Enhver bokutgivelse skulle hatt sin egen Ralph Zurmély, for hvem hadde vel kjent til Harmanges essay utenfor Frankrike om det ikke hadde vært for denne franske byråkratens fordømmende pekefinger?
Mest likte
Bøker
På sporet av kunst og politikk – et essay om noen tegneserier av Mazen Kerbaj Jeg kom over libaneseren Mazen...
Erlend Loe leser Harmanges essay på fransk og undrer seg over om boken vil bli oversatt til norsk.
epic.no sin egen forlagsdirektør, Stein Holte, har i lenger tid vært plaget og delvis forfulgt av en pågående og påståelig dikter som ikke kan ta et nei for et nei.
Hanne Herrman deler noen tanker om tittelen, oversettelsen og om hvordan essayet bærer karakter av å være et kampskrift.
En svært velskrevet, klok og hjerteskjærende selvbiografi som dessuten ender godt. Men, som forfatteren påpeker, er det ingen selvfølgelighet at det skulle ende slik.
En pedagogisk og ikke alt for dyster inngangsport til stordata- og KI-feltet som kan gi leseren en smule fotfeste før man evt. gir seg i kast med mer dystopiske utgivelser.
An uncanny journey across philosophy, psychology and Geotrauma.
Pauline Harmange slår i sitt essay et slag for misandrien (les: «mannehatet»), og argumenterer for at det for kvinner kan være både sunt og frigjørende å anerkjenne sin egen forakt for menn.
I Norge i dag hersker det en forestilling om at psykoterapi – i motsetning til medikamentell behandling – er fullstendig bivirkningsfri.
Roar Høstaker er professor i sosiologi og arbeider på ein genealogi av posthumanismen. Her ser han nærmare på den delen av kunstig intelligens som er kalla maskinlæring, eller læringsalgoritmar.
I vårt epos inntar den om-mye-og-mangt-menende Kjetil Rolness rollen som ikke-leseren og spiller den glimrende mens han fnyser indignert ved tastaturet.
