Carl Berners plass i oktober, nokså stille, etter min mening er dette sødmefylt og deilig, bilene sklir forbi, rundt dette krysset som har funnet sin endelige løsning. For å fortsette på dette, er det meg bekjent mange meninger om dette krysset, som er blitt en plass etter en plan med en del sjapper rundt, og det er trafikkert her, men det bekymrer ikke meg, ikke folk heller, mange steder i Oslo er det stor biltrafikk rett ved, som på Majorstua.
Jaget etter pølser er noe som ikke eksisterer, Seven Eleven her under Aktiv eiendomsmegling, Samson konditori i gamle Ringen kino, treff på Finnmarksgata, en flott autostrada ned til Munchmuseet, for brunst, så er det noe søplete her, og mye forurensning. Det regner nå.
At det var? Mennesker alle vegne, i samtale og ikke, skal man se dette eklatant, dreier det seg om kommunikasjonsforsøk hele veien og alltid, mennesket er et kommuniserende vesen.
Hæ? Hva sa du? nei, hørte ikke? Her er en type diskurs, et miljø, på Kaffekompaniet, en kaffebar nesten som en fin restaurant, rundt hjørnet Sverres kro, det storpolitiske her på hjemmeplan er vel ikke akkurat det som røsker i vingene i samtale, minnes Tyskland, hvor denne eliten er så langt fra folk som det bare går an, som i EU, det demokratiske underskudd, hjelp!
Folk lever, ordner seg, en saks og et papir der borte, en leksebok, en mobiltelefon, et virvar av forknytte følelser, det som skjer da er at man har dette som en minne, forbereder noen framstøt nå.
