Det er jo ikke noe mer å si om dette enn dommen, den er helt fin og vi er ferdige med saken, kan gå videre. Men uansett har dette vært en viktig tid i Norge og verden og denne kortskjeggprydete mannen er mer historisk enn Quisling. Dermed er dette vår vinkling for saka, pressens rolle i dette, skape helter, positive og negative, som Nordahl Griegs teaterstykke Atlanterhavet målbærer, denne idolisering i helter og skurker i verden er ut.
På en snurr er dette ståket, fokuset er ikke Breivik men det samfunnet som skapte ham, en vestkantsatanist, bifil, Knausgård har rett i kalle Breivik et homofilt problem, men det samfunnsnyttige i denne prosessen meg i mellom dreier seg om å forstå hvor dumme folk kan bli, de som har lest manifestet sier det er intellektuelt fullstendig usammenhengende, jeg vil si harry.
Norge på verdenskartet, ja og amen, jeg snakker på vegne av flere når jeg sier at de fleste er lei av saka og at Norges store aviser fortsatt gnåler nå er i slekt med at de mister salgstall, ren spekulasjon, Breivik er nå sperra inne for alltid og liker det sjæl.
