Mange tror at beboere i kommunale boliger bor rimelig, men sannheten er at den kommunale boligsektoren er markedsbasert, slik som resten av det norske boligmarkedet er – til stor forskjell fra de fleste land vi liker å sammenligne oss med, der det offentlige har et rimelig boligtilbud til de som sliter – en såkalt skjermet sektor.
Tekst: Redaksjonen Illustrasjon: Anders Kvammen
Det er mange i de kommunale boligene i Oslo som ikke får bostøtte, og husleiene ligger mer eller mindre på samme nivå som på det private leiemarkedet – såkalt gjengs leie. Et av problemene med dette er at beboere i kommunale boliger defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet, og et ikke overraskende kjennetegn på denne gruppen er en sårbar økonomi med lav eller ingen inntekt. Husleia i den kommunale boligsektoren blir en fattigdomsfelle som motvirker den norske boligpolitiske modellen – eierlinja – fordi de aller færreste i kommunale boliger har mulighet til å spare penger. I realiteten er det ofte motsatt – husleiene er så høye sammenlignet med inntekten at beboere havner på supplerende sosialstønad for å få dekket inn leia. Et annet problem er at kommunen tar markedsleie for en boligmasse som har en standard langt under det man finner på markedet. Og husleia blir justert opp hvert tredje år i takt med stigningen i leiepriser på det private markedet, ofte med flere tusen kroner. Hvorfor hører man ikke om dette? En av grunnene er at mange beboere i kommunale gårder har gitt opp å protestere etter mange års undertrykking. Men nå skjer det ting i Oslo. Etter at en ny gruppe – de utviklingshemmede som bor i kommunale boliger – ble omfattet av ordningen med ”gjengs leie” og dermed fikk mangedoblet leien sin på kort tid, meldte en ressurssterk gruppe med pårørende seg på debatten, og det ble ramaskrik i kommentarfeltene. Til og med FrP kasta seg på og krevde at denne gruppen skulle slippe markedsleie, noe som er rett og rimelig med tanke på inntektsnivået i denne gruppen. Men hva med alle de andre som bor i kommunale boliger? Jo, Oslo kommune har bestemt at de skal gjennomgå hele ordningen med husleiefastsettelse i den kommunale boligsektoren på nytt. Og flere av partiene sier at de ønsker å slutte med gjengs leie i den kommunale boligsektoren, til og med Oslo Arbeiderparti har nylig vedtatt dette i sitt valgkamprogram. Så her ligger det muligheter.
Nå har beboerne selv kommet til orde og er med på å sette dagsorden. En stadig voksende gruppe kommunale beboere som kaller seg Boligopprøret har gått sammen om å lage en aksjon for å bedre forholdene i kommunale boliger. Ikke bare for å få lavere husleie, men også for å bo tryggere med lengre kontrakter, og for å få rett til å være med og bestemme gjennom representasjon i det kommunale boligforetakets styre. Torggata Blad gjengir her Boligopprørets manifest, og oppfordrer alle – både beboere i kommunale boliger og andre – om å gi sin støtte til aksjonsgruppen.
De finnes på sosiale medier og de dukker nok opp i mediebildet framover.
