneskelig adferd for å forklare korrupsjon. Søreide er opptatt av begrepsavklaringer, klassifiseringer og forskningsmetoder for å lettere kunne analysere omfanget av og mulige effektive tiltak for å begrense korrupsjon.
Boken greier å holde den akademiske tilnærmingen levende med henvisninger til konkrete korrupsjonssaker som vannverkssaken på Nedre Romerike, Statoil-saken i Angola, BAE-saken i England og eksempler fra Kina, Taiwan og Mexico. Man forstår tidlig i boken at korrupsjon forekommer i mange varianter og at land og befolkninger har forskjellige oppfatninger av hva korrupsjon er. Dette gjør det vanskelig å kartlegge omfanget og gjøre komparative analyser av korrupsjon.
Bokens hendige ordliste gir en oversikt over de mange former for korrupsjon som forekommer; fasiliteringspenger, politisk korrupsjon, anbudskorrupsjon, kø-korrupsjon, utpressing, underslag, kickbacks, rent-seeking og generell privat kontroll over statlige reguleringer (lobbyvirksomhet) har alle forskjellige kjennetegn og mekanismer. Konkurransetilsynet og Økokrim er spydspissene inn mot disse formene for kriminalitet.
En av de store utfordringene ved forskning på korrupsjon er at aktørene naturligvis ønsker å holde aktiviteten skjult. Spørreundersøkelse både i statlige og private organisasjoner samt i befolkningen generelt vil gi stor feilmargin da løgn og forskjellig oppfatning av korrupsjon vil være utbredt. Antallet saker i media sier bare noe om saker som er avslørt men gir liten indikasjon på utbredelse. Søreide innrømmer at datagrunnlaget innen korrupsjonsforskning er av varierende pålitelighet og at man skal være forsiktig med å trekke enkle slutninger.
Søreide viser til en rekke dedikerte organisasjoner som forsker på korrupsjon. FNsConvention against Corruption, Verdensbanken, Transparancy International,Global Integrity, Global Financial Integrity, Control Risk samt tradisjonelle konsulentfirma som PWC og yttringsfrihetsforkjempere som Reporters Without Borders ønsker alle å kartlegge omfanget, forstå mekanismene og foreslå effektive mottiltak mot korrupsjon.
Bokens mest interessant del omhandler teorier som ønsker å forklare individers tilbøyelighet for å begå korrupsjon. Insentivteorier, prinsipal-agent-teorien, antagelsen om rasjonelle aktører (rasjonalitetsantagelsen) og evolusjonær psykologi brukes som forklaringsmodeller for hvorfor noen velger å berike seg på andres bekostning. Jeg skulle ønske Søreide kunne gå mer inn på de psykologiske mekanismer og sosiobiologiske forhold som kan forklare korrupsjon. Det er ikke mangel på historiske røtter for «korrupsjon» – gaver har vært en del av «diplomatiet» siden tidenes morgen.
Med bakgrunn i forskning og analyser foreslår Søreide metoder for å redusere korrupsjon gjennom «lønn» for å reduserer relativ betydning av svarte penger, «kontroll» ved stikkprøver og overvåkning og «reaksjon» gjennom tilstrekkelig avskrekkende strafferammer. Gjennom å endre på insentivene for korrupsjon; enten gjennom å reduserer fordelene ved korrupsjon eller øke risikoen for å bli avslørt gjennom strengere kontroll åpnes det for utilsiktede konsekvenser.
Mer kontroll kan føre til svekket tillit og selvstendighet hos ansatte. Høyere lønninger og bedre bonusordninger øker utgiftene uten av man kan vite om det reduserer korrupsjonsnivået. Hvis kostnaden ved mottiltakene overgår gevinsten ved redusert korrupsjon uteblir naturligvis den samfunnsmessige nytten. Slike og mange andre dilemmaer blir grundig belyst i boken til Søreide.
Innledningsvis i del 1 stilte jeg spørsmålet; er korrupsjon og mafia to sider av samme sak. Først i kapittel 6 «Organisasjoner involvert i korrupsjon» forklarer Søreide symbiosen mellom partene i korrupsjon, eks. kartellvirksomhet (prissamarbeid) og organisert kriminalitet. Noen ganger ønsker seriøse bedrifter å få andre til å gjøre det skitne arbeidet for å beholde markedsposisjoner. Bekjempelse av slike samarbeid mellom korrupt statsadministrasjon og mafia er tidkrevende og vanskelig. Uformelle avtaler som er inngått i høyeste hemmelighet er naturligvis vanskelig å avsløre.
At Norge kommer godt ut på korrupsjonsindekser bør ikke være en hvilepute for myndighetene. Vi har hatt flere grove korrupsjonssaker i Norge og disse gir bare en svak indikasjon på det reelle omfanget. Bare de siste ukene har vi sett korrupsjonsanklager mot leverandøren av nye redningshelikoptre og saken mot enkommunepolitiker i Bergen.
Boken til Søreide holder et gjennomgående meget høyt nivå som til tross for et komplekst tema er lettlest og uten unødvendig akademisk patos. Som utenforstående til det faglige miljøet blir boken til tider i overkant detaljert med blant annet matematiske ligninger for forhold som beskriver korrupsjon. Man trenger ikke være professor for å forstå hva korrupsjon er og denne boken gir deg et grundig innsyn i mekanismene til en skjulte verden av kyniske opportunister, grådige bedriftseiere og stilletiende myndigheter.
KORRUPSJON = MONOPOLMAKT + SKJØNNSMYNDIGHET – ANSVARLIGHET(Robert Klitgaard)
Kjøp «Korrupsjon, Mekanismer og mottiltak» av Tina Søreide fra Cappelen Damm.
Utgivelsesdato: 26.07.13
ISBN: 9788202413538
Antall sider: 248
Se også »-Norge er ingen stor pådriver mot korrupsjon» med intervju med Søreide iAftenposten.