Bolig
Tyve beboere i Maridalsveien 128 blir kastet ut av hjemmene sine og spør seg: Hvordan kan det ha seg at beboere som stiller langt svakere økonomisk blir bedt om å garantere for en sum som er mellom 32 og 64 millioner kroner høyere enn det eiendomsinvestorene må ut med?
Denne teksten er en fly forbanna, kvisete tenåring som smeller igjen døra til jenterommet så det skrangler i vindusrutene.
Dagen før nasjonaldagen fikk jeg en kjip telefon. Huseier har solgt leiligheten jeg bor i for 3,2 mill.
Mange tror at beboere i kommunale boliger bor rimelig, men sannheten er at den kommunale boligsektoren er markedsbasert, slik som resten av det norske boligmarkedet er – til stor forskjell fra de fleste land vi liker å sammenligne oss med, der det offentlige har et rimelig boligtilbud til de som sliter – en såkalt skjermet sektor.
FN-konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slår fast at medlemslandene skal sørge for at innbyggerne har tilgang til blant annet mat, vann, utdannelse og bolig. Boligen skal blant annet være stor nok, sunn, og med et rimelig kostnadsnivå. Norge er tilslutta konvensjonen, men hva betyr egentlig det?
Er det norske boligeventyret i ferd med å gå mot sin avslutning, spørres det i denne kommentaren fra en av dem som aldri fikk sjansen til å delta i spillet.
Den uuttrettelige boligkampen mot Ivar Tollefsens eiendomsimperium og Oslo kommune.
OBOS-bladet nr. 9 2018 er et spennende temanummer om byutvikling. Torggata Blad anmelder magasinet og presenterer utsøkte smakebiter.
Det eneste gårdsrommet i oslo med egen ballbinge – løste en stor konflikt mellom innvandrerbarn i gården og eldre etniske norske – ballspill mot vegger og vinduer nederst i gården gav opprinnelig ekstremt mye støy.
Det startet med et krasj, finanskrasj, rundt skiftet mellom 18- og 19-hundretallet. Bankene gikk over ende, på grunn av et rykte, og mye av boligbyggingen stoppet opp.
