Har materien en iboende intelligens? Dette er et av spørsmålene Jadwiga Podowska reflekterer rundt i denne teksten. Hun ser tilbake på flere tiårs kunstnerisk praksis med digitale og analoge virkemidler, og setter dette i perspektiv med atomære mysterier.
Tekster
Mine skapelser, mine skapelser, hvorfor har dere forlatt meg?» ropte Herren i fortvilelse på TikTok da ingen enset ham. De hadde vist ham ut av Meta og YouTube. Selv ikke X lot ham vende tilbake.
Det er en smart strategi av myndighetene å holde hele folket opptatt med livsnødvendige gjøremål om de ønsker å kontrollere befolkningen og holde på makten. Men tenk på alle de menneskelige ressursene som heller kunne vært brukt til å utvikle et velfungerende samfunn!
En slukkøret keiser kom hjem til sitt slott.
Han var avkledd og utledd og gjort til en dott.
To usynlighetsvevere spant et komplott,
for så å bli borte med stort og med smått.
Det er akkurat som å høre dem snakke om havet foran forrige stortingsvalg, der blant andre fremskrittspartiet hadde sameksistens som et slags mål i stedet for å frede havområder så fisken fikk leve i fred.
ALDRI HAR JEG LYKTES, verken i kjærlighetslivet, i arbeidslivet eller i det frivillige organisasjonslivet. Det butter imot ved et hvert forsøk, det være seg om det bare er et utspill, om det bare er et forsøk ifra min side, eller om det har vært en kjær deltagelse over ti, tyve eller kanskje til og med tredve år.
Det pleide å være så mange formanende fingre, mine egne pekefingre som foreslo hvor jeg skulle gå, hva som var løsningen på alle mine problemer, og samfunnets, og jeg måtte redde det.
23. mai kl. 17 slippes Thale Husemoens diktsamling Vi skulle være i lyset på Teddy's Softbar i Brugata.
Thale Husemoen (1972–2024) var poet og kunstner livet igjennom. Hun levde for å dikte og diktet om å leve, både med vrangsiden ut og med øye for de små og store skjønnheter rundt seg.
Vi har ordet og legger det i
munnen
på fiskene i havet
og kaller dem
hjem
de tre: tro, håp og kanskje kjærlighet
Et mønster, et tegn, en gjenkjennelse å følge
innover, utover og innover igjen
Det er vanskelig å snakke om bærekraft,
Uten å dvele på historiens laft,
Det var først på 50-tallet at verden skjøt fart,
med eksponentiell vekst, mer bruk og kast
Minnet er så vondt at jeg fortrenger det nesten hele tiden, men av og til kommer det tilbake… Det er nærmere ti år siden. NRK hadde hatt en sak om en jente i Nord-Norge som hadde fått millionerstatning av kommunen fordi den ikke tok mangfoldige varsler på alvor og grep inn da hun ble utsatt for omfattende omsorgssvikt i barndommen.